Hva er globalt aksjefond hit rate? – En komplett guide

Hva er globalt aksjefond hit rate?

Globalt aksjefond hit rate er et nøkkeltall som måler hvor ofte globale aksjefond lykkes med å slå sin referanseindeks. Begrepet «hit rate» kommer fra statistikk og brukes i fondsbransjen for å angi andelen fond som presterer bedre enn et sammenligningsgrunnlag. For globale aksjefond er den vanligste referanseindeksen MSCI World Index, som dekker store og mellomstore selskaper i 23 utviklede land.

Hit rate beregnes ved å ta antall fond som har høyere avkastning enn indeksen over en gitt periode, og dele på totalt antall fond i utvalget. Resultatet uttrykkes i prosent. For eksempel, hvis 35 av 100 globale aksjefond slår MSCI World over tre år, er hit raten 35 prosent. Tallet sier noe om forvalternes evne til å skape merverdi, men det forteller ikke hvor mye de slår indeksen med, eller hvilken risiko de har tatt.

Målet er mest relevant for investorer som vurderer aktive fond fremfor passive indeksfond. En høy hit rate kan tyde på dyktige forvaltere, men forskning viser at hit rate ofte faller jo lengre måleperioden er. Kortsiktige svingninger i markedet kan gi tilfeldige utslag, mens langsiktige resultater er mer pålitelige. Derfor bør hit rate alltid ses i sammenheng med andre faktorer som kostnader, risikojustert avkastning og fondets investeringsstrategi.

Forstå globalt aksjefond hit rate

For å forstå hit rate må man først skille mellom aktiv og passiv forvaltning. Aktive forvaltere prøver å slå markedet gjennom aksjeutvalg og timing, mens passive fond (indeksfond) bare følger en indeks. Hit rate måler suksessen til de aktive forvalterne. Dersom hit raten er under 50 prosent, betyr det at flertallet av fondene ikke klarer å slå indeksen – noe som er det vanligste bildet over lengre tid.

Tall fra SPIVA-rapporter (S&P Indices Versus Active) viser at over 10 år slår færre enn 20 prosent av globale aksjefond sin referanseindeks. Dette gjelder også for norske globale fond. En viktig årsak er kostnadene: aktive fond har typisk forvaltningshonorar på 1,0–2,0 prosent, mens indeksfond kan koste 0,2 prosent eller mindre. For å slå indeksen må forvalteren altså prestere bedre enn markedet med minst differansen i kostnader.

Hit rate må også tolkes i lys av risiko. Et fond kan slå indeksen med høy risiko, for eksempel ved å satse på få aksjer eller volatile markeder. Da kan meravkastningen være et resultat av høyere risiko, ikke nødvendigvis dyktighet. Derfor bruker profesjonelle investorer ofte risikojusterte mål som Sharpe Ratio eller alfa i tillegg til hit rate. For en nybegynner er det viktigste å forstå at hit rate er et enkelt, men ufullstendig bilde av fondsprestasjon.

Hvordan fungerer globalt aksjefond hit rate?

Beregningen av hit rate er enkel, men forutsetter klare valg av utvalg og referanseindeks. Først må man definere en gruppe globale aksjefond – for eksempel alle fond registrert i Norge med globalt mandat og minst fem års historikk. Deretter velger man en referanseindeks, oftest MSCI World eller FTSE Global All Cap. Så måler man avkastningen for hvert fond og indeksen over samme periode, fratrukket forvaltningshonorar og andre kostnader (netto avkastning).

Formelen er:

Hit rate = (Antall fond som slår referanseindeksen / Totalt antall fond i utvalget) × 100 %

For eksempel: Av 150 globale aksjefond slår 48 fond MSCI World over 5 år. Hit rate = (48/150) × 100 % = 32 %.

Det finnes flere nyanser. Noen analyser bruker «survivorship bias» – det vil si at de bare tar med fond som fortsatt eksisterer, noe som kan overvurdere hit raten fordi dårlige fond er blitt lagt ned. Derfor er det viktig å bruke data som inkluderer alle fond som fantes i perioden. I tillegg kan hit rate variere med markedsforholdene: i sterke oppgangsmarkeder er det lettere for indeksfond å dominere, mens i volatile markeder kan enkelte aktive forvaltere finne muligheter.

En annen faktor er tidsperioden. Hit rate over 1 år kan være høy (ofte 40–50 prosent), men over 10 år faller den dramatisk. Dette skyldes at tilfeldigheter jevner seg ut over tid, og at kostnadene spiser av avkastningen. Derfor anbefaler de fleste fagmiljøer å se på hit rate over minst 5 år, gjerne 10 år, for å få et mer robust bilde.

Historisk bakgrunn

Interessen for hit rate vokste frem på 1990-tallet i takt med indeksfondenes popularitet. Da Jack Bogle lanserte de første indeksfondene på 1970-tallet, var skepsisen stor. Men etter hvert som data ble tilgjengelige, viste studier at de fleste aktive forvaltere ikke klarte å slå markedet over tid. SPIVA-rapporten, som startet i 2002, ble en standard for å sammenligne aktive fond med indekser.

For globale aksjefond har utviklingen vært tydelig. I en SPIVA-analyse for 2023 ble det vist at over 15 år slo bare 12 prosent av globale fond MSCI World. I Norge har lignende tall blitt presentert av blant annet Morningstar og Verdipapirfondenes forening. For eksempel viste en undersøkelse fra 2022 at av norske globale aksjefond med minst 10 års historikk, hadde kun 22 prosent slått MSCI World.

