Hva er hedgefond informasjonsratio? – En komplett guide

Hva er hedgefond informasjonsratio?

Informasjonsratio (IR) er et nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor godt et hedgefond presterer i forhold til en valgt referanseindeks, samtidig som det tar hensyn til risikoen i meravkastningen. Kort sagt forteller IR deg hvor mye meravkastning du får per enhet risiko du tar utover benchmark. Dette gjør IR til et av de viktigste verktøyene for å skille mellom dyktige forvaltere og de som bare har flaks.

For en norsk investor som vurderer et hedgefond som investerer i nordiske aksjer, kan benchmark for eksempel være Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Hvis fondet har en IR på 0,8, betyr det at for hver prosent risiko (målt som tracking error) har fondet levert 0,8 prosentpoeng meravkastning. Jo høyere IR, desto mer konsistent er forvalterens evne til å slå markedet.

IR brukes ofte sammen med andre mål som Sharpe ratio og Sortino ratio, men har den fordelen at den direkte måler forvalterens aktive beslutninger. For hedgefond, som ofte har en spesifikk strategi og et klart mål om å overgå en indeks, er IR derfor spesielt relevant.

Forstå hedgefond informasjonsratio

For å forstå IR må du først bli kjent med to sentrale begreper: meravkastning og tracking error. Meravkastning (ofte kalt 'excess return' på engelsk) er forskjellen mellom fondets avkastning og benchmarkavkastningen. Tracking error er standardavviket til denne meravkastningen – altså et mål på hvor mye fondets avkastning svinger rundt benchmark. En lav tracking error betyr at fondet følger benchmark tett, mens en høy tracking error indikerer at forvalteren tar større aktive posisjoner.

IR beregnes som meravkastning dividert på tracking error. Matematisk: IR = (Rp – Rb) / TE, der Rp er fondets avkastning, Rb er benchmarkavkastning og TE er tracking error (standardavviket til differansen). Resultatet viser hvor mye meravkastning du får per enhet risiko. En IR på 0,5 betyr at forvalteren har generert 0,5 prosentpoeng meravkastning for hver prosent tracking error.

Det er viktig å skille IR fra Sharpe ratio. Sharpe ratio bruker risikofri rente som referanse og måler totalavkastningens risikojustering. IR derimot fokuserer på den aktive delen av avkastningen. For en hedgefond som har som mål å slå en spesifikk indeks, gir IR et mer presist bilde av forvalterens dyktighet. For eksempel vil et hedgefond som alltid ligger 2 prosentpoeng over indeksen med svært lite avvik ha en høy IR, selv om den totale volatiliteten er høy.

Hvordan fungerer hedgefond informasjonsratio?

IR fungerer som et filter for å identifisere forvaltere som konsekvent skaper verdi utover det markedet gir. Tenk deg at du har to hedgefond som begge har en meravkastning på 3 prosentpoeng over benchmark. Fond A oppnår dette med en tracking error på 2 prosent, mens Fond B har en tracking error på 6 prosent. Fond A får da en IR på 1,5 (3/2), mens Fond B får 0,5 (3/6). Selv om meravkastningen er lik, er Fond A klart bedre fordi den samme meravkastningen oppnås med mye mindre risiko.

I praksis brukes IR ofte til å rangere hedgefond innenfor samme strategikategori. En IR over 0,5 anses som god, over 0,75 som meget god, og over 1,0 som fremragende. Negative verdier betyr at fondet har underprestert benchmark. Det er imidlertid viktig å se på IR over flere år – en høy IR over én kort periode kan like gjerne skyldes flaks som dyktighet.

For norske investorer kan det være nyttig å sammenligne IR for ulike hedgefond som forvalter nordiske aksjer eller obligasjoner. Tabellen under viser hvordan ulike IR-verdier kan tolkes:

Historisk bakgrunn

Informasjonsratio ble utviklet i kjølvannet av porteføljeteorien og den moderne finansforskningen på 1960- og 1970-tallet. Begrepet ble først popularisert av Jack Treynor og William Sharpe i forbindelse med deres arbeid med risikojusterte avkastningsmål. Selv om Sharpe ratio kom først, oppsto behovet for et mål som kunne isolere forvalterens aktive bidrag – særlig innen aktivt forvaltede fond.

På 1990-tallet ble IR tatt i bruk av hedgefondindustrien, som vokste raskt og trengte presise verktøy for å måle forvalteres dyktighet. Spesielt bidro Richard Grinold og Ronald Kahn i boken 'Active Portfolio Management' (1999) til å gjøre IR til en standard innen kvantitativ forvaltning. De viste at en forvalters 'information coefficient' (presisjon i prognoser) kombinert med antall uavhengige spill avgjør hvor høy IR som kan oppnås.

