High yield security package – hva er det og hvordan fungerer det?

Hva er high yield security package?

Et high yield security package er en sammensatt investeringspakke som hovedsakelig består av verdipapirer med høy avkastning, typisk høyrenteobligasjoner. Disse obligasjonene blir ofte kalt "junk bonds" på folkemunne fordi de har lav kredittrating – vanligvis under BBB- fra Standard & Poor's eller tilsvarende fra andre ratingbyråer. Den lave ratingen reflekterer en høyere risiko for at utstederen ikke klarer å betale renter eller tilbakebetale lånet. For å kompensere investorene for denne risikoen, tilbyr disse obligasjonene en betydelig høyere rente enn tryggere alternativer som statsobligasjoner eller investeringsgrade obligasjoner.

Et high yield security package kan være strukturert som et fond, et børshandlet fond (ETF) eller et skreddersydd produkt fra en bank. I Norge er det mest vanlig å investere i slike pakker gjennom rentefond som spesialiserer seg på high yield obligasjoner. Disse fondene sprer risikoen ved å investere i mange forskjellige utstedere på tvers av bransjer og geografier. Pakken kan også inneholde andre høyavkastningspapirer som preferanseaksjer eller ansvarlige lån, men obligasjoner utgjør kjernen.

Forstå high yield security package

For å forstå high yield security packages må man først forstå sammenhengen mellom risiko og avkastning. Høyere avkastning krever at investoren aksepterer høyere risiko. I obligasjonsmarkedet måles risiko først og fremst gjennom kredittrating. Tabellen under viser hvordan ratingbyråene klassifiserer obligasjoner:

High yield security packages er derfor ikke en homogen gruppe. Noen pakker fokuserer på de "beste" high yield obligasjonene (nær investment grade), mens andre tar større risiko med lavere ratede obligasjoner. Det er viktig å undersøke hvilke kredittratinger pakken inneholder, og hvor godt diversifisert den er.

Hvordan fungerer high yield security package?

Når du investerer i et high yield security package, kjøper du en andel av en portefølje som forvaltes av et forvaltningsselskap. Forvalteren velger ut obligasjoner basert på en investeringsstrategi. Avkastningen din kommer fra to kilder: rentebetalingene (kupongene) som obligasjonene gir, og eventuell kursendring når du selger andelen din.

Hvis pakken er et aktivt forvaltet fond, betaler du et forvaltningshonorar som typisk ligger på 0,5-1,5% per år. Passivt forvaltede ETF-er har lavere kostnader. I Norge kan du kjøpe high yield obligasjonsfond gjennom banken eller en nettbasert plattform. Minimumsbeløpet er ofte lavt, for eksempel 1000 kroner.

Risikoen er at en eller flere av obligasjonene i pakken misligholder. Da faller verdien på den obligasjonen, og du kan tape deler av investeringen. Forvalteren prøver å minimere denne risikoen gjennom grundig kredittanalyse og spredning. I tillegg er det en likviditetsrisiko: i perioder med markedsuro kan det være vanskelig å selge andelen til en god pris.

Historisk bakgrunn

High yield obligasjoner har eksistert lenge, men markedet eksploderte på 1980-tallet i USA takket være investoren Michael Milken og firmaet Drexel Burnham Lambert. De viste at high yield obligasjoner kunne finansiere vekstselskaper og oppkjøp. I Norge har high yield markedet vokst gradvis, særlig etter årtusenskiftet. Mange norske olje- og shipping-selskaper har utstedt high yield obligasjoner for å finansiere ekspansjon.

Under finanskrisen i 2008 falt high yield obligasjoner kraftig i verdi, men mange kom sterkt tilbake i årene etter. I 2020, under pandemien, opplevde markedet igjen store svingninger. Norske investorer har fått øynene opp for high yield som en måte å øke avkastningen i et lavrentemiljø. Flere norske fond forvalter nå milliarder av kroner i high yield obligasjoner.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du investerer 100 000 kroner i et high yield obligasjonsfond med en årlig rente på 6%. Fondet inneholder obligasjoner fra 30 forskjellige selskaper, hovedsakelig norske og nordiske. Det første året får du 6 000 kroner i renteutbetalinger. Men i løpet av året går ett av selskapene konkurs, og verdien på den obligasjonen faller med 50%. Fordi obligasjonen utgjør 3% av fondet, taper fondet 1,5% i verdi. Netto avkastning blir da 6% - 1,5% = 4,5%, eller 4 500 kroner.

Sammenlign med en statsobligasjon som gir 2%: der får du 2 000 kroner uten risiko for tap. High yield-pakken ga høyere avkastning, men med risiko. Tabellen under viser ulike scenarioer:

Fordeler og ulemper

Fordeler med high yield security packages:

• Høyere løpende avkastning enn trygge obligasjoner.
• Diversifisering: pakken sprer risiko på mange utstedere.
• Potensial for kursstigning hvis kredittratingen til utstederne forbedres.
• Tilgjengelig for vanlige investorer gjennom fond.

Ulemper:

• Høy kredittrisiko: risiko for mislighold og tap av deler av investeringen.
• Høy volatilitet: kursene kan svinge mye, spesielt i økonomiske nedgangstider.
• Likviditetsrisiko: i krisetider kan det være vanskelig å selge.
• Valutarisiko hvis pakken inneholder utenlandske obligasjoner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at high yield security packages alltid gir høy avkastning. Sannheten er at avkastningen kan bli negativ hvis mange obligasjoner misligholder. En annen misforståelse er at de er like trygge som vanlige obligasjoner fordi de er "obligasjoner". High yield obligasjoner er mye nærmere aksjer når det gjelder risiko. En tredje misforståelse er at bare profesjonelle investorer kan investere i slike pakker. I dag kan de fleste kjøpe high yield obligasjonsfond via nettbanken.

Oppsummering

High yield security packages er en måte å oppnå høyere avkastning på sparepengene, men med høyere risiko. De består hovedsakelig av høyrenteobligasjoner med lav kredittrating. For norske investorer er det enklest å investere gjennom fond. Det er viktig å forstå risikoen og ikke sette for stor andel av porteføljen i slike papirer. Historisk har high yield gitt god avkastning over tid, men perioder med store fall må påregnes.