Hva er hedgefond maks drawdown?

Maks drawdown, ofte forkortet MDD (maximum drawdown), er et risikomål som viser den største prosentvise nedgangen i verdien av et hedgefond fra et tidligere toppunkt til et påfølgende bunnpunkt, før fondet når en ny topp. For hedgefond, som ofte bruker giring og komplekse strategier, er dette et spesielt viktig mål fordi det kan avsløre hvor mye fondet potensielt kan tape i en dårlig periode.

Tenk deg at et hedgefond starter året med en verdi på 100 millioner kroner. I løpet av året stiger det til 120 millioner, men faller deretter til 80 millioner før det igjen stiger til 130 millioner. Maks drawdown her er nedgangen fra 120 til 80 millioner, altså et tap på 40 millioner kroner, eller 33,3 prosent. Dette tallet gir investoren en konkret pekepinn på hvor stor smerte fondet kan påføre porteføljen i verste fall.

I motsetning til volatilitet, som måler svingninger i begge retninger, fokuserer maks drawdown utelukkende på nedgangen. Det gjør det til et intuitivt og lettfattelig mål for investorer som er mest opptatt av å unngå store tap. For hedgefond, der risikoen ofte er asymmetrisk, er maks drawdown et uunnværlig verktøy i risikovurderingen.

Forstå hedgefond maks drawdown

For å forstå maks drawdown fullt ut, må vi se på hvordan det skiller seg fra andre risikomål. Volatilitet (standardavvik) fanger opp både opp- og nedturer, mens maks drawdown kun ser på den verste nedturen. Et hedgefond kan ha lav volatilitet, men likevel en høy maks drawdown hvis det opplever én stor, isolert krise. Omvendt kan et fond med høy volatilitet ha en lav maks drawdown hvis nedgangene er korte og raske.

Maks drawdown tar heller ikke hensyn til hvor lang tid det tar å komme tilbake til toppen. Et fond som faller 30 prosent og bruker tre år på å hente seg inn, har samme maks drawdown som et fond som faller 30 prosent og er tilbake på tre måneder. Derfor bør investorer også se på recovery time (gjenopprettingstid) for å få et mer fullstendig bilde.

For hedgefond er maks drawdown spesielt relevant fordi mange bruker innlåsningsperioder og kan ha begrenset likviditet. En stor drawdown kan føre til at investorer ikke får solgt seg ut når de ønsker, noe som forsterker risikoen. Derfor publiserer de fleste seriøse hedgefond både maks drawdown og andre drawdown-statistikker i sine faktablader.

Hvordan fungerer hedgefond maks drawdown?

Beregningen av maks drawdown er matematisk enkel, men krever en tidsserie med verdier. Formelen er:

MDD = (Trough Value – Peak Value) / Peak Value

Her er Peak Value den høyeste verdien fondet har hatt i perioden, og Trough Value den laveste verdien etter at toppen ble nådd, før en ny topp oppstår. Resultatet uttrykkes som en negativ prosentandel.

For eksempel: Et hedgefond har en toppverdi på 150 millioner kroner i januar 2023. I mars faller det til 90 millioner kroner (bunn), før det i juni stiger til 160 millioner. MDD blir (90 – 150) / 150 = -0,40, altså -40 prosent.

Det er viktig å merke seg at maks drawdown alltid måles over en bestemt periode – ofte siden fondets oppstart, eller over de siste 3 eller 5 årene. For hedgefond som har eksistert lenge, kan maks drawdown være påvirket av ekstreme hendelser som finanskrisen i 2008 eller coronapandemien i 2020. Norske hedgefond, som for eksempel Delphi Nordic eller Odin Hedge, har historisk hatt maks drawdown på mellom 15 og 30 prosent, avhengig av strategi.

En tabell kan illustrere forskjellen mellom ulike fond:

FondMaks drawdown (siste 5 år)Gjennomsnittlig årlig avkastning
Norsk aksjefond A-22 %8,5 %
Norsk hedgefond B-18 %6,2 %
Globalt hedgefond C-35 %10,1 %
Tabellen viser at hedgefond C har høyest avkastning, men også høyest maks drawdown – en klassisk risiko-avveining.

Historisk bakgrunn

Begrepet drawdown har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, men det var først med fremveksten av hedgefond på 1990-tallet at maks drawdown ble et standardisert risikomål. Hedgefond skiller seg fra tradisjonelle aksjefond ved at de kan ta korte posisjoner, bruke giring og investere i derivater. Dette gjør at de kan oppleve brå og dype fall, noe som gjorde at investorer og forvaltere trengte et mål som fanget opp den verste nedgangen.

En av de mest kjente hendelsene som satte fokus på maks drawdown, var kollapsen til hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM) i 1998. LTCM hadde en maks drawdown på over 90 prosent før det ble reddet av en statlig støttepakke. Dette viste at selv svært sofistikerte fond kunne oppleve katastrofale tap, og at maks drawdown var et kritisk mål for å unngå slike scenarioer.

