Hva er high yield-fond hit rate?

High yield-fond hit rate er et nøkkeltall som viser hvor stor andel av et high yield-fonds investeringer som overlever uten mislighold i en bestemt periode. High yield-obligasjoner, også kalt junk bonds, har lavere kredittrating og høyere risiko enn investment grade-obligasjoner. Derfor er det avgjørende for investorer å vite hvor godt fondet klarer å unngå tap. Hit rate beregnes gjerne som antall obligasjoner som ikke misligholder dividert på totalt antall obligasjoner i porteføljen ved periodens start. For eksempel, hvis et fond har 100 obligasjoner og 2 misligholder i løpet av året, er hit raten 98 %.

Hit rate er ikke et offisielt regulert begrep, men brukes i praksis av fondsforvaltere og analytikere for å vurdere kredittkvaliteten i porteføljen. Det skiller seg fra misligholdsrate (default rate) ved at det fokuserer på fondets spesifikke beholdning, ikke markedet som helhet. For norske investorer er hit rate spesielt relevant for fond som DNB High Yield, Nordea High Yield Bond eller KLP Obligasjon High Yield.

Det er viktig å merke seg at hit rate kan defineres på flere måter. Noen fond måler bare obligasjoner som faktisk misligholder, mens andre inkluderer restruktureringer eller nedgraderinger som fører til kurstap. Derfor bør investorer alltid sjekke fondets egen definisjon i prospektet eller årsrapporten.

Forstå high yield-fond hit rate

For å forstå hit rate må man først kjenne til hva high yield-obligasjoner er. Disse obligasjonene har kredittrating under BBB- (ifølge Standard & Poor’s) og betaler høyere rente som kompensasjon for økt risiko. Risikoen er at utstederen ikke klarer å betale renter eller tilbakebetale hovedstolen – altså mislighold.

Hit rate gir et enkelt bilde av hvor mange av fondets posisjoner som «treffer» målet om å unngå tap. En hit rate på 100 % betyr at ingen obligasjoner misligholdt, men det er sjeldent i high yield-segmentet. Over flere år kan gjennomsnittlig hit rate for norske high yield-fond ligge rundt 92–96 %, avhengig av konjunkturene.

Hit rate må ikke forveksles med avkastning. Et fond kan ha høy hit rate, men likevel gi lav avkastning hvis rentene er lave eller fondet tar for lite risiko. Omvendt kan et fond med lavere hit rate gi høy avkastning fordi de få misligholdene mer enn oppveies av høy kupongrente. Derfor må hit rate alltid vurderes sammen med andre måltall som effektiv rente, durasjon og Sharpe ratio.

Hvordan fungerer high yield-fond hit rate?

Hit rate beregnes ved å følge en portefølje over en periode, typisk ett år. Forvalteren teller hvor mange obligasjoner som misligholder i løpet av perioden. Mislighold defineres vanligvis som manglende rente- eller avdragsbetaling innen en frist, eller at utsteder går konkurs. Noen fond inkluderer også «distressed exchanges» der investorer aksepterer lavere betingelser for å unngå konkurs.

Formelen er:

Hit rate = (Antall obligasjoner uten mislighold) / (Totalt antall obligasjoner ved periodens start) × 100 %

Eksempel: Et norsk high yield-fond har 80 obligasjoner. I løpet av året misligholder 3. Hit rate = (80-3)/80 = 77/80 = 96,25 %.

Hit rate kan også vektes etter markedsverdi. Hvis en stor obligasjon misligholder, kan effekten på porteføljen være større enn en liten. Vektet hit rate tar hensyn til dette: (Total markedsverdi av ikke-misligholdte obligasjoner) / (Total markedsverdi ved periodens start).

Forvaltere bruker hit rate som et verktøy for å evaluere egen kredittanalyse. Hvis hit rate faller under et forventet nivå, må de revurdere utvelgelsesprosessen. Investorer kan sammenligne hit rate på tvers av fond for å få et inntrykk av risikojustert prestasjon.

Historisk bakgrunn

High yield-markedet vokste frem i USA på 1970- og 1980-tallet, kjent som «junk bonds» og forbundet med Michael Milken. I Norge har high yield-fond blitt populære etter finanskrisen i 2008, da investorer søkte høyere avkastning i et lavrentemiljø. Norsk high yield-marked er dominert av olje- og shippingsektoren, med selskaper som har høyere risiko.

Hit rate som begrep har ingen offisiell historie, men har vokst frem som et internt måltall i forvaltningsmiljøer. I perioder med lavkonjunktur, som oljeprisfallet i 2014–2016 eller koronapandemien i 2020, falt hit raten for mange norske high yield-fond til under 90 %. For eksempel rapporterte flere fond mislighold på oljeservice-selskaper som Dolphin Drilling og Seadrill.

