Hva er green loan do no significant harm?

Green loan do no significant harm, ofte forkortet DNSH, er et prinsipp som ble innført gjennom EUs taksonomi for bærekraftig finans. Prinsippet sier at et grønt lån – det vil si et lån som er øremerket miljøprosjekter – ikke skal forårsake betydelig skade på andre miljømål. Med andre ord skal ikke en investering som reduserer klimagassutslipp samtidig føre til alvorlig forurensning av vann eller tap av biologisk mangfold.

DNSH er en kvalitetssikring for grønne lån. Uten et slikt prinsipp ville et selskap kunne ta opp et grønt lån til et vindkraftverk som bygges i et sårbart naturområde, og likevel kalle det bærekraftig. DNSH tvinger frem en helhetlig vurdering av miljøpåvirkningen.

Prinsippet er definert i EUs taksonomiforordning (artikkel 17) og er et av flere krav som må oppfylles for at en økonomisk aktivitet skal kunne klassifiseres som miljømessig bærekraftig. For grønne lån betyr det at långiver – ofte en bank – må dokumentere at det finansierte prosjektet ikke gjør betydelig skade på noen av taksonomiens seks miljømål.

Forstå green loan do no significant harm

DNSH er et 'do no harm'-prinsipp, i motsetning til et 'do good'-prinsipp. Det stiller ikke krav om at prosjektet skal være det aller beste for miljøet, men at det ikke skal ha vesentlige negative konsekvenser. Dette minner om miljøkonsekvensutredninger, men DNSH er mer standardisert og koblet direkte til finansielle produkter.

De seks miljømålene i EUs taksonomi er: 1) begrensning av klimaendringer, 2) tilpasning til klimaendringer, 3) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, 4) omstilling til en sirkulær økonomi, 5) forebygging og bekjempelse av forurensning, og 6) beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer. For hvert av disse målene må långiver vurdere om prosjektet kan forårsake betydelig skade.

En viktig nyanse er at DNSH ikke krever at prosjektet bidrar positivt til alle seks mål – det holder at det bidrar til minst ett, så lenge det ikke skader de andre. For eksempel kan et lån til energieffektivisering i en fabrikk bidra til klimabegrensning, men samtidig må det dokumenteres at det ikke fører til økt vannforbruk eller utslipp av farlige stoffer.

Hvordan fungerer green loan do no significant harm?

Når en bank eller investor vurderer et grønt lån, må de gjennomføre en DNSH-vurdering. Dette innebærer å sjekke prosjektet opp mot hvert av de seks miljømålene. For eksempel: Hvis prosjektet er et solkraftverk, må banken undersøke om byggingen kan skade lokale økosystemer (biologisk mangfold), om det krever store mengder vann til rengjøring (vannressurser), og om produksjonen av solcellepanelene innebærer giftige stoffer (forurensning).

Vurderingen gjøres ofte ved hjelp av sjekklister og tekniske screeningkriterier som EU har utarbeidet. For mange aktiviteter finnes det detaljerte kriterier for hva som regnes som 'betydelig skade'. For eksempel er det definert terskelverdier for klimagassutslipp, vannforbruk og arealbruk. Dersom prosjektet overskrider disse tersklene, kan det ikke få grønn klassifisering.

Banken må dokumentere vurderingen skriftlig, og i mange tilfeller kreves tredjepartsverifisering. Dette kan for eksempel gjøres av et revisjonsselskap eller en miljøkonsulent. Dokumentasjonen blir en del av lånedokumentene og kan bli gjennomgått av investorer eller tilsynsmyndigheter. I Norge fører Finanstilsynet tilsyn med at bankene følger reglene.

Historisk bakgrunn

Behovet for et DNSH-prinsipp oppsto i kjølvannet av økende grønnvasking. Før EUs taksonomi ble innført, kunne selskaper enkelt merke lån og obligasjoner som 'grønne' uten å dokumentere miljøeffekten. Dette svekket tilliten til markedet for bærekraftig finans.

EU-kommisjonen la frem taksonomiforordningen i 2018, og den ble vedtatt i 2020. DNSH-prinsippet ble en sentral del av forordningen. De første delegerte rettsaktene med tekniske kriterier kom i 2021 og 2022. Norge har sluttet seg til taksonomien gjennom EØS-avtalen, og norske banker og investorer må derfor forholde seg til DNSH-kravene.

