Hva er utsatt skattefordel (deferred tax asset) i IAS 12?

Hva er IAS 12 utsatt skattefordel?

IAS 12 er den internasjonale regnskapsstandarden for inntektsskatter, og den definerer hvordan selskaper skal regnskapsføre både løpende og utsatt skatt. Utsatt skattefordel (deferred tax asset) er en av de sentrale postene i denne standarden. Kort fortalt er det en eiendel som representerer fremtidige skattebesparelser som selskapet forventer å realisere. Den oppstår når det er en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig verdi og skattemessig verdi av eiendeler eller gjeld, eller når selskapet har fremførbare underskudd som kan trekkes fra i fremtidig skattepliktig inntekt.

For investorer er utsatt skattefordel viktig fordi den påvirker selskapets balanse og fremtidige skattekostnad. En høy utsatt skattefordel kan virke positivt, men den må vurderes kritisk: Hvis selskapet ikke klarer å generere nok skattepliktig inntekt i fremtiden, må fordelen nedskrives. IAS 12 stiller derfor strenge krav til at ledelsen må dokumentere sannsynligheten for fremtidig inntjening før fordelen balanseføres.

I praksis ser vi utsatt skattefordel ofte i selskaper som har hatt store underskudd, for eksempel oppstartsselskaper eller selskaper i omstilling. Et norsk eksempel er et teknologiselskap som har investert tungt i forskning og utvikling, og dermed har store regnskapsmessige underskudd som kan fremføres mot fremtidig overskudd.

Forstå IAS 12 utsatt skattefordel

For å forstå utsatt skattefordel må man først skille mellom regnskapsmessig resultat og skattemessig resultat. Regnskapsmessig resultat er det selskapet rapporterer til aksjonærene basert på regnskapsstandarder som IFRS. Skattemessig resultat er det som danner grunnlag for skatteberegningen, og dette beregnes etter skattereglene i landet selskapet er hjemmehørende i. Forskjellene mellom disse to størrelsene kalles midlertidige forskjeller, og det er disse som gir opphav til utsatt skatt.

Utsatt skattefordel oppstår når den midlertidige forskjellen fører til at selskapet har betalt mer skatt enn det regnskapsmessige resultatet skulle tilsi, eller når det har fremførbare skattemessige underskudd. Et klassisk eksempel er avskrivninger: Et selskap kan avskrive en maskin raskere skattemessig enn regnskapsmessig. I de første årene blir da skattekostnaden lavere enn regnskapsmessig avskrivning, men senere snur det. I starten oppstår en utsatt skatteforpliktelse, men hvis forholdet er motsatt (regnskapsmessig avskrivning raskere enn skattemessig), oppstår en utsatt skattefordel.

For investorer er det viktig å forstå at utsatt skattefordel ikke er kontanter i banken, men en forventning om lavere skatt i fremtiden. Verdien avhenger av selskapets evne til å tjene penger. Hvis et selskap har en stor utsatt skattefordel, men samtidig har svak inntjening og usikre fremtidsutsikter, kan det være et rødt flagg. Derfor bør du alltid lese noteopplysningene i årsregnskapet for å se ledelsens vurdering av realiserbarheten.

Hvordan fungerer IAS 12 utsatt skattefordel?

Mekanismen bak utsatt skattefordel kan best forklares med et enkelt eksempel. Et norsk selskap har i år et regnskapsmessig underskudd på 1 000 000 NOK. Skattesatsen er 22 %. Selskapet kan fremføre underskuddet og redusere fremtidig skatt. Den potensielle skattebesparelsen er 1 000 000 × 22 % = 220 000 NOK. Dette beløpet kan føres opp som en utsatt skattefordel i balansen, forutsatt at ledelsen vurderer det som sannsynlig at selskapet vil tjene nok penger i fremtiden til å utnytte underskuddet.

Regnskapsføringen skjer ved at selskapet debiterer (øker) utsatt skattefordel og krediterer (reduserer) skattekostnaden i resultatregnskapet. Dermed reduseres årets skattekostnad, og nettoresultatet blir bedre enn det ellers ville vært. Dette er en ren regnskapsmessig effekt – kontantstrømmen påvirkes ikke før selskapet faktisk sparer skatt i fremtiden.

Hvis selskapet senere går med overskudd, reverseres fordelen gradvis. For eksempel, hvis selskapet neste år har et skattemessig overskudd på 500 000 NOK, kan det bruke 500 000 av det fremførbare underskuddet. Da reduseres utsatt skattefordel med 500 000 × 22 % = 110 000 NOK, og skattekostnaden øker tilsvarende. Slik sikrer IAS 12 at skattekostnaden i regnskapet gjenspeiler den underliggende økonomiske realiteten over tid.

Historisk bakgrunn

IAS 12 ble først utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) i 1996, og har siden blitt revidert flere ganger. Standarden erstattet en tidligere versjon som var mindre detaljert. Formålet var å skape en mer konsistent og transparent behandling av inntektsskatter på tvers av land, slik at investorer lettere kunne sammenligne regnskaper fra ulike selskaper.

