Grønn obligasjon recovery rate – hva betyr det for investorer?

Hva er Grønn obligasjon recovery rate?

Recovery rate, på norsk gjenvinningrate, er et begrep som beskriver hvor mye av investeringen din du kan forvente å få tilbake dersom utstederen av en obligasjon ikke klarer å betale renter eller innfri lånet ved forfall. For grønne obligasjoner – altså obligasjoner der innsamlede midler øremerkes miljøvennlige prosjekter – er recovery rate et viktig risikomål. Den uttrykkes som en prosentandel av obligasjonens pålydende verdi. For eksempel: Hvis du har investert 100 000 kroner i en grønn obligasjon og utstederen misligholder, men du etter en restruktureringsprosess får tilbake 60 000 kroner, er recovery raten 60 prosent.

Recovery rate må ikke forveksles med sannsynligheten for mislighold (default probability). Mens sannsynligheten sier noe om risikoen for at utstederen går konkurs, sier recovery rate noe om hvor store tapene blir dersom det skjer. Sammen utgjør de det totale kredittapet. For investorer i grønne obligasjoner er det derfor like viktig å forstå recovery rate som å vurdere utstederens kredittverdighet.

Grønne obligasjoner utstedes ofte av kommuner, statlige foretak, banker og store selskaper med høy kredittrating. Likevel kan også disse utstederne komme i økonomiske vanskeligheter. Recovery rate gir et bilde av hvor godt sikret investeringen din er, og om det finnes pant eller andre former for sikkerhet som kan øke gjenvinningen.

Forstå Grønn obligasjon recovery rate

For å forstå recovery rate må du først kjenne til hvordan obligasjonsmarkedet fungerer ved mislighold. Når en utsteder ikke kan betale, settes det i gang en prosess der kreditorene – blant annet obligasjonseierne – forsøker å få tilbake så mye som mulig av utestående beløp. Beløpet som faktisk blir gjenvunnet, avhenger av flere faktorer: obligasjonens prioritet i gjeldsstrukturen (senior vs. subordinert), eventuelle pantssikkerheter, utstederens totale eiendeler og kostnadene ved konkursbehandlingen.

For grønne obligasjoner kan recovery rate også påvirkes av prosjektspesifikke forhold. Mange grønne obligasjoner er såkalte «use of proceeds»-obligasjoner, der midlene går til konkrete prosjekter som fornybar energi, energieffektivisering eller miljøvennlig transport. Dersom prosjektet har en egenverdi – for eksempel et vindkraftverk som kan selges videre – kan det øke recovery raten. Men dersom prosjektet er svært spesialisert eller har lav markedsverdi, kan gjenvinningen bli lavere.

Det finnes ingen offisiell norsk statistikk som skiller ut recovery rate for grønne obligasjoner isolert. Internasjonale studier, blant annet fra Moody's, viser imidlertid at grønne obligasjoner ofte har en recovery rate som ligger på nivå med eller litt over gjennomsnittet for senior usikrede obligasjoner. Dette skyldes at utstederne typisk er solide, og at obligasjonene ofte har en senior prioritet.

Hvordan fungerer Grønn obligasjon recovery rate?

Recovery rate beregnes i praksis etter at en utsteder har misligholdt. Prosessen kan ta flere måneder eller år. Først må konkursboet gjøre opp alle eiendeler og fordele pengene til kreditorene i prioritert rekkefølge. For en senior usikret obligasjon – den vanligste typen for grønne obligasjoner – kommer investorene etter sikrede kreditorer (som banker med pant), men før subordinerte långivere og aksjonærer.

Formelen for recovery rate er:

Recovery rate (%) = (Beløp gjenvunnet / Pålydende verdi) × 100

La oss ta et norsk eksempel: Du kjøper en grønn obligasjon utstedt av et norsk kraftforetak med pålydende 500 000 kroner. Foretaket går konkurs. Etter at boet er gjort opp, får obligasjonseierne utbetalt 350 000 kroner. Recovery raten blir da (350 000 / 500 000) × 100 = 70 prosent.

Det er viktig å merke seg at recovery rate ofte oppgis som et gjennomsnitt over mange obligasjoner. Enkeltobligasjoner kan ha svært varierende utfall. For eksempel kan en grønn obligasjon med pant i et vannkraftverk ha en recovery rate på 90 prosent, mens en usikret obligasjon fra et oppstartsselskap innen grønn teknologi kan ha en rate på 20 prosent. Derfor må du alltid vurdere den konkrete obligasjonens vilkår.

Historisk bakgrunn

Begrepet recovery rate har vært brukt i kredittanalyse i flere tiår, men det var først etter finanskrisen i 2008 at investorer for alvor begynte å fokusere på det. Før krisen var det vanlig å anta at obligasjoner med høy rating (AAA, AA) hadde svært lav misligholdsrisiko, og recovery rate ble ofte oversett. Etter at flere store selskaper og banker misligholdt, ble det klart at selv «trygge» obligasjoner kunne gi betydelige tap.

