Gross absorption – hva er det og hvordan måles det i aksjemarkedet?

Hva er gross absorption?

Gross absorption er et begrep som i aksjemarkedet beskriver den totale mengden aksjer som blir solgt til investorer gjennom ulike former for kapitalinnhenting i løpet av en bestemt periode. Dette inkluderer børsnoteringer (IPOs), rettede emisjoner, fortrinnsrettsemisjoner, og sekundære tilbud der større aksjonærer selger sine aksjer. Måleenheten kan være antall aksjer eller, mer vanlig, markedsverdi i kroner. Gross absorption gir et bilde av hvor mye ny kapital som strømmer inn i børsnoterte selskaper, og er et nøkkeltall for å forstå aktivitetsnivået i primærmarkedet.

Begrepet er hentet fra eiendomsmarkedet, der absorption rate måler hvor raskt boliger blir solgt. I aksjesammenheng har det fått en lignende betydning: hvor raskt og i hvilket omfang markedet «absorberer» nye aksjer. For investorer er gross absorption relevant fordi det påvirker tilbud og etterspørsel etter aksjer, og dermed kursutviklingen. En høy gross absorption kan bety at mange nye aksjer kommer på markedet, noe som kan legge press på kursene hvis etterspørselen ikke følger etter.

Det er viktig å skille mellom gross absorption og net absorption. Net absorption trekker fra aksjer som blir tilbakekjøpt eller innløst, for eksempel gjennom selskapets egne tilbakekjøpsprogrammer. Gross absorption gir derimot et brutto mål på tilførselen av nye aksjer, uavhengig av hva som skjer på den andre siden. For å få et fullstendig bilde av endringen i aksjemengden i markedet, må man se på nettoverdien.

Forstå gross absorption

Gross absorption måles typisk over kvartaler eller år, og rapporteres ofte av børser, meglerhus eller analysebyråer som en indikator på markedsaktivitet. For eksempel kan Oslo Børs publisere statistikk over ny kapital innhentet gjennom børsnoteringer og emisjoner. Dette tallet er gross absorption for det norske aksjemarkedet. I 2021, da mange selskaper benyttet seg av koronapandemiens lave renter og høy likviditet, var gross absorption spesielt høy, med flere milliarder kroner hentet inn gjennom IPOs og emisjoner.

For enkeltinvestorer er det nyttig å forstå gross absorption når man vurderer å delta i en emisjon. Hvis et selskap planlegger å hente inn 200 millioner kroner gjennom en rettet emisjon, og investorene tegner seg for 300 millioner, er gross absorption 300 millioner. Overtegning er et positivt signal, men det kan også føre til at allokeringsprosessen blir mer komplisert. Motsatt kan undertegning (lavere gross absorption enn målet) indikere svak interesse og potensielle problemer for selskapet.

Gross absorption må også sees i sammenheng med selskapets utvanningseffekt. Når nye aksjer utstedes, blir eksisterende aksjer mindre verdt per aksje med mindre selskapet skaper tilsvarende verdi. Derfor bør investorer alltid vurdere om den innhentede kapitalen vil bli brukt til lønnsomme investeringer eller bare til å dekke driftsunderskudd. En høy gross absorption uten en klar plan for verdiskaping kan være et faresignal.

Hvordan fungerer gross absorption?

Gross absorption oppstår i flere faser. Først bestemmer selskapet seg for å hente kapital, ofte i samråd med investeringsbanker eller rådgivere. Deretter utarbeides et prospekt som beskriver emisjonen eller børsnoteringen, og investorer inviteres til å tegne seg for aksjer. Tegningsperioden kan vare fra noen dager til flere uker. Når perioden er over, summeres alle tegninger, og gross absorption er summen av aksjer som faktisk blir solgt (til tegningskurs). Hvis emisjonen er overtegnet, kan selskapet velge å øke tilbudet eller fordele aksjer etter en fastsatt nøkkel.

I praksis skiller man mellom primære og sekundære tilbud. Primære tilbud innebærer at selskapet selv utsteder nye aksjer og får inn kapital. Sekundære tilbud betyr at eksisterende aksjonærer (for eksempel gründere eller venturekapitalister) selger sine aksjer til nye investorer. I begge tilfeller øker gross absorption, men bare primære tilbud tilfører selskapet ny kapital. Sekundære tilbud endrer bare eierstrukturen.

Gross absorption kan også måles på tvers av sektorer. For eksempel har teknologi- og fornybarsporter ofte høy gross absorption fordi de er kapitalintensive og i vekstfase. I Norge har oppdretts- og oljeserviceselskaper også historisk sett hentet inn store summer gjennom emisjoner. En tabell over gross absorption per sektor i 2023 kan illustrere forskjellene.

Historisk bakgrunn

Begrepet absorption har røtter i eiendomsøkonomi, der det ble brukt for å beskrive hvor raskt boliger ble solgt i et marked. Over tid ble det adoptert av finansmarkedet for å beskrive hvor mye ny kapital markedet kunne ta imot. I aksjesammenheng ble gross absorption spesielt relevant etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper måtte hente inn kapital for å styrke balansen. I Norge var det en bølge av emisjoner i bank- og offshoresektoren i 2009–2010.

