Hva er helse gjeldsgrad? – Forklaring og eksempler for investorer

Hva er helse gjeldsgrad?

Helse gjeldsgrad er et nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor mye gjeld et selskap i helsesektoren har i forhold til egenkapitalen. Tallet er en brøk der total gjeld deles på bokført egenkapital. For eksempel: Hvis et norsk helseselskap har 200 millioner kroner i gjeld og 100 millioner kroner i egenkapital, blir gjeldsgraden 2,0. Det betyr at selskapet har to kroner i gjeld for hver krone i egenkapital.

Helsesektoren omfatter alt fra legemiddelprodusenter og sykehus til leverandører av medisinsk utstyr og helseforsikring. Fordi mange av disse selskapene har stabile kontantstrømmer – for eksempel fra langsiktige kontrakter med det offentlige – kan de ofte bære en høyere gjeldsgrad enn selskaper i mer sykliske bransjer. Likevel er det alltid en grense for hvor mye gjeld som er forsvarlig.

Helse gjeldsgrad er altså en bransjespesifikk anvendelse av det generelle begrepet gjeldsgrad. Den hjelper investorer med å sammenligne selskaper innen samme sektor, men den må alltid sees i lys av selskapets forretningsmodell, kontantstrøm og markedsforhold.

Forstå helse gjeldsgrad

For å forstå helse gjeldsgrad må du først vite hva gjeldsgrad generelt forteller oss. En høy gjeldsgrad (for eksempel over 2,0) indikerer at selskapet er høyt belånt. Det betyr at en større del av finansieringen kommer fra lån fremfor egenkapital. Dette kan gi høyere avkastning på egenkapitalen når alt går bra, men det øker også risikoen for at selskapet får problemer med å betale renter og avdrag hvis inntektene svikter.

I helsesektoren er det flere faktorer som påvirker hva som regnes som en «normal» gjeldsgrad. For det første har mange helseselskaper langsiktige avtaler med det offentlige, noe som gir forutsigbare inntekter. For det andre er det ofte store investeringsbehov i forskning og utstyr, noe som kan føre til høyere gjeld. For det tredje er sektoren strengt regulert, og myndighetene kan sette krav til egenkapitalandel i enkelte tilfeller.

En lav gjeldsgrad (for eksempel under 0,5) kan tyde på at selskapet er svært solid, men det kan også bety at det ikke utnytter tilgjengelig kapital til å vokse. For investorer er det derfor viktig å sammenligne gjeldsgraden med bransjegjennomsnittet. I norsk sammenheng har offentlige helseforetak som Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF svært lav eller ingen gjeld, fordi de finansieres over statsbudsjettet. Private aktører som Aleris eller Volvat kan derimot ha en gjeldsgrad på 1,5–2,5.

Hvordan fungerer helse gjeldsgrad?

Beregningen av helse gjeldsgrad er enkel: Gjeldsgrad = Total gjeld / Bokført egenkapital. Total gjeld inkluderer både kortsiktig gjeld (som leverandørgjeld og kassekreditt) og langsiktig gjeld (som banklån og obligasjoner). Bokført egenkapital er summen av aksjekapital, overkursfond og opptjent egenkapital (inkludert udekket tap).

Noen analytikere foretrekker å bruke netto gjeldsgrad, der man trekker fra kontanter og kontantekvivalenter fra gjelden før man deler på egenkapitalen. Dette gir et mer konservativt bilde av den reelle gjeldsbelastningen. For eksempel: Hvis et selskap har 300 millioner i gjeld, 50 millioner i kontanter og 200 millioner i egenkapital, blir netto gjeldsgrad (300-50)/200 = 1,25.

Tabellen under viser et tenkt eksempel med tre norske helseselskaper:

Historisk bakgrunn

Gjeldsgrad som begrep har vært brukt i finansanalyse i over hundre år, men det var først på 1980- og 1990-tallet at det ble vanlig å bruke bransjespesifikke versjoner. I helsesektoren har utviklingen vært preget av økt privatisering og kommersialisering. I Norge var helsevesenet lenge dominert av offentlige sykehus og institusjoner, men fra 2000-tallet har private aktører fått større plass, spesielt innen spesialisthelsetjenester og velferdsteknologi.

Etter finanskrisen i 2008 ble investorer mer opptatt av gjeldsnivået i alle sektorer, også helse. Mange helseselskaper som hadde tatt opp mye gjeld for å finansiere oppkjøp, fikk problemer da kredittmarkedet strammet seg til. Dette førte til at analytikere i dag legger større vekt på gjeldsgrad som et risikomål.