For grønne obligasjoner er historikken kortere. Det første grønne obligasjonslånet ble utstedt av Den europeiske investeringsbanken i 2007. Siden har markedet vokst enormt, og i 2024 utgjorde grønne obligasjoner over 600 milliarder dollar globalt. Likevel har antallet mislighold vært lavt. Ifølge Moody's var den kumulative misligholdsraten for grønne obligasjoner i perioden 2007–2023 bare 0,5 prosent, sammenlignet med 2,1 prosent for konvensjonelle obligasjoner. Recovery raten for de få misligholdene var i gjennomsnitt 48 prosent, omtrent på linje med senior usikrede obligasjoner generelt.

I Norge har vi hatt få tilfeller av mislighold av grønne obligasjoner. Et eksempel er en mindre norsk vindkraftutsteder som i 2020 måtte restrukturere gjelden. Investorene fikk tilbake om lag 55 prosent av pålydende. Dette viser at selv om risikoen er lav, er den ikke fraværende. Historisk data er derfor nyttig, men må tolkes med forsiktighet fordi utvalget er lite.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk, tenkt eksempel med en norsk grønn obligasjon. «Grønn Energi AS» utsteder en senior usikret grønn obligasjon på 10 millioner kroner med løpetid 5 år. Obligasjonen skal finansiere et solcelleanlegg. Etter 3 år får selskapet likviditetsproblemer og misligholder rentebetalingene. Det blir åpnet konkurs. Eiendelene – inkludert solcelleanlegget som er delvis ferdigstilt – selges for 6,5 millioner kroner. Etter at konkurskostnader og prioriterte krav (lønn, skatt) er dekket, gjenstår 5,2 millioner kroner til obligasjonseierne.

Recovery rate = (5 200 000 / 10 000 000) × 100 = 52 prosent.

Investorene får altså tilbake 52 prosent av investert beløp. Hvis du hadde investert 100 000 kroner, får du 52 000 kroner tilbake. Dette eksemplet illustrerer at recovery rate kan være betydelig lavere enn 100 prosent, selv om prosjektet har en viss verdi. Hadde solcelleanlegget vært ferdigbygd og i drift, kunne salgssummen vært høyere, og recovery raten kunne ha vært 70–80 prosent.

For å sammenligne, kan vi sette opp en tabell over typiske recovery rates for ulike obligasjonstyper:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å forstå og bruke recovery rate for grønne obligasjoner:

• Du får et mer nyansert bilde av risikoen. En obligasjon med lav misligholdssannsynlighet, men høy recovery rate, kan være like trygg som en med høyere misligholdssannsynlighet og lav recovery rate.
• Grønne obligasjoner har ofte solide utstedere, noe som kan gi en høyere recovery rate enn gjennomsnittet.
• Prosjektspesifikke verdier kan gi ekstra sikkerhet, spesielt for obligasjoner med pant i fysiske eiendeler.

Ulemper:

• Historisk data for grønne obligasjoner er begrenset, så estimater er usikre.
• Recovery rate er et etterpåklokskapsmål – du vet først sikkert hvor mye du får tilbake etter at misligholdet er behandlet.
• Noen grønne obligasjoner er utstedt av prosjektselskaper uten annen inntekt enn prosjektet. Dersom prosjektet mislykkes, kan recovery rate bli svært lav.
• Det kan være kostbart og tidkrevende å få tilbake pengene gjennom konkursbehandling.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at grønne obligasjoner per definisjon har høyere recovery rate enn vanlige obligasjoner. Det stemmer ikke. Recovery rate avhenger først og fremst av utstederens finansielle styrke, obligasjonens prioritet og eventuelle sikkerheter – ikke av miljøprofilen. En grønn obligasjon fra et svakt selskap kan ha lavere recovery rate enn en konvensjonell obligasjon fra et solid selskap.

En annen misforståelse er at recovery rate er det samme som å få tilbake hele investeringen. Det er den ikke – den viser bare andelen du får tilbake. Tapet er 100 prosent minus recovery rate. Hvis recovery raten er 40 prosent, taper du 60 prosent av pengene.

Noen tror også at recovery rate er konstant over tid. I virkeligheten varierer den med markedssituasjonen. I en resesjon kan salgsverdien av eiendeler falle, noe som reduserer recovery raten. For grønne obligasjoner kan for eksempel prisen på fornybar energi påvirke verdien av underliggende prosjekter.

Til slutt: Mange investorer forveksler recovery rate med «kupongrente» eller «avkastning». Det er helt forskjellige størrelser. Kupongrente er den årlige renten du får utbetalt, mens recovery rate handler om hva du får tilbake ved mislighold.

Oppsummering

Grønn obligasjon recovery rate er et sentralt begrep for alle som investerer i grønne obligasjoner. Det forteller deg hvor mye du kan forvente å få tilbake dersom utstederen misligholder. Selv om grønne obligasjoner generelt anses som trygge og har lav misligholdsrisiko, er det viktig å forstå at recovery rate kan variere mye. Du bør alltid undersøke utstederens kredittrating, obligasjonens prioritet og eventuelle sikkerheter før du investerer.

Husk at recovery rate ikke er en garanti, men et estimat basert på historiske data og analyser. Bruk den sammen med andre risikomål som misligholdssannsynlighet og kredittspread. For norske investorer er det også verdt å merke seg at det norske markedet for grønne obligasjoner er i vekst, og at flere kommuner og offentlige foretak utsteder slike obligasjoner. Ved å forstå recovery rate kan du ta mer informerte beslutninger og bedre vurdere risikoen i porteføljen din.