Hva er high yield-obligasjon make-whole call?

Hva er high yield-obligasjon make-whole call?

En high yield-obligasjon (også kalt høyrenteobligasjon eller junk bond) er en obligasjon utstedt av selskaper med lav kredittrating. Disse obligasjonene gir høyere rente for å kompensere for den økte risikoen for mislighold. En make-whole call er en spesiell type innløsningsklausul som ofte legges til i slike obligasjoner. Klausulen gir utsteder rett til å innløse obligasjonen før forfall, men til en pris som gjør investoren 'hel' – det vil si at investoren får kompensasjon for de fremtidige rentebetalingene han ellers ville ha mottatt.

Make-whole call skiller seg fra en vanlig call-klausul ved at innløsningsprisen ikke er fast (for eksempel 102 % av pålydende), men beregnes dynamisk basert på gjeldende markedsrenter. Målet er at investoren skal sitte igjen med samme økonomiske stilling som om obligasjonen hadde løpt til forfall. Dette gjør make-whole call spesielt attraktivt for investorer som ønsker forutsigbarhet, selv i et high yield-marked preget av høyere risiko.

For utstedere gir make-whole call en mulighet til å refinansiere gjelden dersom rentene faller, men til en kostnad som gjenspeiler investorens tapte avkastning. Dermed blir make-whole call et kompromiss mellom utsteders ønske om fleksibilitet og investorens behov for beskyttelse.

Forstå high yield-obligasjon make-whole call

For å forstå make-whole call må man først kjenne til vanlige call-klausuler i obligasjonsmarkedet. En tradisjonell call-klausul gir utsteder rett til å innløse obligasjonen til en forhåndsbestemt kurs, ofte til pari (100 %) eller med en liten premie. Dette kan være ugunstig for investoren dersom rentene har falt, fordi han da må reinvestere til lavere rente. I high yield-obligasjoner er dette særlig risikabelt fordi investoren har tatt høy kredittrisiko for å få høy avkastning.

Make-whole call løser dette problemet ved å beregne innløsningsprisen som nåverdien av alle gjenværende kontantstrømmer (kupongbetalinger og hovedstol) diskontert med en referanserente pluss en fast margin. Referanserenten er ofte en statsobligasjonsrente med tilsvarende løpetid, for eksempel 10-års norsk stat. Marginen (typisk 25–75 basispunkter) legges til for å kompensere for kredittrisiko og likviditet.

Resultatet er at investoren får en pris som er høyere enn pålydende når rentene har falt, og nærmere pålydende når rentene har steget. Dermed blir investoren kompensert for den tapte meravkastningen han ville hatt om obligasjonen fortsatte å løpe. Dette gjør make-whole call til et mer rettferdig instrument for begge parter sammenlignet med en tradisjonell call.

Hvordan fungerer high yield-obligasjon make-whole call?

Når en utsteder ønsker å kalle en obligasjon med make-whole call, må han først fastsette innløsningsprisen. Denne prisen beregnes ved å diskontere alle fremtidige kontantstrømmer (gjenstående kupongbetalinger og hovedstol ved forfall) tilbake til innløsningsdatoen. Diskonteringsrenten som brukes, er summen av en referanserente (for eksempel renten på en statsobligasjon med tilsvarende durasjon) og en fast margin spesifisert i obligasjonsavtalen.

Formelen for make-whole-beløpet er:

MV = Σ (C / (1+r)^t) + (Principal / (1+r)^T)

Her er:

• MV = make-whole-beløpet (innløsningsprisen)
• C = årlig kupongbetaling (i NOK)
• r = diskonteringsrente (referanserente + margin, uttrykt som desimal)
• t = antall år til hver enkelt kupongbetaling (kan være brøkdeler)
• T = antall år til forfall fra innløsningsdatoen
• Principal = pålydende verdi av obligasjonen

Det er viktig å merke seg at make-whole call ofte har en 'non-call'-periode i starten (for eksempel 3–5 år) hvor utsteder ikke kan kalle. Dette gir investoren en garantert periode med høy avkastning.