I Norge har hedgefond som forvaltes av selskaper som Storebrand, Alfred Berg og DNB hatt økt fokus på drawdown etter finanskrisen i 2008. Flere fond innførte da stop-loss-mekanismer for å begrense maks drawdown, og i dag er det vanlig å rapportere dette målet månedlig. Finanstilsynet har også anbefalt at hedgefond oppgir maks drawdown i sine nøkkelinformasjonsdokumenter (NID).

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk hedgefond, «Nordic Alpha Hedge», som startet i 2015 med 200 millioner kroner i forvaltningskapital. Fondet følger en long/short-aksjestrategi og har følgende kvartalsvise verdier (i millioner kroner):

KvartalVerdiKommentar
Q1 2015200Start
Q2 2015215Topp så langt
Q3 2015190Nedgang
Q4 2015180Bunn (før ny topp)
Q1 2016210Ny topp over 215? Nei, 210 er lavere
Q2 2016230Ny topp
Her er maks drawdown fra toppen i Q2 2015 (215) til bunnen i Q4 2015 (180): (180-215)/215 = -16,3 %. Fondet har altså opplevd et maksimalt fall på 16,3 prosent.

Anta at fondet i 2020 under coronapandemien faller fra 280 til 200 millioner kroner. Da blir maks drawdown for hele perioden (280-200)/280 = -28,6 %. Dette er ny bunn, og dermed den nye maks drawdown for fondet.

Investorer som vurderer å plassere penger i Nordic Alpha Hedge, bør sammenligne dette tallet med andre fond med lignende strategi. Hvis et konkurrerende fond har maks drawdown på 15 prosent, kan Nordic Alpha Hedge oppfattes som mer risikabelt. Samtidig må man se på avkastningen: Hvis Nordic Alpha Hedge har gitt 12 prosent årlig mens konkurrenten bare har gitt 8 prosent, kan den høyere drawdownen være akseptabel for noen investorer.

Fordeler og ulemper

Fordelene med maks drawdown er flere. For det første er det et intuitivt mål som de fleste investorer forstår: «Hvor mye kan jeg maksimalt tape?» Det gir et konkret tall som kan brukes i risikobudsjettering. For det andre fanger det opp ekstreme hendelser bedre enn volatilitet, fordi det ikke glattes ut over tid. For hedgefond med skjev avkastningsfordeling (negativ skjevhet) er maks drawdown ofte mer relevant enn standardavvik.

Ulempene er likevel betydelige. Maks drawdown er et historisk mål og sier ingenting om fremtidige tap. Et fond som har hatt lav maks drawdown i fortiden, kan plutselig oppleve et stort fall. I tillegg tar det ikke hensyn til hvor lenge nedgangen varer – en kort, dyp krise kan være mindre skadelig enn en langvarig, grunn nedgang. Maks drawdown kan også være misvisende hvis fondet har hatt mange topper og bunner; det er bare den største nedgangen som telles.

En annen ulempe er at maks drawdown kan manipuleres. Forvaltere kan for eksempel stenge fondet for innløsninger i en nedgangsperiode for å unngå å realisere tap, noe som kunstig holder drawdownen lav. Derfor bør investorer alltid sjekke om drawdownen er basert på rapporterte NAV-verdier som er uavhengig revidert.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at maks drawdown er det samme som «verste tap i løpet av en måned». Det stemmer ikke – maks drawdown kan strekke seg over flere måneder eller år, og er ikke begrenset til en enkelt periode. En annen misforståelse er at et hedgefond med lav maks drawdown er trygt. Det kan være tryggere, men det kan også bety at fondet tar for lite risiko og dermed gir lav avkastning.

Noen investorer tror også at maks drawdown alltid er negativ. Det er riktig – det er et mål på tap. Men tallet uttrykkes ofte som en positiv prosentandel (f.eks. «20 prosent drawdown»), noe som kan forvirre. I formelen er resultatet negativt, men i praksis sier man gjerne «fondet hadde en maks drawdown på 20 prosent».

Endelig er det en misforståelse at maks drawdown alene er nok til å vurdere et hedgefond. For en helhetlig risikovurdering bør man også se på Sharpe ratio, Calmar ratio (som deler årlig avkastning på maks drawdown), og fondets korrelasjon med andre aktiva. Maks drawdown er et viktig brikke i puslespillet, men ikke hele bildet.

Oppsummering

Maks drawdown er et uunnværlig risikomål for hedgefond, spesielt i et norsk marked der investorer i økende grad søker alternative investeringer. Det gir et klart bilde av den verste historiske nedgangen og hjelper investorer med å forstå hvor mye de kan tape i en krise. Samtidig har målet begrensninger – det er historisk, tar ikke hensyn til varighet, og kan manipuleres.

For å bruke maks drawdown effektivt, bør du alltid sammenligne det med andre fond med samme strategi og risikoprofil. Kombiner det med Calmar ratio, volatilitet og en grundig forståelse av fondets investeringsmandat. Husk at et hedgefond med lav maks drawdown ikke nødvendigvis er bedre – det kan rett og slett være mindre aggressivt.

Som med alle finansielle mål, er det viktig å se maks drawdown i sammenheng med avkastning og egne risikopreferanser. Et godt hedgefond bør kunne dokumentere både sin beste og verste periode, slik at du som investor kan ta en informert beslutning.