I Norge har helsefond som Fondsfinans Global Helse A (lansert i 2005) bidratt til å gjøre sektoren mer tilgjengelig for private investorer. Fondet investerer i globale helseselskaper, og gjeldsgrad er et av nøkkeltallene fondsforvalterne bruker i sin analyse. Samtidig har norske myndigheter gjennom helseforetaksreformen (2002) sørget for at de regionale helseforetakene har lav gjeldsgrad, noe som sikrer finansiell stabilitet i den offentlige delen av sektoren.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap kalt «Norsk Helseinvest AS». Selskapet driver private sykehus og har nylig kjøpt opp en mindre klinikkkjede. Per 31. desember 2023 hadde selskapet 250 millioner kroner i gjeld og 100 millioner kroner i egenkapital. Gjeldsgraden blir da 250/100 = 2,5. Til sammenligning har bransjegjennomsnittet for private sykehusoperatører i Norge ligget på rundt 1,5 de siste årene.

En graf over Norsk Helseinvests gjeldsgrad de siste fem årene (2019–2023) ville vist en stigende trend: fra 1,8 i 2019 til 2,5 i 2023. Dette kan bekymre investorer, spesielt hvis rentene samtidig har økt. Men hvis selskapet har inngått langsiktige kontrakter med offentlige helseforetak som sikrer stabile inntekter, kan den høye gjeldsgraden være forsvarlig.

For å få et mer nyansert bilde bør man også se på rentedekningsgraden. Hvis Norsk Helseinvest har et driftsresultat på 40 millioner kroner og rentekostnader på 10 millioner, er rentedekningsgraden 4,0. Det er akseptabelt. Men hvis rentene stiger til 15 millioner, synker rentedekningsgraden til 2,7, noe som gir mindre rom for feil. En slik analyse viser at helse gjeldsgrad må vurderes sammen med andre nøkkeltall.

Fordeler og ulemper

Fordeler med helse gjeldsgrad:

• Enkelt å beregne og forstå.
• Gir en rask indikasjon på finansiell risiko.
• Nyttig for å sammenligne selskaper innen samme bransje.
• Kan avdekke trender over tid, for eksempel økende belåning.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til kvaliteten på gjelden (rente, løpetid, pantssikkerhet).
• Bokført egenkapital kan være påvirket av regnskapsregler (f.eks. nedskrivninger).
• Varierer mye mellom delbransjer (biotek vs. sykehusdrift).
• Gir ikke informasjon om kontantstrøm eller evne til å betjene gjelden.

Fordeler	Ulemper
Enkel å beregne	Tar ikke hensyn til gjeldskvalitet
Rask risikovurdering	Påvirket av regnskapsvalg
Sammenlignbar innen bransje	Stor variasjon mellom subsektorer
Avdekker trender	Mangler kontantstrøminformasjon

Investorer bør derfor aldri basere seg utelukkende på gjeldsgrad, men bruke den som ett av flere verktøy.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Høy gjeldsgrad er alltid dårlig.» Dette stemmer ikke. For selskaper med stabile og forutsigbare kontantstrømmer, som mange helseaktører har, kan en høy gjeldsgrad være akseptabel. Det viktige er at selskapet har nok inntekter til å betjene gjelden.

Misforståelse 2: «Lav gjeldsgrad betyr alltid at selskapet er trygt.» En lav gjeldsgrad kan også bety at selskapet ikke utnytter vekstmuligheter. For eksempel kan et helseselskap med lav gjeld gå glipp av lønnsomme investeringer fordi det ikke tar opp lån.

Misforståelse 3: «Helse gjeldsgrad er det samme for alle helseselskaper.» Virkeligheten er at ulike deler av helsesektoren har ulike normalnivåer. Et biotekselskap i tidlig fase har ofte svært lav gjeldsgrad (fordi det finansieres med egenkapital), mens et sykehusoperator kan ha høyere. Sammenlign derfor alltid med selskaper i samme subsektor.

Misforståelse 4: «Offentlige helseforetak har også en meningsfull gjeldsgrad.» Offentlige foretak som Helse Vest RHF har ofte minimal gjeld fordi de finansieres over statsbudsjettet. Deres gjeldsgrad er nær null, men det betyr ikke at de er mer effektive enn private aktører. Det er en helt annen finansieringsmodell.

Oppsummering

Helse gjeldsgrad er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere finansiell risiko i helseselskaper. Tallet beregnes som total gjeld delt på bokført egenkapital og gir et raskt bilde av hvor mye selskapet er belånt. I helsesektoren er moderate gjeldsgrader vanlige på grunn av stabile inntekter, men det er store forskjeller mellom offentlige og private aktører, samt mellom ulike subsektorer.

For å bruke helse gjeldsgrad på en god måte bør du:

• Sammenligne med bransjegjennomsnittet og historiske tall.
• Se på andre nøkkeltall som rentedekningsgrad og kontantstrøm.
• Være oppmerksom på regnskapsmessige forskjeller.
• Ikke trekke bastante konklusjoner basert på ett enkelt tall.