Den historiske trenden har ført til et skifte i investoradferd. Ifølge tall fra Verdipapirfondenes forening har andelen av norske husholdningers fondssparing i indeksfond økt fra 10 prosent i 2010 til over 40 prosent i 2024. Dette reflekterer en økende erkjennelse av at lav hit rate gjør det vanskelig å forsvare høye forvaltningshonorar. Likevel finnes det unntak – noen få forvaltere har konsistent høy hit rate over flere tiår, men de er sjeldne.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med norske globale aksjefond. Per 2024 finnes det omtrent 80–100 globale aksjefond tilgjengelig for norske investorer, ifølge data fra Morningstar. Vi ser på en periode på 5 år, fra 2019 til 2024. Referanseindeksen er MSCI World (netto avkastning i NOK). Etter å ha målt netto avkastning for hvert fond (etter forvaltningshonorar), får vi følgende resultat:

Det betyr at 30 prosent av fondene ga høyere avkastning enn MSCI World over 5 år. De resterende 70 prosentene ga lavere avkastning. Hvis vi ser på gjennomsnittlig årlig avkastning for fondene som slo indeksen, var den 9,8 prosent, mens indeksen ga 9,2 prosent. Differansen på 0,6 prosentpoeng per år er beskjeden, og må veies mot at de slående fondene i snitt hadde høyere risiko (målt ved standardavvik).

Et annet viktig poeng er kostnadene. De fondene som slo indeksen, hadde i snitt et forvaltningshonorar på 1,4 prosent, mens indeksfondet kostet 0,2 prosent. Netto meravkastning etter kostnader var altså bare 0,6 prosentpoeng. Dette illustrerer at selv når aktive fond slår indeksen, er fordelen ofte liten. For investorer som ønsker enkel og kostnadseffektiv eksponering mot globale aksjer, kan derfor et globalt indeksfond være et bedre valg.

En graf over hit rate over tid (1 år, 3 år, 5 år, 10 år) ville vist en fallende kurve: fra rundt 45 prosent på 1 år til under 20 prosent på 10 år. Dette understreker at langsiktig suksess er svært vanskelig å oppnå for aktive forvaltere.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkelt og intuitivt mål: Hit rate gir et raskt bilde av hvor ofte aktive forvaltere lykkes.
• Sammenlignbart på tvers av fondskategorier og tidsperioder.
• Nyttig for å kommunisere utfordringene med aktiv forvaltning til investorer.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til hvor mye fondene slår indeksen med (størrelsen på meravkastningen).
• Ignorerer risiko: Et fond kan ha høy hit rate ved å ta stor risiko, noe som kan gi store tap i dårlige perioder.
• Påvirkes av «survivorship bias» hvis dårlige fond er utelatt fra analysen.
• Varierer med valg av referanseindeks og tidsperiode – ulike valg kan gi helt ulike resultater.
• Kan gi falsk trygghet: Høy hit rate over kort tid er ofte tilfeldig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy hit rate betyr at fondet er bedre enn indeksfond. Selv om et fond har høy hit rate, kan meravkastningen være liten og risikoen høy. I tillegg må man ta hensyn til kostnader. Et fond som slår indeksen med 0,1 prosentpoeng per år, men har 1,5 prosent i honorar, gir dårligere nettoavkastning enn et indeksfond.

Misforståelse 2: Hit rate for indeksfond er 100 prosent. Indeksfond søker å matche indeksen, ikke slå den. Derfor har de en hit rate på 0 prosent (de slår ikke indeksen, de følger den). Noen indeksfond kan ha en liten positiv eller negativ forskjell på grunn av kostnader og replikeringsmetode, men målet er ikke å slå.

Misforståelse 3: Hit rate over 1 år er et godt mål på forvalterdyktighet. Kortsiktige resultater er sterkt preget av tilfeldigheter. En forvalter kan ha flaks i ett år, men over lengre tid forsvinner ofte fordelen. Derfor anbefales det å se på hit rate over minst 5 år.

Misforståelse 4: Hit rate kan brukes til å forutsi fremtidig avkastning. Hit rate er et historisk mål. Det er ingen garanti for at et fond med høy hit rate i fortiden vil fortsette å slå indeksen. Fondsforvaltere bytter jobb, strategier endres, og markedsforholdene varierer.

Oppsummering

Globalt aksjefond hit rate er et nyttig, men begrenset verktøy for å vurdere hvor ofte aktive globale fond slår referanseindeksen. Historisk viser data at de fleste aktive forvaltere ikke klarer å slå markedet over lengre perioder, spesielt etter at kostnader er trukket fra. For investorer som ønsker bred global eksponering, kan et billig globalt indeksfond derfor være et mer fornuftig valg enn å prøve å plukke vinnerfond.

Hit rate bør alltid ses i sammenheng med andre prestasjonsmål som risikojustert avkastning, kostnader og fondets investeringsstrategi. Husk at høy hit rate over kort tid ofte skyldes tilfeldigheter, og at langsiktige resultater er mer pålitelige. Ved å forstå hit rate og dens begrensninger kan du ta bedre informerte investeringsbeslutninger.

Til slutt: Det finnes unntak – noen få forvaltere har vist konsistent evne til å slå markedet over lang tid. Men for de fleste investorer vil en passiv strategi med lave kostnader gi bedre nettoavkastning over tid.