I 2023–2024 har hit raten igjen steget til høye nivåer, drevet av sterk økonomi og lave renter. Ifølge data fra Norsk Finansforening var gjennomsnittlig hit rate for norske high yield-fond på 97,2 % i 2023. Dette viser at perioden har vært gunstig, men investorer bør være forberedt på at hit rate kan felle i neste nedgangskonjunktur.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk high yield-fond, «Norsk Høyrente 1». Fondet har 50 obligasjoner ved årsskiftet, med en total markedsverdi på 500 millioner kroner. I løpet av året misligholder to obligasjoner: en fra et lite oppdrettsselskap (verdi 5 mill.) og en fra et eiendomsselskap (verdi 10 mill.). De resterende 48 obligasjonene har samlet markedsverdi 485 mill. (verdiøkning på grunn av rentenedgang).

Uvektet hit rate: (50-2)/50 = 96 %. Vektet hit rate: 485/500 = 97 %.

Fondets avkastning for året er 8 %, mye på grunn av høy kupongrente og kursstigning. Selv om hit raten er 96 %, er den vektede hit raten høyere fordi de misligholdte obligasjonene var små. Dette viser at vektet hit rate gir et mer presist bilde av det økonomiske tapet.

En investor som sammenligner «Norsk Høyrente 1» med et konkurrerende fond som har hit rate på 98 %, men lavere avkastning (6 %), må vurdere om den høyere hit raten rettferdiggjør lavere avkastning. Kanskje tar det andre fondet mindre risiko og har flere investment grade-obligasjoner. Tabellen under illustrerer sammenligningen:

FondHit rate (uvektet)Vektet hit rateÅrlig avkastningEffektiv renteRisiko (standardavvik)
Norsk Høyrente 196 %97 %8,0 %9,5 %4,2 %
Konkurrent X98 %98,5 %6,0 %7,8 %3,1 %
Investoren må selv avgjøre om den høyere avkastningen i Norsk Høyrente 1 er verdt den økte risikoen som lavere hit rate indikerer.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke hit rate:

  • Gir et enkelt og intuitivt mål på kredittkvaliteten i et high yield-fond.
  • Hjelper investorer med å identifisere fond som har god kredittanalyse og unngår tap.
  • Kan brukes til å sammenligne fond over tid og på tvers av forvaltere.
  • Vektet hit rate tar hensyn til posisjonsstørrelser og gir et mer nyansert bilde.
  • Ulemper:

  • Definisjonen av mislighold kan variere, noe som gjør sammenligning vanskelig.
  • Hit rate sier ingenting om avkastning; et fond kan ha høy hit rate men lav avkastning.
  • Den fokuserer bare på mislighold, ikke på kurstap som følge av nedgraderinger eller markedsuro.
  • Historisk hit rate er ikke nødvendigvis en garantist for fremtiden, spesielt i skiftende konjunkturer.
  • Fond med svært høy hit rate kan være for konservative og gå glipp av høyere avkastning.
For norske investorer er det viktig å huske at high yield-fond har høyere risiko enn vanlige obligasjonsfond. Hit rate er bare ett av flere verktøy i verktøykassen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy hit rate betyr alltid et godt fond. Sannheten er at et fond kan oppnå høy hit rate ved å investere i svært sikre obligasjoner med lav avkastning. Da er det egentlig ikke et high yield-fond. Hit rate må ses i sammenheng med avkastning og risiko.

Misforståelse 2: Hit rate er det samme som misligholdsrate for markedet. Nei. Misligholdsrate for high yield-markedet (f.eks. 1,7 % i 2024 ifølge Bank of America) er et makrotall. Hit rate er fondsspesifikk og kan avvike betydelig.

Misforståelse 3: Hit rate kan forutsi fremtidige mislighold. Hit rate er historisk. Selv om et fond har hatt 99 % hit rate i tre år, kan et enkelt år med oljeprisfall senke den til 85 %. Den sier ingenting om fremtidige hendelser.

Misforståelse 4: Hit rate er et regulert nøkkeltall. Nei, det er ikke pålagt av Finanstilsynet eller andre myndigheter. Fondene kan definere det selv. Les derfor alltid fotnotene i fondets rapporter.

Oppsummering

High yield-fond hit rate er et nyttig, men uformelt mål på hvor stor andel av et high yield-fonds obligasjoner som unngår mislighold i en periode. Det gir investorer et innblikk i fondets kredittkvalitet og forvalters evne til å velge riktige selskaper. Samtidig har det begrensninger: det sier ingenting om avkastning, kan defineres ulikt, og er historisk.

For norske investorer som vurderer high yield-fond som DNB High Yield eller Nordea High Yield Bond, bør hit rate være én av flere faktorer. Kombiner den med effektiv rente, durasjon, kostnader og fondets strategi. Husk at høy hit rate ikke alltid er bra – det kan bety at fondet tar for liten risiko i et segment som er ment å gi høy avkastning.

Til syvende og sist handler investering i high yield-fond om å balansere risiko og avkastning. Hit rate kan hjelpe deg å forstå risikoen bedre, men den erstatter ikke grundig research og en langsiktig strategi.