En viktig milepæl var endringen i 2010, der IASB presiserte at utsatt skattefordel bare skal balanseføres dersom det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattepliktig inntekt. Dette strammet inn praksis, spesielt for selskaper med store underskudd. I 2023 kom det ytterligere presiseringer knyttet til enkelttransaksjoner (amendments to IAS 12), som påvirker hvordan utsatt skatt beregnes ved leieavtaler og avhendingsforpliktelser.

For norske selskaper har overgangen til IFRS for børsnoterte selskaper i 2005 vært avgjørende. Før dette brukte de fleste norske selskaper norsk regnskapsstandard (NRS), som hadde lignende, men ikke identiske regler. I dag er IAS 12 obligatorisk for alle selskaper notert på Oslo Børs, mens ikke-børsnoterte ofte følger NRS (spesielt NRS 7) som i stor grad er harmonisert med IAS 12.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Tech AS», som utvikler programvare. I 2023 hadde selskapet et regnskapsmessig underskudd på 5 000 000 NOK på grunn av høye utviklingskostnader. Skattesatsen i Norge var 22 %. Selskapet har ingen andre midlertidige forskjeller. Ledelsen vurderer at det er sannsynlig at selskapet vil generere overskudd innen tre år basert på en solid ordrebok.

Beregning av utsatt skattefordel:

• Fremførbart underskudd: 5 000 000 NOK
• Skattesats: 22 %
• Utsatt skattefordel: 5 000 000 × 22 % = 1 100 000 NOK

I balansen for 2023 fører Nordic Tech AS opp 1 100 000 NOK som utsatt skattefordel. I resultatregnskapet reduseres skattekostnaden med samme beløp, noe som forbedrer nettoresultatet. Noten til regnskapet må inneholde en beskrivelse av vurderingen og forutsetningene.

I 2024 går selskapet med overskudd på 2 000 000 NOK skattemessig. Det bruker 2 000 000 av det fremførbare underskuddet. Da reverseres deler av fordelen:

• Reduksjon i utsatt skattefordel: 2 000 000 × 22 % = 440 000 NOK
• Ny utsatt skattefordel: 1 100 000 - 440 000 = 660 000 NOK

Skattekostnaden i 2024 øker med 440 000 NOK, men selskapet betaler faktisk ingen skatt fordi underskuddet utligner overskuddet. Slik fungerer mekanismen.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Gir et mer rettvisende bilde av selskapets fremtidige skattebyrde.
• Kan indikere at selskapet har investert tungt og forventer vekst (for eksempel ved store underskudd i oppstartsfasen).
• Reduserer fremtidig skattekostnad, noe som kan øke fremtidig kontantstrøm og aksjeverdi.

Ulemper og risikoer:

• Avhenger av subjektive vurderinger; ledelsen kan være for optimistisk om fremtidig inntjening.
• Kan skjule dårlig underliggende drift hvis selskapet kontinuerlig balansefører store fordeler uten å realisere dem.
• Endringer i skattesatser kan føre til store engangseffekter (både positive og negative).
• For investorer som ikke leser notene, kan utsatt skattefordel gi et misvisende inntrykk av selskapets soliditet.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Utsatt skattefordel er det samme som penger i banken. Sannheten er at utsatt skattefordel er en regnskapsmessig post, ikke kontanter. Den representerer en forventet fremtidig skattebesparelse, men realiseringen avhenger av fremtidig inntjening.

Misforståelse 2: Utsatt skattefordel kan alltid balanseføres. Nei, IAS 12 krever at ledelsen vurderer sannsynligheten for fremtidig inntjening. Hvis det er tvil, skal fordelen ikke føres opp, eller den må nedskrives.

Misforståelse 3: Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse kan nettes fritt. De kan bare nettes dersom selskapet har juridisk rett til å motregne og intensjon om å gjøre det. I praksis presenteres de ofte separat i balansen.

Misforståelse 4: Stor utsatt skattefordel betyr at selskapet har lav skattekostnad. Det stemmer bare i perioden fordelen oppstår. Når fordelen reverseres, øker skattekostnaden. Investorer bør se på utviklingen over flere år.

Oppsummering

Utsatt skattefordel etter IAS 12 er en viktig, men ofte misforstått post i regnskapet. Den oppstår når selskapet har midlertidige forskjeller eller fremførbare underskudd som forventes å gi fremtidige skattebesparelser. For investorer er nøkkelen å vurdere kvaliteten på fordelen: Er det sannsynlig at selskapet vil tjene nok penger til å realisere den? Les alltid noteopplysningene og se på ledelsens forutsetninger.

I praksis ser vi utsatt skattefordel ofte i vekstselskaper, oljeselskaper med store investeringer, eller selskaper som har gjennomgått omstruktureringer. Husk at posten påvirker resultatet, men ikke kontantstrømmen før i fremtiden. Ved å forstå mekanismene bak utsatt skattefordel kan du som investor gjøre bedre analyser og unngå å bli lurt av regnskapsmessige justeringer.

En enkel oppsummering i tabell: