Hva er gjeldsjustert FCF yield?

Gjeldsjustert FCF yield er et nøkkeltall innen fundamental analyse som måler hvor mye fri kontantstrøm et selskap genererer i forhold til dets totale verdi, etter at rentekostnader på gjeld er trukket fra. Mens vanlig FCF yield (free cash flow yield) beregner fri kontantstrøm per aksje delt på aksjekursen, tar den gjeldsjusterte varianten hensyn til at en del av kontantstrømmen må brukes til å betale renter på selskapets gjeld. Dette gir et mer realistisk bilde av hvor mye som faktisk er tilgjengelig for aksjonærene.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i et selskap med betydelig gjeld, er det avgjørende å forstå hvor mye av kontantstrømmen som går til kreditorene før aksjonærene får noe. Gjeldsjustert FCF yield fanger opp denne dynamikken ved å justere fri kontantstrøm for netto renteutgifter (renteutgifter minus renteinntekter) etter skatt. Deretter divideres dette beløpet på enterprise value (EV), som er summen av selskapets markedsverdi og netto gjeld.

Nøkkeltallet uttrykkes som en prosentandel. En høy gjeldsjustert FCF yield indikerer at selskapet genererer mye kontantstrøm i forhold til prisen man må betale for hele virksomheten (inkludert gjelden). Det kan være et tegn på at aksjen er undervurdert, forutsatt at kontantstrømmen er bærekraftig. Omvendt kan en lav yield tyde på overprising eller at selskapet sliter med å generere nok penger til å dekke gjeldsforpliktelsene.

Forstå gjeldsjustert FCF yield

For å forstå gjeldsjustert FCF yield må man først ha et godt grep om fri kontantstrøm (FCF). FCF er kontantstrømmen fra driften minus investeringer i anleggsmidler (capex). Det representerer pengene selskapet har til overs etter at det har investert i å opprettholde og utvide virksomheten. Disse pengene kan brukes til å betale utbytte, kjøpe tilbake aksjer, betale ned gjeld eller bygge opp kontantbeholdning.

Problemet med vanlig FCF yield er at den ser bort fra gjeldsstrukturen. To selskaper kan ha samme FCF yield, men helt ulik risiko for aksjonærene. Et selskap med høy gjeld må betale renter før aksjonærene får noe, noe som gjør kontantstrømmen mer usikker. Gjeldsjustert FCF yield løser dette ved å trekke fra netto renteutgifter (etter skatt) fra FCF. Dermed får man et mål på kontantstrømmen som er tilgjengelig for aksjonærene etter at gjeldsforpliktelsene er dekket.

Når man dividerer dette justerte tallet på enterprise value, får man en avkastningsprosent som kan sammenlignes på tvers av selskaper med ulik kapitalstruktur. Enterprise value (EV) er et bedre mål på hva en investor faktisk betaler for virksomheten enn markedsverdien alene, fordi det inkluderer gjelden man overtar. Dermed blir gjeldsjustert FCF yield et slags 'aksjonæravkastningspotensial' justert for risikoen knyttet til gjeld.

Hvordan fungerer gjeldsjustert FCF yield?

Beregningen av gjeldsjustert FCF yield kan brytes ned i noen få steg. Først finner man selskapets fri kontantstrøm (FCF) fra kontantstrømoppstillingen. Deretter beregner man netto renteutgifter (renteutgifter minus renteinntekter) og justerer for skatt, fordi rentekostnader er skattemessig fradragsberettigede. Den skattejusterte rentekostnaden trekkes fra FCF. Til slutt divideres resultatet på enterprise value.

Formelen ser slik ut:

Gjeldsjustert FCF yield = (FCF - Netto renteutgifter × (1 - Skattesats)) / Enterprise Value

Enterprise Value = Markedsverdi (market cap) + Netto gjeld Netto gjeld = Total gjeld - Kontanter og kontantekvivalenter

La oss ta et fiktivt norsk eksempel: Selskapet 'Norsk Industri AS' har en markedsverdi på 10 milliarder NOK, netto gjeld på 4 milliarder NOK, og dermed en enterprise value på 14 milliarder. FCF er 1,2 milliarder, netto renteutgifter er 200 millioner, og skattesatsen er 22 %. Skattejustert rentekostnad = 200 × (1 - 0,22) = 156 millioner. Justert FCF = 1 200 - 156 = 1 044 millioner. Gjeldsjustert FCF yield = 1 044 / 14 000 = 7,46 %.

Vanlig FCF yield ville vært FCF per aksje delt på aksjekurs, eller totalt FCF / market cap = 1 200 / 10 000 = 12 %. Forskjellen på 12 % og 7,46 % viser hvor mye gjelden 'spiser' av avkastningen. For en investor er den gjeldsjusterte yielden et mer konservativt og realistisk mål.

Historisk bakgrunn

Konseptet med å justere kontantstrøm for gjeld har røtter i den moderne porteføljeteorien og verdibasert investering. Allerede på 1930-tallet understreket Benjamin Franklin og David Dodd i 'Security Analysis' viktigheten av å se på selskapets evne til å betjene gjeld. Men det var først på 1980- og 1990-tallet, med fremveksten av leveraged buyouts og høyrentemarkedet, at investorer systematisk begynte å justere kontantstrømsmål for gjeldsforpliktelser.

I Norge har interessen for gjeldsjusterte nøkkeltall økt i takt med at flere børsnoterte selskaper har tatt opp betydelig gjeld, for eksempel innen shipping, eiendom og offshore. Finanskrisen i 2008-2009 viste tydelig hvor raskt høyt belånte selskaper kan få problemer når kontantstrømmen svikter. Siden da har både analytikere og private investorer blitt mer oppmerksomme på forskjellen mellom rapporterte resultater og faktisk kontantstrøm tilgjengelig for aksjonærene.

I dag er gjeldsjustert FCF yield et standardverktøy i verktøykassen til mange profesjonelle investorer, men det er fortsatt mindre utbredt blant private investorer i Norge. Det er synd, fordi det kan gi et vesentlig bedre bilde av risiko og avkastning, spesielt i sektorer med høy gjeldsgrad.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske selskaper for å illustrere forskjellen mellom vanlig FCF yield og gjeldsjustert FCF yield. Selskap A er et eiendomsselskap med mye gjeld, mens selskap B er et konsumvareselskap med lite gjeld. Begge har samme markedsverdi på 5 milliarder NOK.

NøkkeltallSelskap A (eiendom)Selskap B (konsum)
Markedsverdi5 000 mill.5 000 mill.
Netto gjeld4 000 mill.500 mill.
Enterprise value9 000 mill.5 500 mill.
Fri kontantstrøm (FCF)600 mill.600 mill.
Netto renteutgifter250 mill.30 mill.
Skattesats22 %22 %
Skattejustert rente195 mill.23,4 mill.
Justert FCF405 mill.576,6 mill.
Vanlig FCF yield (FCF/Market cap)12,0 %12,0 %
Gjeldsjustert FCF yield4,5 %10,5 %
Tabellen viser at selv om begge selskapene har identisk vanlig FCF yield på 12 %, er den gjeldsjusterte yielden dramatisk forskjellig. Selskap A har en yield på bare 4,5 % etter at rentekostnadene er trukket fra, mens selskap B har 10,5 %. Dette skyldes at eiendomsselskapet bruker en stor del av kontantstrømmen til å betale renter. En investor som kun ser på vanlig FCF yield, kan lett tro at de to selskapene er like attraktive. Gjeldsjustert FCF yield avslører at selskap B faktisk gir en mye høyere kontantstrøm per krone investert i hele virksomheten.

Fordeler og ulemper

Fordelene med gjeldsjustert FCF yield er flere. For det første gir den et mer realistisk bilde av hvor mye kontantstrøm som faktisk er tilgjengelig for aksjonærene, etter at gjeldsforpliktelser er dekket. For det andre gjør den det mulig å sammenligne selskaper med ulik kapitalstruktur på en mer rettferdig måte. For det tredje er den et godt verktøy for å identifisere potensielt undervurderte aksjer, spesielt i sektorer med høy gjeld.

Ulempene er også verdt å merke seg. Nøkkeltallet er avhengig av at FCF er korrekt beregnet, og FCF kan variere mye fra år til år på grunn av endringer i arbeidskapital eller store investeringer. Det tar heller ikke hensyn til fremtidig vekst eller kvaliteten på ledelsen. I tillegg kan enterprise value være volatil hvis aksjekursen svinger mye. For selskaper med negativ FCF gir yielden ingen mening.

En annen svakhet er at renteutgiftene justeres med en gjennomsnittlig skattesats, men i praksis kan skatteforhold være mer kompliserte (f.eks. fremførbart underskudd). Likevel, som et relativt mål er gjeldsjustert FCF yield et av de mest nyttige nøkkeltallene for investorer som ønsker å forstå den underliggende kontantstrømmen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at gjeldsjustert FCF yield er det samme som 'levered free cash flow yield'. Det er riktig i de fleste sammenhenger, men noen analytikere bruker ulike definisjoner av 'levered'. Det viktigste er å være konsekvent i sine egne analyser og alltid sjekke hvordan andre har beregnet tallet.

En annen misforståelse er at høy gjeldsjustert FCF yield automatisk betyr at aksjen er et kjøp. Høy yield kan også skyldes at markedet priser inn høy risiko, for eksempel at kontantstrømmen er ustabil eller at selskapet står overfor store fremtidige forpliktelser. Derfor bør man alltid kombinere yielden med en grundig analyse av selskapets konkurransefortrinn, bransjeutsikter og ledelsens evne til å forvalte kapital.

Noen investorer tror også at gjeldsjustert FCF yield er irrelevant for selskaper uten gjeld. Det stemmer ikke – for gjeldfrie selskaper er netto gjeld null, og enterprise value er lik markedsverdi, mens netto renteutgifter er null. Da blir gjeldsjustert FCF yield identisk med vanlig FCF yield. Men poenget er at nøkkeltallet først blir virkelig nyttig når det er forskjell på kapitalstrukturene.

Oppsummering

Gjeldsjustert FCF yield er et kraftfullt nøkkeltall som gir et mer presist bilde av hvor mye kontantstrøm et selskap genererer for aksjonærene, justert for kostnadene ved gjeld. Ved å trekke fra skattejusterte renteutgifter og dividere på enterprise value, får man en avkastningsprosent som kan sammenlignes på tvers av selskaper med ulik gjeldsgrad.

For norske investorer er dette spesielt relevant i sektorer som eiendom, shipping, offshore og kraft, hvor gjeld ofte utgjør en betydelig del av kapitalstrukturen. Nøkkeltallet bør imidlertid aldri brukes isolert. Kombiner det med andre mål som EV/EBITDA, P/E og kontantstrømvekst for å få et helhetlig bilde.

Husk at høy yield ikke alltid betyr lav risiko. Det kan like gjerne være et signal om at markedet priser inn usikkerhet. Bruk gjeldsjustert FCF yield som et filter for å finne interessante kandidater, og gjør deretter en dypere analyse. Da kan det bli et verdifullt verktøy i din investeringsprosess.