Siden innføringen har DNSH blitt et viktig verktøy for å skille ekte grønne investeringer fra grønnvasking. Samtidig har det blitt kritisert for å være komplisert og kostbart å implementere. I 2023 foreslo EU-rådgivere å forenkle DNSH-kriteriene for å redusere rapporteringsbyrden, men prinsippet forblir grunnleggende.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel: Et mellomstort norsk landbruksselskap søker et grønt lån på 50 millioner NOK for å bygge et biogassanlegg som skal omdanne husdyrgjødsel til biogass. Prosjektet vil redusere metanutslipp og produsere fornybar energi, noe som bidrar til klimabegrensning.

Banken må vurdere DNSH:

  • Vannressurser: Anlegget vil bruke vann i prosessen. Banken må sjekke om vannforbruket er bærekraftig i området, og om avløpsvannet renses tilstrekkelig.
  • Forurensning: Biogassproduksjon kan gi lukt og utslipp av ammoniakk. Banken krever dokumentasjon på at utslippene holder seg under grenseverdiene.
  • Biologisk mangfold: Anlegget planlegges på et område som i dag er dyrket mark. Det er ikke i et verneområde, så skaden vurderes som ikke betydelig.
  • Sirkulær økonomi: Anlegget må vise at restproduktet (biorest) kan brukes som gjødsel, slik at ressursene sirkuleres.
Etter en grundig gjennomgang godkjenner banken lånet, men setter vilkår om årlig rapportering på vannforbruk og utslipp. Dette sikrer at DNSH overholdes gjennom lånets løpetid.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Reduserer risikoen for grønnvasking ved å stille konkrete kravØker rapporteringsbyrden for både långiver og låntaker
Øker tilliten til grønne lån og obligasjoner blant investorerKrever spesialkompetanse som små banker og selskaper kan mangle
Fremmer helhetlig miljøtenkning og hindrer at ett miljøproblem løses på bekostning av et annetKan forsinke prosjekter fordi vurderingen tar tid
Samsvarer med internasjonale standarder som UNEP FI og IFC Performance StandardsTolkningsrom i kriteriene kan skape usikkerhet og ulik praksis
En annen ulempe er at kostnadene ved DNSH-vurdering kan gjøre grønne lån dyrere for små og mellomstore bedrifter. Samtidig kan fordelene med økt tillit og bedre omdømme veie opp for dette. For investorer er DNSH et viktig signal om at lånet er seriøst og i tråd med EUs bærekraftsmål.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at DNSH betyr at prosjektet ikke har noen miljøpåvirkning i det hele tatt. Det stemmer ikke – DNSH krever bare at påvirkningen ikke er betydelig skadelig. Nesten alle prosjekter har en viss miljøpåvirkning, men så lenge den er under fastsatte terskler, er det akseptabelt.

En annen misforståelse er at grønne lån uten DNSH er like gode. Uten DNSH kan et lån finansiere et prosjekt som reduserer CO2-utslipp, men som samtidig ødelegger et viktig våtmarksområde. DNSH sikrer at slike avveininger blir vurdert.

Noen tror også at DNSH bare gjelder for EU-land. I praksis må norske selskaper som ønsker å tiltrekke seg internasjonale investorer eller som er underlagt EØS-regelverket, forholde seg til DNSH. Flere norske banker har allerede tatt i bruk prinsippet i sine grønne låneprodukter.

Oppsummering

Green loan do no significant harm er en kritisk komponent i arbeidet for å gjøre bærekraftig finans mer troverdig. Prinsippet sikrer at grønne lån ikke bare løser ett miljøproblem, men også unngår å skape nye. For investorer og långivere er DNSH et verktøy for å identifisere reelt bærekraftige prosjekter og unngå grønnvasking.

Selv om DNSH medfører økt administrativt arbeid, er det en nødvendig utvikling for å bygge tillit i markedet. Norske investorer bør være oppmerksomme på om de grønne lånene de vurderer, oppfyller DNSH-kravene. Det er også lurt å følge med på endringer i EUs taksonomi, ettersom kriteriene stadig blir justert og forenklet.

I en tid hvor bærekraft blir stadig viktigere for både regulatorer og forbrukere, er DNSH et prinsipp som bidrar til å sikre at pengene faktisk går til en grønnere fremtid – uten uønskede bivirkninger.