Hva er immaterielle eiendeler balanseført verdi?

Immaterielle eiendeler balanseført verdi er den regnskapsmessige verdien av eiendeler som ikke har fysisk form, men som likevel har økonomisk verdi for et selskap. Eksempler inkluderer patenter, varemerker, lisenser, programvare og goodwill. I motsetning til maskiner og bygninger kan du ikke ta på disse eiendelene, men de kan være avgjørende for selskapets inntjening og konkurransefortrinn.

Balanseført verdi oppstår når selskapet aktiverer kostnadene knyttet til å anskaffe eller utvikle en immateriell eiendel, i stedet for å kostnadsføre dem med en gang. Dette gjøres i samsvar med regnskapsstandarder som IFRS (International Financial Reporting Standards) eller norsk regnskapsstandard (NRS). Verdien som føres i balansen, er normalt anskaffelseskost minus akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.

For investorer er balanseført verdi av immaterielle eiendeler et viktig tall, fordi det kan gi innsikt i selskapets usynlige verdier. Samtidig må man være klar over at denne verdien ikke nødvendigvis gjenspeiler markedsverdien. Et patent kan for eksempel være balanseført til utviklingskostnaden, men ha en helt annen verdi i en salgssituasjon.

Forstå immaterielle eiendeler balanseført verdi

For å forstå balanseført verdi av immaterielle eiendeler, må man først vite hva som kvalifiserer som en immateriell eiendel. Ifølge regnskapsstandardene må eiendelen være identifiserbar, det vil si at den kan skilles fra goodwill og kan selges, leies ut eller overføres separat. Videre må selskapet ha kontroll over eiendelen, slik at fremtidige økonomiske fordeler tilfaller selskapet. Til slutt må anskaffelseskostnaden kunne måles pålitelig.

Det er stor forskjell på ervervede og internt utviklede immaterielle eiendeler. Når et selskap kjøper en annen virksomhet, blir identifiserbare immaterielle eiendeler som patenter og kundelister balanseført til virkelig verdi. Internt utviklede eiendeler, som FoU-prosjekter eller internt skapte varemerker, kan bare balanseføres i svært begrensede tilfeller, fordi det er vanskelig å skille utviklingskostnadene fra andre driftskostnader.

Balanseført verdi reduseres over tid gjennom avskrivninger. Levetiden til en immateriell eiendel kan være bestemt (for eksempel et patent med 20 års varighet) eller ubestemt (for eksempel et varemerke). Ved ubestemt levetid avskrives eiendelen ikke, men den nedskrivningstestes årlig. Goodwill er et eksempel på en immateriell eiendel med ubestemt levetid som ikke avskrives, men som må testes for verdifall.

Hvordan fungerer immaterielle eiendeler balanseført verdi?

Prosessen med å balanseføre en immateriell eiendel starter med å identifisere en transaksjon eller intern utvikling som oppfyller kriteriene. Ved kjøp av en virksomhet må kjøpesummen fordeles på identifiserbare eiendeler og gjeld, inkludert immaterielle eiendeler. Overskuddet som ikke kan henføres til spesifikke eiendeler, blir goodwill. Denne fordelingen krever ofte takstmenn og komplekse verdsettelsesmodeller.

Når eiendelen er balanseført, følger selskapet en avskrivningsplan basert på forventet økonomisk levetid. For eksempel kan en programvarelisens med 5 års varighet avskrives lineært over 5 år. Dette betyr at balanseført verdi synker jevnt hvert år. Dersom det oppstår indikasjoner på verdifall, for eksempel ved teknologisk foreldelse eller svekket marked, må selskapet foreta en nedskrivningstest. Hvis eiendelens gjenvinnbare beløp er lavere enn balanseført verdi, må verdien skrives ned.

For investorer er det viktig å følge med på endringer i balanseført verdi av immaterielle eiendeler. Store nedskrivninger kan signalisere at tidligere oppkjøp ikke har gitt forventet avkastning. Omvendt kan økende balanseført verdi tyde på at selskapet investerer i fremtidig vekst. Men balanseført verdi alene sier lite; den må sees i sammenheng med selskapets inntjening, kontantstrøm og markedsverdi.

Historisk bakgrunn

Frem mot slutten av 1900-tallet var regnskapsføring av immaterielle eiendeler lite standardisert. Mange selskaper kostnadsførte alle utgifter til forskning og utvikling umiddelbart, noe som førte til at verdifulle eiendeler ikke ble synlige i balansen. Dette endret seg da internasjonale regnskapsstandarder som IAS 38 (Immaterielle eiendeler) ble innført på 2000-tallet. IFRS, som Norge har tatt i bruk for børsnoterte selskaper, stilte strengere krav til aktivering.

I Norge har regnskapsloven og Norsk Regnskapsstandard (NRS) egne regler for immaterielle eiendeler. Kommunale regnskaper har en enda snevrere definisjon, som kun omfatter kjøpte rettigheter. Utviklingen har gått mot mer detaljerte krav til identifisering og måling, spesielt i forbindelse med virksomhetsoppkjøp. Dette har gjort balanseført verdi mer relevant for investorer, men også mer kompleks.

Et eksempel på betydningen av historisk utvikling er behandlingen av goodwill. Før 2005 ble goodwill avskrevet over en periode, men etter innføringen av IFRS 3 (Virksomhetssammenslutninger) ble avskrivning erstattet med årlig nedskrivningstest. Dette førte til at mange selskaper fikk høyere balanseført goodwill, men også større risiko for plutselige nedskrivninger.

