Gjeldsjustert ordreinngang – forstå det viktige nøkkeltallet

Hva er gjeldsjustert ordreinngang?

Gjeldsjustert ordreinngang er et nøkkeltall som justerer den rapporterte ordreinngangen for selskapets gjeldsforpliktelser i samme periode. Mens ordreinngang alene viser verdien av nye kontrakter og bestillinger, forteller den justerte versjonen hvor mye av disse inntektene som faktisk blir tilgjengelige for selskapet etter at renter og avdrag på gjeld er betalt. Dette er særlig relevant for investorer som ønsker å vurdere om en tilsynelatende sterk ordreinngang dekker over en høy gjeldsbyrde.

Målet kan beregnes på selskapsnivå eller for en spesifikk divisjon. Det brukes ofte i analyser av kapitalintensive bransjer der selskaper har store lånefinansierte investeringer, for eksempel i olje- og gassnæringen, fornybar energi og tungindustri. I Norge har selskaper som Aker Solutions og Kongsberg Gruppen høy ordreinngang, men også betydelig gjeld, noe som gjør dette nøkkeltallet relevant.

Gjeldsjustert ordreinngang er ikke et standardisert regnskapsbegrep, men et analytisk verktøy utviklet av finansanalytikere og investorer. Det finnes derfor flere varianter av beregningen. Den vanligste er å trekke fra rentekostnader og planlagte avdrag på langsiktig gjeld i perioden. Noen velger også å justere for endringer i arbeidskapital dersom ordrene krever store forskuddsbetalinger eller innkjøp.

Forstå gjeldsjustert ordreinngang

For å forstå verdien av dette nøkkeltallet må man først se på hva ordreinngang egentlig måler. Ordreinngang er summen av kontrakter og bestillinger et selskap mottar i en gitt periode, ofte kvartal eller år. Det er et fremadskuende mål som indikerer fremtidig omsetning. Men ordreinngang sier ingenting om selskapets finansielle helse – et selskap kan ha rekordhøy ordreinngang samtidig som det sliter med å betale renter og avdrag på eksisterende gjeld.

Gjeldsjustert ordreinngang løser dette ved å sette ordreinngangen i forhold til de faste gjeldsbetalingene. Hvis et selskap har en ordreinngang på 1 milliard kroner i et kvartal, men må betale 200 millioner i renter og 300 millioner i avdrag, er den gjeldsjusterte ordreinngangen bare 500 millioner. Dette tallet er mer relevant for å vurdere selskapets evne til å generere fri kontantstrøm og betale utbytte.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig i perioder med renteøkninger. Når renten stiger, øker rentekostnadene, og en tidligere positiv gjeldsjustert ordreinngang kan fort bli negativ. Investorer som følger utviklingen i dette tallet, kan få et tidlig varsel om likviditetsproblemer før de slår ut i resultatregnskapet.

Hvordan fungerer gjeldsjustert ordreinngang?

Beregningen er enkel i teorien, men krever at man skiller mellom ulike typer gjeldsforpliktelser. Den mest brukte formelen er:

Gjeldsjustert ordreinngang = Ordreinngang − (Rentekostnader + Avdrag på langsiktig gjeld)

Her er ordreinngang hentet fra selskapets kvartalsrapport eller årsrapport. Rentekostnader finner man i resultatregnskapet, mens avdrag på langsiktig gjeld fremgår av kontantstrømoppstillingen eller notene. Noen analytikere inkluderer også leieforpliktelser (IFRS 16) som en del av gjeldsbetalingene, siden disse er obligatoriske.

Det er viktig å bruke samme periode for alle komponentene. Hvis ordreinngangen er for et helt år, må rentekostnader og avdrag også være for samme år. For kvartalsvise beregninger må man annualisere eller bruke kvartalstall.

Eksempel: Et selskap rapporterer ordreinngang på 2,5 milliarder kroner i første kvartal. Rentekostnadene i samme kvartal er 80 millioner, og avdragene er 120 millioner. Gjeldsjustert ordreinngang blir da 2,5 mrd − 0,2 mrd = 2,3 milliarder kroner. Dette betyr at 200 millioner av ordreinngangen er «oppspist» av gjeldsbetalinger.

Historisk bakgrunn

Begrepet gjeldsjustert ordreinngang oppsto i analytikermiljøer på 2000-tallet, i kjølvannet av flere store konkurser der selskaper med tilsynelatende solide ordrebøker likevel gikk overende. Et kjent eksempel er energiselskapet Enron, som hadde enorme kontrakter men samtidig skjult gjeld. Erfaringen viste at ordreinngang alene ikke var nok til å vurdere finansiell styrke.

