Hva er Sortino ratio for high yield-fond? – Forklart med norske eksempler

Hva er high yield-fond Sortino ratio?

Sortino ratio er et finansielt nøkkeltall som brukes til å måle risikojustert avkastning. Det skiller seg fra mer kjente mål som Sharpe ratio ved at det kun fokuserer på nedside-risikoen – altså risikoen for at avkastningen blir lavere enn et gitt mål, for eksempel den risikofrie renten. For high yield-fond, som investerer i obligasjoner med lav kredittrating (ofte kalt søppelobligasjoner), er dette spesielt nyttig. Disse fondene har potensial for høy avkastning, men også betydelig risiko for mislighold og kursfall. Investorer er derfor mer opptatt av å unngå store tap enn av å dempe svingninger oppover.

Når man vurderer et high yield-fond, er det ikke nok å se på gjennomsnittlig avkastning alene. To fond kan ha samme avkastning, men svært ulik risiko for å tape penger. Sortino ratio hjelper deg å sammenligne hvor mye meravkastning du får per enhet nedside-risiko. Jo høyere ratio, desto bedre har fondet klart å levere avkastning uten å utsette deg for store tap.

I praksis betyr dette at Sortino ratio kan avsløre fond som ser bra ut på overflaten, men som i virkeligheten har hatt store kursfall som trekker ned den risikojusterte avkastningen. For en norsk investor som vurderer å plassere penger i et høyrenteobligasjonsfond, kan Sortino ratio være et viktig verktøy i beslutningsprosessen.

Forstå high yield-fond Sortino ratio

For å forstå Sortino ratio må man først bli kjent med begrepet nedside-avvik. Mens standardavvik måler alle avvik fra gjennomsnittet – både opp og ned – måler nedside-avvik kun de negative avvikene. Det vil si perioder hvor fondets avkastning ligger under en valgt målrente. For high yield-fond er dette ofte den risikofrie renten, for eksempel 3-måneders NIBOR eller statsobligasjonsrenten.

Sortino ratio beregnes som differansen mellom fondets avkastning og risikofri rente, delt på nedside-avviket. Matematisk uttrykt: Sortino ratio = (Rp – Rf) / Dd, hvor Rp er porteføljeavkastningen, Rf er risikofri rente, og Dd er nedside-avviket. Resultatet forteller hvor mange prosentpoeng meravkastning du får per prosentpoeng nedside-risiko.

For high yield-fond er dette spesielt nyttig fordi disse fondene ofte har en skjev avkastningsfordeling. De kan ha mange måneder med små positive avkastninger, men en sjelden gang et stort negativt utslag. Standardavviket vil da bli høyt på grunn av det store negative utslaget, men også på grunn av de positive månedene. Sortino ratio isolerer kun de negative periodene, og gir dermed et mer rettferdig bilde av risikoen investoren faktisk er bekymret for.

En vanlig misforståelse er at Sortino ratio alltid er bedre enn Sharpe ratio. Det stemmer ikke – de måler ulike aspekter. Sharpe ratio er nyttig når man vil forstå total volatilitet, mens Sortino ratio er bedre når nedside-risikoen er det sentrale. For high yield-fond er Sortino ofte mer relevant, men begge bør sees i sammenheng.

Hvordan fungerer high yield-fond Sortino ratio?

Beregningen av Sortino ratio forutsetter at man har en tidsserie med avkastningstall, for eksempel månedlige data over tre år. Først finner man gjennomsnittlig avkastning for fondet (Rp) og trekker fra risikofri rente (Rf). Dette gir meravkastningen. Deretter beregner man nedside-avviket (Dd). Det gjøres ved å identifisere alle perioder hvor avkastningen er lavere enn målrenten, kvadrere avvikene, ta gjennomsnittet av disse kvadrerte avvikene, og deretter ta kvadratroten.