I Norge har IR blitt stadig mer vanlig i rapporteringen fra hedgefond og spesialfond, særlig etter finanskrisen i 2008 da investorer ble mer opptatt av risikojustert avkastning. I dag er IR en sentral del av due diligence for institusjonelle investorer som vurderer hedgefond.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk hedgefond, for eksempel 'Nordic Alpha Hedge', som har som benchmark Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). I løpet av det siste året ga fondet en avkastning på 14,2 prosent, mens OSEBX steg 9,8 prosent. Meravkastningen er dermed 4,4 prosentpoeng. Tracking error for fondet, beregnet som standardavviket til månedlig meravkastning annualisert, er 5,5 prosent.

IR = 4,4 / 5,5 = 0,8. Dette er en god IR som indikerer at forvalteren har skapt betydelig meravkastning med moderat aktiv risiko. Hadde tracking error vært lavere, for eksempel 3 prosent, ville IR vært 1,47 – fremragende.

For å illustrere forskjellen mellom fond med samme meravkastning men ulik tracking error, kan vi se på to fiktive norske hedgefond:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• IR gir et presist bilde av forvalterens aktive dyktighet ved å isolere meravkastning fra benchmark.
• Den justerer for risiko i form av tracking error, slik at du kan sammenligne fond med ulik risikoprofil.
• IR er intuitiv – jo høyere tall, desto bedre risikojustert avkastning.
• Den er mye brukt i hedgefondbransjen, noe som gjør det enkelt å sammenligne fond på tvers av forvaltere.

Ulemper:

• IR er avhengig av at benchmark er riktig valgt. Hvis benchmark ikke passer fondets strategi, blir IR meningsløs. For eksempel bør et hedgefond som investerer i norske småselskaper ikke sammenlignes med OSEBX.
• IR tar ikke hensyn til skjevheter i avkastningsfordelingen (skjevhet og kurtose). Hedgefond kan ha ikke-normale avkastninger, noe som kan gjøre IR mindre pålitelig.
• En høy IR over kort tid kan skyldes flaks. Derfor bør IR alltid vurderes over flere år og i ulike markedsforhold.
• IR sier ingenting om den absolutte risikoen i fondet – et fond kan ha høy IR, men samtidig ha svært høy total volatilitet.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy IR betyr alltid at forvalteren er dyktig. Sannheten er at høy IR kan oppnås ved å ta mye risiko i en periode der risikoen ikke materialiserer seg, eller ved å velge en benchmark som er lett å slå. Dyktighet må måles over tid og i ulike markeder.

Misforståelse 2: IR kan sammenlignes på tvers av fond med ulike benchmarks. Det kan den ikke. En IR på 0,8 for et fond med OSEBX som benchmark er ikke direkte sammenlignbar med en IR på 0,6 for et fond med MSCI World som benchmark. Benchmarkenes egenskaper påvirker tracking error og meravkastning.

Misforståelse 3: En negativ IR betyr alltid at fondet er dårlig. Ikke nødvendigvis. Hvis et hedgefond har som mål å gi beskyttelse i nedgangstider, kan det ha negativ meravkastning i oppgangsmarkeder, men positiv i nedgang. IR må derfor tolkes i lys av fondets strategi og investorens mål.

Misforståelse 4: IR og Sharpe ratio er det samme. Nei, Sharpe ratio måler totalavkastning mot risikofri rente, mens IR måler meravkastning mot benchmark. For hedgefond med en spesifikk referanseindeks er IR ofte mer relevant, men begge bør brukes sammen.

Oppsummering

Informasjonsratio er et kraftig verktøy for å vurdere hedgefonds evne til å skape meravkastning på en risikojustert måte. Ved å dividere meravkastningen på tracking error får du et tall som forteller hvor mye du får igjen for den aktive risikoen du tar. En IR over 0,5 anses som god, og over 1,0 som fremragende.

For norske investorer som vurderer hedgefond, er det viktig å bruke IR sammen med andre mål som Sharpe ratio, maksimal tap (drawdown) og en kvalitativ vurdering av forvalterens strategi. Husk at IR er mest pålitelig når benchmark er riktig valgt og måleperioden er lang nok til å skille signal fra støy.

I en verden der mange hedgefond lover høy avkastning, hjelper IR deg å skille de som faktisk leverer konsistent verdi fra de som bare tar stor risiko. Bruk den som et supplement – ikke som en fasit – i din investeringsanalyse.