I Norge ble nøkkeltallet mer utbredt etter finanskrisen i 2008–2009, da flere oljeserviceselskaper opplevde at ordreinngangen falt samtidig som gjeldsbyrden var høy. Aker Solutions var ett av selskapene som da måtte gjennomføre store refinansieringer. Analytikere begynte å justere ordreinngangen for gjeldsbetalinger for å få et mer realistisk bilde av selskapenes handlefrihet.

De siste årene har renteøkninger og høy inflasjon igjen aktualisert dette målet. I 2022–2023 så man at flere selskaper med høy ordreinngang likevel fikk redusert sin frie kontantstrøm på grunn av økte rentekostnader. Gjeldsjustert ordreinngang ble da et viktig supplement til tradisjonelle nøkkeltall som EBIT og kontantstrøm.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som produserer utstyr til havvind. I 2023 hadde selskapet en ordreinngang på 1,8 milliarder kroner. Gjelden var på 4 milliarder kroner, med en gjennomsnittlig rente på 6 %. Rentekostnadene ble dermed 240 millioner kroner. I tillegg betalte selskapet 150 millioner i avdrag.

Gjeldsjustert ordreinngang = 1 800 − (240 + 150) = 1 410 millioner kroner.

Dette betyr at 390 millioner kroner av ordreinngangen gikk med til å betjene gjeld. Hvis ordreinngangen i stedet hadde vært 500 millioner, ville den gjeldsjusterte ordreinngangen blitt 500 − 390 = 110 millioner – en mye mindre margin.

For å illustrere utviklingen over tid kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av selskapets finansielle handlefrihet enn ordreinngang alene.
• Hjelper investorer med å identifisere selskaper som kan få likviditetsproblemer selv om ordreboken er full.
• Enkelt å beregne med data som allerede finnes i årsrapporter.
• Nyttig for sammenligning av selskaper i samme bransje med ulik gjeldsgrad.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til at noen ordrer krever store forskuddsinvesteringer (arbeidskapital) før inntektene kommer.
• Ignorerer at gjeld kan refinansieres eller forhandles om, noe som kan endre betalingsforpliktelsene.
• Ikke et standardisert regnskapsbegrep, så ulike analytikere kan beregne det forskjellig.
• Kan være misvisende for selskaper med svært langsiktige kontrakter der betalingene kommer jevnt over flere år.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at gjeldsjustert ordreinngang er det samme som kontantstrøm. Det stemmer ikke. Kontantstrøm måler faktiske inn- og utbetalinger, mens gjeldsjustert ordreinngang er en justering av et fremadskuende ordretall. Ordrer blir først til kontanter når de leveres og faktureres.

En annen misforståelse er at et positivt tall alltid er bra. Selv om tallet er positivt, kan selskapet likevel ha problemer hvis ordrene har lave marginer eller krever store investeringer. Omvendt kan et negativt tall være midlertidig, for eksempel hvis selskapet har en stor engangsnedbetaling av gjeld.

Noen tror også at nøkkeltallet bare er relevant for høybelånte selskaper. Men også selskaper med moderat gjeld kan ha nytte av analysen, spesielt i perioder med stigende renter. For eksempel kan et selskap med lav gjeld men store leieforpliktelser (IFRS 16) oppleve at den gjeldsjusterte ordreinngangen blir lavere enn forventet.

Oppsummering

Gjeldsjustert ordreinngang er et praktisk analyseverktøy som gir et mer nyansert bilde av et selskaps evne til å omsette nye ordrer til reell verdi for aksjonærene. Ved å trekke fra rentekostnader og avdrag på gjeld får man et mål på hvor mye av ordreinngangen som faktisk blir tilgjengelig for vekst, utbytte eller gjeldsnedbetaling.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig i kapitalintensive bransjer og i perioder med renteøkninger. Det bør imidlertid ikke brukes isolert, men som en del av en bredere finansiell analyse. Kombiner det med fri kontantstrøm, gjeldsgrad og marginutvikling for å få et helhetlig bilde.

For norske investorer som følger selskaper som Aker Solutions, Kongsberg Gruppen eller NRC Group, kan gjeldsjustert ordreinngang gi verdifull innsikt i om den imponerende ordreboken også oversettes til finansiell styrke.