Formelen for nedside-avvik ser slik ut: Dd = √(1/n * Σ(min(0, Ri – T))²), hvor Ri er avkastningen i periode i, T er målrenten (ofte risikofri rente), og n er antall perioder. Legg merke til at kun negative avvik (Ri < T) tas med; positive avvik settes til null. Dette er kjernen i Sortino ratio – den straffer ikke fondet for gode perioder.

La oss ta et enkelt eksempel med to måneder: Måned 1: avkastning 2 % (målrente 0,5 %), måned 2: avkastning -1 % (målrente 0,5 %). I måned 1 er avviket positivt (1,5 %), så det ignoreres. I måned 2 er avviket -1,5 %, som kvadreres til 2,25. Nedside-avviket blir √(2,25/2) = √1,125 ≈ 1,06 %. Hvis fondets gjennomsnittlige avkastning er 0,5 % og risikofri rente er 0,5 %, blir meravkastningen 0 %, og Sortino ratio blir 0. Dette viser at fondet ikke har gitt noen kompensasjon for nedside-risikoen.

I praksis bruker man lengre tidsserier og ofte en årlig risikofri rente. For norske high yield-fond kan man for eksempel bruke 3-måneders NIBOR som risikofri rente. De fleste fondsforvaltere og dataleverandører oppgir Sortino ratio i sine rapporter, men det er nyttig å forstå hvordan tallet fremkommer.

Historisk bakgrunn

Sortino ratio ble utviklet av den amerikanske økonomen Frank A. Sortino på 1980-tallet. Han var kritisk til at Sharpe ratio, som var den dominerende metoden for å måle risikojustert avkastning, behandlet all volatilitet som risikabel. Sortino argumenterte for at investorer først og fremst er opptatt av å unngå tap, ikke av svingninger oppover. Derfor utviklet han et mål som kun fokuserte på nedside-risiko.

Ratioen ble raskt populær blant forvaltere av hedgefond og obligasjonsfond, spesielt innen high yield. Årsaken er at disse aktivaklassene ofte har asymmetriske avkastningsprofiler: de kan gi jevn, moderat avkastning i gode tider, men plutselige store fall i dårlige tider. Sharpe ratio ville da vise høy risiko, selv om den positive volatiliteten egentlig er ønsket. Sortino ratio ga et mer nyansert bilde.

I Norge har Sortino ratio blitt stadig mer utbredt de siste ti årene, særlig i forbindelse med veksten i høyrenteobligasjonsfond. Norske investorer har blitt mer bevisste på risikojustert avkastning, og flere fondsforvaltere oppgir nå Sortino ratio i sine månedsrapporter. Samtidig har reguleringer som MiFID II økt fokuset på risikomåling og investorbeskyttelse, noe som har bidratt til å gjøre avanserte mål som Sortino ratio mer tilgjengelige for vanlige investorer.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske high yield-fond med fiktive, men realistiske tall. Fond A har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7,0 % de siste tre årene, med et nedside-avvik på 4,0 %. Fond B har hatt en avkastning på 6,0 %, men med et nedside-avvik på kun 2,0 %. Den risikofrie renten (3-måneders NIBOR) settes til 3,0 % i perioden.

Sortino ratio for Fond A: (7,0 % – 3,0 %) / 4,0 % = 4,0 % / 4,0 % = 1,0. For Fond B: (6,0 % – 3,0 %) / 2,0 % = 3,0 % / 2,0 % = 1,5. Selv om Fond A har høyere avkastning, gir Fond B en bedre risikojustert avkastning når vi kun ser på nedside-risikoen. Fond B har levert nesten like god avkastning, men med mye mindre risiko for tap.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med Sortino ratio er at den fokuserer på den risikoen investorer faktisk bryr seg om: tap. For high yield-fond, hvor risikoen for mislighold og kursfall er reell, gir dette et mer relevant bilde enn mål som ser på total volatilitet. Sortino ratio er også intuitivt – en høyere verdi betyr bedre avkastning per enhet nedside-risiko. Den egner seg godt for sammenligning av fond med ulik risikoprofil.

