Hva er hedgefond Sortino ratio? – Forklaring og formel for norske investorer

Hva er hedgefond Sortino ratio?

Sortino ratio er et risikomål som hjelper investorer å vurdere hvor godt et hedgefond belønner dem for den risikoen de tar. I stedet for å se på all svingning i kursen, skiller den mellom «god» volatilitet (oppgang) og «dårlig» volatilitet (nedgang). For hedgefond, som ofte har mål om å gi positiv avkastning uavhengig av markedsretning, er dette et mer treffende mål enn tradisjonelle nøkkeltall.

Mens Sharpe ratio behandler alle avvik fra gjennomsnittet som risiko, straffer Sortino ratio kun de periodene hvor fondet taper penger. Dette er nyttig fordi investorer flest er mer bekymret for tap enn for gevinst. Et hedgefond som har høy oppsidevolatilitet (store gevinster) men lav nedsidevolatilitet (små tap) vil få en bedre Sortino ratio enn et fond med samme totale volatilitet, men jevnere svingninger.

I Norge har hedgefond blitt mer tilgjengelige for private investorer de siste årene, blant annet gjennom spesialfond og alternative investeringsfond. Sortino ratio er derfor et verktøy som kan hjelpe norske investorer å skille mellom fond som ser like ut på overflaten, men som har svært forskjellig risikoprofil.

Forstå hedgefond Sortino ratio

For å forstå Sortino ratio må vi først bli kjent med begrepet nedsideavvik. Nedsideavvik er standardavviket kun for de periodene hvor avkastningen er lavere enn en valgt referanse – ofte risikofri rente eller en minimum akseptabel avkastning (MAR). Dette betyr at dersom fondet har en måned med +5%, teller ikke dette avviket med i beregningen. Men en måned med -2% vil bidra til nedsideavviket.

Formelen er enkel: Sortino ratio = (Rp – Rf) / σd, der Rp er fondets gjennomsnittlige avkastning, Rf er risikofri rente (for eksempel 3-måneders NIBOR), og σd er nedsideavviket. Jo høyere tall, jo bedre har fondet kompensert investoren for den negative risikoen den har tatt.

For hedgefond er dette spesielt relevant fordi mange av dem bruker strategier som er ment å være «tail hedge» – de beskytter mot store markedsfall. Et slikt fond kan ha lav eller negativ avkastning i normale tider, men gi svært høy avkastning under kriser. Sortino ratio fanger opp denne asymmetrien mye bedre enn Sharpe ratio.

Hvordan fungerer hedgefond Sortino ratio?

Beregningen av Sortino ratio skjer i flere trinn. Først samler man inn fondets månedlige eller daglige avkastning over en periode, for eksempel tre år. Deretter trekker man fra risikofri rente for å finne meravkastningen. Så identifiserer man alle perioder der avkastningen er lavere enn null (eller lavere enn risikofri rente, avhengig av definisjonen). Standardavviket av disse negative avkastningene utgjør nedsideavviket.

La oss ta et norsk eksempel: Et hedgefond forvaltet fra Oslo oppnådde en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10 % over tre år. I samme periode var gjennomsnittlig 3-måneders NIBOR 3,5 %. Nedsideavviket (beregnet på månedlige data) var 4 %. Sortino ratio blir da (10 % – 3,5 %) / 4 % = 1,625. Dette betyr at fondet ga 1,625 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng nedsidevolatilitet.

Det er viktig å merke seg at valg av referanse påvirker resultatet. Noen investorer bruker en fast MAR, for eksempel 5 %, i stedet for risikofri rente. Da blir formelen (Rp – MAR) / σd. Dette kan være mer relevant for hedgefond som har et absolutt avkastningsmål. Uansett bør man sammenligne fond med samme referanse og samme beregningsperiode.

Historisk bakgrunn

Sortino ratio ble utviklet av Frank A. Sortino og Robert van der Meer på 1990-tallet som et svar på begrensningene ved Sharpe ratio. Sharpe ratio, lansert av William Sharpe i 1966, behandler all volatilitet likt. Dette fungerer greit for normalfordelte avkastninger, men hedgefond har ofte skjeve fordelinger med store positive eller negative utslag.

