Hva er gjeldsjustert dividend yield? – Forklaring og formel

Hva er gjeldsjustert dividend yield?

Gjeldsjustert dividend yield er et nøkkeltall som måler utbytteavkastningen til et selskap, men justert for hvor mye gjeld selskapet har i forhold til egenkapitalen. Mens vanlig dividend yield kun ser på forholdet mellom utbytte per aksje og aksjekursen, tar den gjeldsjusterte versjonen også hensyn til selskapets finansielle risiko. Jo høyere gjeldsgrad, desto større er risikoen for at utbyttet kan bli kuttet i fremtiden – derfor gir et gjeldsjustert mål et mer realistisk bilde av avkastningen.

For en investor som er avhengig av jevnlige utbytter, er det viktig å forstå hvor bærekraftig utbyttet er. Et selskap med mye gjeld må bruke en større del av overskuddet til å betale renter og avdrag, noe som kan gå på bekostning av utbytte. Gjeldsjustert dividend yield kvantifiserer denne risikoen ved å nedjustere yielden proporsjonalt med gjeldsgraden.

I Norge brukes begrepet ofte av mer erfarne investorer og analytikere, spesielt i forbindelse med analyse av høyt utbyttebetalende selskaper som for eksempel Equinor, Telenor eller ulike eiendomsselskaper. Det er ikke et standardisert nøkkeltall i regnskapene, men kan enkelt beregnes selv ved hjelp av offentlig tilgjengelige data.

Forstå gjeldsjustert dividend yield

For å forstå gjeldsjustert dividend yield må man først ha kontroll på to andre begreper: dividend yield og gjeldsgrad. Dividend yield er den årlige utbetalingen per aksje delt på aksjekursen, uttrykt i prosent. Gjeldsgrad (debt-to-equity ratio) er selskapets totale gjeld delt på egenkapitalen. Når man kombinerer disse, får man et mål som justerer yielden for den ekstra risikoen som gjelden skaper.

Tenk deg to selskaper som begge har en dividend yield på 5 %. Selskap A har null gjeld, mens selskap B har en gjeldsgrad på 2,0 (altså dobbelt så mye gjeld som egenkapital). Den gjeldsjusterte yielden for selskap A blir 5 % / (1+0) = 5 %. For selskap B blir den 5 % / (1+2) = 1,67 %. Selv om begge gir samme nominelle utbytteavkastning, viser den gjeldsjusterte yielden at selskap B er langt mer risikabelt.

Dette nøkkeltallet er spesielt nyttig i sektorer der høy gjeld er vanlig, for eksempel eiendom (med mye boliglån) eller kraftproduksjon (med store investeringer i vannkraftverk). I slike tilfeller kan en høy vanlig dividend yield være villedende fordi den ikke reflekterer den underliggende gjeldsrisikoen.

Hvordan fungerer gjeldsjustert dividend yield?

Gjeldsjustert dividend yield fungerer som en risikovektet versjon av den tradisjonelle yielden. Matematisk sett er den enkel å beregne:

Formel: Gjeldsjustert dividend yield = (Utbytte per aksje / Aksjekurs) / (1 + (Total gjeld / Egenkapital))

Eller på prosentform: Gjeldsjustert dividend yield = Dividend yield / (1 + Gjeldsgrad)

Hver variabel har en konkret betydning:

• Utbytte per aksje (DPS): Årlig utbetalt utbytte per aksje. For norske selskaper oppgis dette i NOK.
• Aksjekurs: Gjeldende markedspris på aksjen.
• Total gjeld: All rentebærende gjeld (kortsiktig og langsiktig) fra balansen.
• Egenkapital: Bokført egenkapital (total eiendeler minus total gjeld).
• Gjeldsgrad: Forholdet mellom total gjeld og egenkapital.

La oss ta et praktisk norsk eksempel. Equinor (ticker: EQNR) hadde per 2023 et utbytte på 12,50 NOK per aksje og en aksjekurs på 320 NOK, noe som gir en dividend yield på 3,91 %. Selskapets totale gjeld var ca. 280 milliarder NOK og egenkapitalen ca. 450 milliarder NOK. Gjeldsgraden blir da 280/450 = 0,62. Den gjeldsjusterte yielden blir 3,91 % / (1+0,62) = 2,41 %. Dette er betydelig lavere enn den vanlige yielden, noe som indikerer at gjelden reduserer bærekraften til utbyttet.

Det er viktig å merke seg at gjeldsjustert dividend yield ikke er en garanti for fremtidig utbytte, men et risikomål. Den kan også variere over tid ettersom aksjekursen og gjeldsgraden endrer seg.

Historisk bakgrunn

Gjeldsjustert dividend yield er ikke et nytt begrep, men det har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene etter flere store finanskriser. Under finanskrisen i 2008 kuttet mange banker og eiendomsselskaper utbyttene kraftig fordi de hadde for høy gjeld til å opprettholde utbetalingene. Investorer som kun så på vanlig dividend yield ble overrasket. Dette førte til at analytikere begynte å utvikle mer robuste mål for utbyttebærekraft.