En annen fordel er at Sortino ratio kan tilpasses ulike målrenter. En investor som er mer risikovillig kan for eksempel sette målrenten høyere enn risikofri rente, og dermed få et mål som reflekterer egne forventninger. Dette gjør verktøyet fleksibelt.

Ulempene inkluderer at Sortino ratio er avhengig av valg av målrente og tidshorisont. Ulike valg kan gi svært ulike resultater, og det kan være vanskelig å sammenligne fond som bruker forskjellige mål. I tillegg krever beregningen en del data; for fond med kort historikk kan nedside-avviket være ustabilt og lite pålitelig. Sortino ratio tar heller ikke hensyn til oppside-potensial, men for high yield-fond er dette ofte en mindre bekymring.

Til slutt bør man huske at Sortino ratio er et historisk mål. Det garanterer ikke fremtidig risikojustert avkastning. Fond som har hatt lav nedside-risiko tidligere, kan oppleve store tap i fremtiden dersom markedsforholdene endrer seg. Derfor bør Sortino ratio alltid brukes sammen med andre analyser, som kredittvurderinger, durasjon og likviditetsrisiko.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at Sortino ratio alltid er bedre enn Sharpe ratio. Dette er ikke riktig. De to målene måler ulike typer risiko. Sharpe ratio er mer egnet når man ønsker å forstå total volatilitet, for eksempel i en bredt diversifisert portefølje. Sortino ratio er bedre når nedside-risikoen er den dominerende bekymringen, som for high yield-fond. Å velge det ene fremfor det andre avhenger av formålet med analysen.

En annen misforståelse er at en høy Sortino ratio betyr at fondet har lav risiko. Det stemmer ikke. Sortino ratio måler avkastning per enhet nedside-risiko, ikke den absolutte størrelsen på risikoen. Et fond kan ha høy Sortino ratio samtidig som det har et høyt nedside-avvik, dersom meravkastningen er enda høyere. For eksempel vil et fond med 20 % avkastning og 10 % nedside-avvik (risikofri rente 3 %) få Sortino ratio 1,7 – høyere enn Fond B i eksemplet over, men nedside-risikoen er fem ganger så stor.

En tredje misforståelse er at Sortino ratio kan sammenlignes direkte på tvers av fond som bruker ulike målrenter. Dette er ikke tilfelle. Hvis ett fond bruker risikofri rente som mål, og et annet bruker en høyere målrente, vil ratioene ikke være sammenlignbare. Investorer bør derfor alltid sjekke hvilken målrente som er benyttet. Mange dataleverandører oppgir standard målrente (ofte risikofri rente), men det er likevel viktig å være oppmerksom.

Oppsummering

Sortino ratio er et verdifullt verktøy for investorer som vurderer high yield-fond. Ved å fokusere utelukkende på nedside-risiko gir den et mer presist bilde av hvor godt fondet kompenserer for risikoen for tap, sammenlignet med tradisjonelle mål som Sharpe ratio. For norske investorer som ønsker å plassere penger i høyrenteobligasjonsfond, kan Sortino ratio være en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

Husk at Sortino ratio ikke står alene. Den bør brukes sammen med andre risikomål som maksimalt tap (drawdown), standardavvik, kredittvurderinger og durasjon. I tillegg er det viktig å forstå at historiske tall ikke nødvendigvis gjentar seg. Markedsforholdene for high yield-obligasjoner kan endre seg raskt, spesielt i perioder med økonomisk nedgang.

Ved å kombinere Sortino ratio med en grundig forståelse av fondets strategi og portefølje, kan du som investor ta mer informerte valg. Målet er å finne fond som gir best mulig avkastning i forhold til den risikoen du faktisk er villig til å ta – og Sortino ratio hjelper deg med å identifisere nettopp det.