Praktisk eksempel

La oss se på Telenor, et av Norges største børsnoterte selskaper. I årsrapporten for 2023 oppga Telenor en balanseført verdi av immaterielle eiendeler på omtrent 44,7 milliarder kroner. Denne summen består hovedsakelig av goodwill fra oppkjøp (ca. 30 milliarder), lisenser for mobilnett (ca. 10 milliarder) og programvare (ca. 4 milliarder). Tabellen nedenfor viser en forenklet fordeling:

Type immateriell eiendelBalanseført verdi (milliarder NOK)Avskrivningsperiode
Goodwill30,0Ikke avskrives, nedskrivningstestes
Lisenser (frekvensrettigheter)10,010–20 år
Programvare4,03–5 år
Andre (patenter, varemerker)0,75–15 år
Sum44,7
Hvis vi ser på utviklingen over tid, kan vi tenke oss en graf som viser at Telenors balanseført verdi av immaterielle eiendeler økte betydelig etter oppkjøpet av djuice i 2016, men deretter flatet ut og ble redusert gjennom avskrivninger. En slik graf ville hatt år på x-aksen og balanseført verdi i milliarder på y-aksen, med en tydelig topp rundt 2017.

For investorer gir dette et bilde av hvor mye av selskapets balanse som er knyttet til usynlige verdier. Telenors markedsverdi var i 2023 rundt 150 milliarder kroner, så immaterielle eiendeler utgjorde omtrent 30 % av balanseverdien. Dette viser at selskapet er avhengig av lisenser og merkevarebygging for å generere inntekter.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Balanseført verdi av immaterielle eiendeler gir investorer et mer fullstendig bilde av selskapets ressurser. Uten aktivering ville viktige verdier som patenter og programvare vært usynlige. Det gir også mulighet til å sammenligne selskaper innen samme bransje, for eksempel teknologi- eller legemiddelsektoren, der immaterielle eiendeler ofte utgjør en stor del av verdien. Videre kan avskrivninger og nedskrivninger gi signaler om hvorvidt tidligere investeringer har vært lønnsomme.

Ulemper: Balanseført verdi er i stor grad basert på historiske kostnader og subjektive vurderinger. To selskaper med like patenter kan ha helt ulik balanseført verdi avhengig av når patentet ble utviklet eller kjøpt. I tillegg kan nedskrivningstester være komplekse og åpne for tolkning, noe som gir rom for kreativ regnskapsføring. For investorer kan det være vanskelig å vurdere om balanseført verdi er realistisk, spesielt når det gjelder goodwill.

En annen ulempe er at internt utviklede immaterielle eiendeler ofte ikke blir balanseført. Dette betyr at selskaper som investerer tungt i egen forskning, kan fremstå som mindre verdifulle i regnskapet sammenlignet med selskaper som har kjøpt seg til teknologi. Dette kan føre til feilprising i aksjemarkedet hvis investorer ikke justerer for dette.

Vanlige misforståelser

Mange tror at balanseført verdi av immaterielle eiendeler er det samme som markedsverdien. Det er feil. Balanseført verdi er et regnskapstall basert på anskaffelseskost og avskrivninger, mens markedsverdien bestemmes av tilbud og etterspørsel. Et patent kan være balanseført til 10 millioner kroner, men ha en markedsverdi på 100 millioner dersom det er svært ettertraktet.

En annen misforståelse er at alle immaterielle verdier finnes i balansen. Som nevnt blir internt utviklede merkevarer, kundelister og kompetanse sjelden balanseført. Derfor kan et selskap som Coca-Cola ha en enorm merkevareverdi, men i balansen står den kanskje bare som en liten post. Investorer må derfor se utover regnskapet for å fange opp slike verdier.

En tredje misforståelse er at goodwill alltid er et positivt tegn. Goodwill oppstår når et selskap betaler mer enn virkelig verdi for en annen virksomhet. Hvis oppkjøpet ikke gir forventede synergier, kan goodwill senere måtte skrives ned, noe som reduserer egenkapitalen og kan sende negative signaler til markedet. Derfor bør investorer alltid vurdere om goodwillen er forsvarlig.

Oppsummering

Immaterielle eiendeler balanseført verdi er et sentralt regnskapstall som viser den regnskapsmessige verdien av et selskaps ikke-fysiske eiendeler. For investorer gir det innsikt i selskapets investeringer i patenter, varemerker, lisenser og goodwill, men det må tolkes med forsiktighet. Balanseført verdi er ikke markedsverdi, og den påvirkes av regnskapsregler og subjektive vurderinger.

Nøkkelen til å bruke dette tallet i investeringsanalyse er å forstå forskjellen mellom ervervede og internt utviklede eiendeler, samt å følge med på avskrivninger og nedskrivninger. Sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, resultat og kontantstrøm, kan balanseført verdi av immaterielle eiendeler bidra til en mer helhetlig vurdering av selskapets verdi.

Husk at regnskapet er et historisk dokument, og fremtidige verdier kan avvike betydelig. En grundig analyse av selskapets forretningsmodell og konkurransefortrinn er derfor avgjørende for å vurdere om de immaterielle eiendelene virkelig er så verdifulle som balansen antyder.