På 2010-tallet økte bruken av gross absorption som et analyseredskap i forbindelse med børsnoteringer. Med fremveksten av private equity og venture capital ble sekundære tilbud vanligere, noe som også påvirket gross absorption. I 2020–2021, under covid-19-pandemien, opplevde mange markeder en eksplosjon i gross absorption da sentralbankenes stimulanser skapte stor likviditet. Norske selskaper som Norwegian Air Shuttle og Kahoot! gjennomførte store emisjoner, og flere selskaper som Aker Carbon Capture og Cloudberry Clean Energy ble børsnotert.

I dag brukes gross absorption av investorer og analytikere for å vurdere markedsstemning og tilgang på kapital. En fallende gross absorption kan være et tegn på at investorer blir mer risikovillige eller at markedet er mettet. Historisk data viser at gross absorption ofte topper seg i slutten av bull-markeder, fordi selskaper utnytter høye aksjekurser til å hente kapital.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. I juni 2023 kunngjorde det fiktive selskapet Norsk Vindkraft AS at de ville hente inn 500 millioner kroner gjennom en rettet emisjon rettet mot institusjonelle investorer. Tegningskursen ble satt til 50 kroner per aksje, noe som tilsvarte 10 millioner nye aksjer. Investorene viste stor interesse, og ved tegningsslutt hadde de tegnet seg for totalt 750 millioner kroner, eller 15 millioner aksjer. Selskapet valgte å øke emisjonen til 600 millioner kroner (12 millioner aksjer) for å imøtekomme etterspørselen. Gross absorption i dette tilfellet var 750 millioner kroner (brutto tegninger), mens netto kapitaltilførsel til selskapet ble 600 millioner kroner.

For en investor som eide aksjer i Norsk Vindkraft før emisjonen, betydde dette en utvanning. Før emisjonen var det 100 millioner aksjer utestående. Etter emisjonen økte antallet til 112 millioner. Eierandelen til den opprinnelige investoren ble redusert fra 0,001 % til omtrent 0,00089 %, med mindre investoren deltok i emisjonen. Gross absorption på 750 millioner kroner viser at markedet hadde stor appetitt på aksjen, men utvanningen var reell.

Tabellen nedenfor oppsummerer nøkkeltallene i eksemplet:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å følge gross absorption:

• Gir et raskt bilde av markedsaktivitet og investorinteresse.
• Hjelper investorer med å identifisere trender i kapitalinnhenting, for eksempel om en sektor er i vekst.
• Kan brukes til å sammenligne ulike markeder (f.eks. Oslo Børs vs. Stockholm) over tid.

Ulemper og begrensninger:

• Gross absorption sier ingenting om kvaliteten på kapitalbruken. Høye tall kan skjule dårlige investeringer.
• Det tar ikke hensyn til tilbakekjøp, så netto endring i aksjemengden kan være mye lavere.
• Kan være misvisende i perioder med mange sekundære tilbud, der pengene ikke går til selskapet.
• For enkeltinvestorer kan fokus på gross absorption føre til at man overser andre viktige faktorer som selskapets fundamentale verdier.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy gross absorption alltid er positivt for aksjemarkedet. I virkeligheten kan det være et signal om at selskaper utnytter høye kurser til å hente penger, noe som kan føre til overutbud og kursfall senere. For eksempel så vi i 2021 at mange selskaper gjennomførte emisjoner til høye kurser, men da markedet snudde i 2022, falt aksjekursene kraftig.

En annen misforståelse er å tro at gross absorption er det samme som likviditet. Likviditet handler om hvor enkelt aksjer kan kjøpes og selges i annenhåndsmarkedet, mens gross absorption handler om primærmarkedet. Et marked kan ha høy gross absorption (mange nye aksjer) men lav likviditet hvis de nye aksjene holdes av få store investorer.

Noen investorer tror også at gross absorption automatisk fører til utvanning. Det er riktig at nye aksjer utvanner eksisterende aksjonærer, men hvis selskapet bruker kapitalen til å generere høyere inntjening, kan aksjekursen stige og kompensere for utvanningen. Derfor må man alltid vurdere avkastningen på den innhentede kapitalen.

Oppsummering

Gross absorption er et nyttig begrep for investorer som ønsker å forstå aktiviteten i primærmarkedet. Det måler den totale mengden aksjer som selges gjennom børsnoteringer og emisjoner i en periode, og gir innsikt i investorinteresse og kapitaltilgang. Samtidig har det begrensninger: det tar ikke hensyn til tilbakekjøp, og høye tall kan være både positive og negative avhengig av kontekst.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge gross absorption i sektorer som fornybar energi, teknologi og sjømat, der kapitalbehovet ofte er stort. Ved å kombinere gross absorption med analyse av selskapets bruk av kapital og fremtidsutsikter, kan man ta bedre investeringsbeslutninger. Husk at gross absorption er et verktøy, ikke en fasit.