I Norge har gjeldsjustert dividend yield blitt mer populært etter oljeprisfallet i 2014–2015. Da måtte oljeselskaper som Statoil (nå Equinor) kutte utbytte eller justere sine utbyttepolitikker på grunn av høy gjeld og lavere inntekter. Investorer som hadde brukt gjeldsjustert yield kunne ha sett risikoen tidligere.

Begrepet er særlig utbredt i verdiorientert investeringsfilosofi, der målet er å finne selskaper med bærekraftige utbytter. Warren Buffett har ofte fremhevet viktigheten av å forstå et selskaps gjeld før man vurderer utbytte. Selv om han ikke bruker akkurat dette begrepet, er prinsippet det samme: utbytte må være forsvarlig i forhold til selskapets finansielle styrke.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske selskaper for å illustrere forskjellen mellom vanlig og gjeldsjustert dividend yield. Vi bruker fiktive, men realistiske tall basert på typiske norske selskaper:

Selskap	Utbytte per aksje (NOK)	Aksjekurs (NOK)	Dividend yield	Total gjeld (milliarder NOK)	Egenkapital (milliarder NOK)	Gjeldsgrad	Gjeldsjustert dividend yield
Norsk Eiendom AS	8,00	160	5,00 %	12,0	4,0	3,0	1,25 %
Norsk Industri AS	12,00	300	4,00 %	8,0	10,0	0,8	2,22 %

Norsk Eiendom AS har en høy vanlig dividend yield på 5 %, men en svært lav gjeldsjustert yield på 1,25 % på grunn av høy gjeldsgrad (3,0). Norsk Industri AS har en lavere vanlig yield (4 %), men en høyere gjeldsjustert yield (2,22 %) fordi gjeldsgraden er lav (0,8).

For en investor som prioriterer trygge utbytter, vil Norsk Industri AS være mer attraktivt til tross for lavere nominell yield. Den gjeldsjusterte yielden avslører at Norsk Eiendom AS har en mye høyere risiko for å kutte utbytte i en nedgangstid.

Eksemplet viser hvorfor det er viktig å ikke bare se på dividend yield isolert. Gjeldsjustert dividend yield gir et mer nyansert bilde og kan hjelpe investorer å unngå selskaper som virker sjenerøse med utbytte, men som i realiteten er svært belånt.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer risikotilpasset bilde av utbytteavkastningen.
• Hjelper investorer å unngå selskaper med for høy gjeld som kan true utbyttebærekraften.
• Enkelt å beregne med offentlig tilgjengelig informasjon (årsrapporter, kvartalsrapporter).
• Spesielt nyttig i sektorer med mye gjeld, som eiendom, shipping og kraft.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til kontantstrøm eller inntjening – et selskap med lav gjeld kan likevel ha dårlig utbyttebærekraft hvis overskuddet er svakt.
• Bruker bokført egenkapital, som kan være påvirket av regnskapsmessige valg (f.eks. nedskrivninger eller oppskrivninger).
• Ignorerer andre former for risiko, som operasjonell risiko eller markedsrisiko.
• Kan være misvisende hvis selskapet har mye kontanter (netto gjeld kan være negativ).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at gjeldsjustert dividend yield er et mål på totalavkastning. Det er det ikke – det er kun et justert mål på utbytteavkastning, og sier ingenting om kursgevinst. En annen misforståelse er at lav gjeldsjustert yield automatisk betyr at selskapet er en dårlig investering. Selskaper med høy gjeld kan likevel være gode investeringer hvis de har sterke kontantstrømmer og god inntjening, men da bør man også vurdere om utbyttet er bærekraftig.

Noen investorer tror at gjeldsjustert dividend yield alltid bør være høyere enn vanlig dividend yield. Det stemmer ikke – den er alltid lavere eller lik, fordi man deler på et tall som er større enn eller lik 1 (gjeldsgraden er aldri negativ). En tredje misforståelse er at gjeldsgraden kan hentes direkte fra en aksjeplattform uten kontroll. Ulike kilder kan bruke forskjellige definisjoner av gjeld (f.eks. rentebærende gjeld vs. total gjeld), så det er viktig å være konsekvent.

Til slutt: Gjeldsjustert dividend yield erstatter ikke tradisjonell dividend yield, men utfyller den. Begge bør sees i sammenheng, sammen med selskapets strategi og fremtidsutsikter.

Oppsummering

Gjeldsjustert dividend yield er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere bærekraften i et selskaps utbytte. Ved å justere den vanlige dividend yielden for selskapets gjeldsgrad, får man et mer realistisk bilde av risikoen knyttet til utbytteutbetalingene. Formelen er enkel: dividend yield delt på (1 + gjeldsgrad).

Nøkkelen er å bruke dette målet som en del av en bredere analyse – ikke som eneste beslutningsgrunnlag. Sammen med fri kontantstrøm, utbetalingsgrad og resultatutvikling, kan gjeldsjustert dividend yield hjelpe deg å skille mellom selskaper som gir sjenerøse, men risikable utbytter, og de som gir mer bærekraftige avkastninger.

Husk at ingen enkeltstående nøkkeltall kan forutsi fremtiden. Gjeldsjustert dividend yield er et supplement, ikke en fasit. For norske investorer er det et spesielt nyttig verktøy i en tid der mange selskaper øker gjeldsgraden for å finansiere vekst eller utbytter.