Sortino ønsket et mål som bedre reflekterte investorers faktiske bekymring: tap. I boken «Managing Downside Risk» fra 1999 argumenterte han for at risiko bør defineres som faren for å ikke nå målet, ikke som generell svingning. Dette fikk raskt fotfeste i hedgefondbransjen, der forvaltere ofte promoterer sine «nedsidebeskyttende» egenskaper.

I Norge har Sortino ratio blitt mer vanlig de siste ti årene, særlig i rapporteringen fra norske spesialfond og hedgefond. Finanstilsynet og bransjeorganisasjoner som Norsk Venturekapitalforening anbefaler investorer å se på flere risikomål, inkludert Sortino ratio, når de vurderer alternative investeringer.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske hedgefond over en treårsperiode. Fond A har en strategi som fokuserer på å minimere tap, mens Fond B tar mer markedsrisiko. Begge har oppnådd samme gjennomsnittlige årlige avkastning på 11 %, men risikoprofilen er forskjellig.

En grafisk fremstilling av avkastningskurvene ville vist at Fond A har jevnere vekst med færre og mindre negative måneder, mens Fond B har større svingninger både opp og ned. Sortino ratio fanger opp denne forskjellen på en måte som Sharpe ratio ikke ville gjort like tydelig, fordi Sharpe ratio også ville straffet Fond As høye oppgangsmomenter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med Sortino ratio er mange. Den gir et mer presist bilde av risikojustert avkastning for fond med asymmetrisk avkastning, som hedgefond. Den er intuitiv for investorer som er mest opptatt av å unngå tap. Den kan også tilpasses ved å endre referansenivået (MAR) slik at den passer investorens egne mål.

Ulempene inkluderer at nedsideavviket kan være vanskelig å beregne korrekt fordi det krever hyppige data (daglig eller månedlig) og en klar definisjon av hva som regnes som «nedside». For fond med korte historier eller få negative måneder, blir estimatet upresist. I tillegg kan Sortino ratio manipuleres ved å velge en svært høy MAR, noe som kunstig blåser opp ratioen.

En annen begrensning er at Sortino ratio ikke tar hensyn til korrelasjon med andre aktiva eller systematisk markedsrisiko. Derfor bør den alltid brukes sammen med andre mål som Sharpe ratio, maksimalt tap (drawdown) og informasjonsratio. For norske investorer er det også viktig å være klar over at Sortino ratio basert på historiske data ikke garanterer fremtidig ytelse.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at Sortino ratio alltid er bedre enn Sharpe ratio. Dette er ikke riktig. Sharpe ratio er fortsatt nyttig for porteføljer med symmetrisk avkastning, for eksempel brede aksjeindeksfond. Sortino ratio gir merverdi først og fremst når avkastningsfordelingen er skjev.

En annen misforståelse er at en høy Sortino ratio automatisk betyr at fondet er en god investering. En høy ratio kan skyldes en kort måleperiode med få negative utslag, eller at fondet har tatt stor konsentrert risiko som ennå ikke har slått ut. Det er derfor viktig å se på ratioen over flere år og i ulike markedsmiljøer.

Noen investorer tror også at Sortino ratio kun kan brukes for hedgefond. I realiteten kan den brukes for alle typer investeringer, inkludert aksjer, obligasjoner og eiendom. Men fordi hedgefond ofte har mål om absoluttavkastning og lav korrelasjon med markedet, er den særlig utbredt i denne sektoren.

Oppsummering

Sortino ratio er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå hvordan et hedgefond belønner dem for den negative risikoen de tar. Ved å isolere nedsidevolatilitet gir den et mer nyansert bilde enn Sharpe ratio, spesielt for fond med asymmetrisk avkastning.

For norske investorer som vurderer hedgefond eller spesialfond, kan Sortino ratio bidra til å skille mellom fond som ser like ut på overflaten, men som har svært forskjellig risikoprofil. Husk å sammenligne ratioer over samme tidsperiode, med samme referanse, og alltid supplere med andre risikomål.

Enten du er nybegynner eller erfaren investor, kan Sortino ratio gi deg en dypere forståelse av avveiningen mellom avkastning og risiko – og hjelpe deg å ta mer informerte investeringsbeslutninger.