Gamma squeeze forklart: Hva er det og hvordan oppstår det?

Hva er gamma squeeze?

En gamma squeeze er en markedshendelse som oppstår når en kraftig prisoppgang i en aksje tvinger opsjonsmeglere til å kjøpe flere aksjer for å sikre sine posisjoner, noe som igjen driver prisen enda høyere. Det er et selvforsterkende fenomen som kan føre til ekstreme kursbevegelser i løpet av få dager eller timer. For å forstå gamma squeeze må man først ha grunnleggende kjennskap til opsjoner og hvordan meglerne håndterer risikoen sin.

Fenomenet oppstår typisk i aksjer med stor åpen interesse i kjøpsopsjoner, ofte drevet av spekulasjon eller «meme stock»-bevegelser. Når aksjekursen begynner å stige, blir flere opsjoner «i pengene» (in the money). Opsjonsmeglerne, som har solgt disse opsjonene, må da kjøpe aksjer for å opprettholde en nøytral posisjon (delta-hedging). Jo flere opsjoner som blir i pengene, desto større blir kjøpspresset.

Gamma squeeze er altså ikke et resultat av at shortselgere blir tvunget til å kjøpe tilbake aksjer (det kalles short squeeze), men av at opsjonsmeglerne må justere sine sikringer. Likevel kan de to fenomenene opptre samtidig og forsterke hverandre, slik tilfellet var med GameStop i 2021. For norske investorer er det viktig å være klar over at gamma squeeze er sjeldent, men kan gi store utslag i aksjer som har høy opsjonsaktivitet.

Forstå gamma squeeze

For å forstå gamma squeeze må man kjenne til to sentrale begreper: delta og gamma. Delta måler hvor mye prisen på en opsjon endrer seg når aksjekursen endrer seg med én krone. For en kjøpsopsjon som er i pengene, ligger delta nær 1. For en opsjon som er langt ute av pengene, er delta nær 0. Gamma måler hvor mye delta endrer seg når aksjekursen endrer seg. Høy gamma betyr at delta kan endre seg raskt, spesielt når aksjekursen nærmer seg innløsningskursen.

Når en opsjon går fra å være ute av pengene til i pengene, øker gamma kraftig. Dette tvinger opsjonsmegleren til å kjøpe flere aksjer for å holde posisjonen nøytral. For eksempel: En megler har solgt en kjøpsopsjon med innløsningskurs 100 kr. Når aksjen handles til 90 kr, er delta lav, for eksempel 0,2. Megleren trenger da bare å eie 0,2 aksjer per opsjon for å hedge. Stiger aksjen til 110 kr, øker delta til 0,8. Megleren må da kjøpe 0,6 aksjer per opsjon for å kompensere for endringen. Hvis det er tusenvis av slike opsjoner, blir kjøpspresset betydelig.

Tabellen nedenfor viser hvordan delta endrer seg når aksjekursen stiger, og hvor mange aksjer megleren må kjøpe for å hedge én opsjon:

Hvordan fungerer gamma squeeze?

En gamma squeeze utvikler seg i flere steg. For det første må det være stor åpen interesse i kjøpsopsjoner på en aksje, gjerne konsentrert rundt en bestemt innløsningskurs. Dette kan skyldes spekulasjon, eller at investorer forventer en kursbevegelse. For det andre må det oppstå en katalysator som får aksjekursen til å stige, for eksempel en positiv nyhet eller massiv kjøpsinteresse.

Når aksjekursen stiger og nærmer seg innløsningskursen, øker gamma. Opsjonsmeglerne må da kjøpe aksjer for å justere deltaen. Dette kjøpspresset driver kursen ytterligere opp, noe som igjen fører til at flere opsjoner blir i pengene. Slik oppstår en selvforsterkende spiral. Prosessen fortsetter inntil opsjonene utløper, eller til kjøpspresset avtar fordi meglerne har justert sine posisjoner.

Det er viktig å merke seg at gamma squeeze ikke kan vare evig. Når opsjonene nærmer seg utløp, må meglerne gjøre endelige justeringer. Dette kan føre til en brå reversering hvis kursen faller, fordi meglerne da må selge aksjer. Derfor er gamma squeeze ofte preget av ekstrem volatilitet både opp og ned. For investorer som ikke forstår mekanismen, kan det være svært risikabelt å forsøke å ri på bølgen.

Historisk bakgrunn

Det mest kjente eksemplet på en gamma squeeze er GameStop (GME) i januar 2021. En gruppe investorer på forumet r/wallstreetbets oppdaget at flere hedgefond hadde shortet aksjen tungt. De begynte å kjøpe kjøpsopsjoner i stor skala, noe som utløste en gamma squeeze. Aksjekursen steg fra rundt 20 dollar til over 480 dollar i løpet av få dager. Hedgefond som hadde shortet aksjen, tapte milliarder av dollar, mens mange småinvestorer tjente store summer.

Michael Burry, investoren som ble berømt for å ha forutsett finanskrisen i 2008, hadde en stor posisjon i GameStop allerede i 2019. Han solgte imidlertid sin andel i fjerde kvartal 2020, bare uker før gamma squeezen. I etterkant innrømmet han at han gikk glipp av en potensiell fortjeneste på opptil 1 milliard dollar. Dette viser hvor vanskelig det er å time en gamma squeeze, selv for erfarne investorer.

Selv om GameStop er det mest spektakulære eksemplet, har det også forekommet gamma squeezer i andre aksjer, som AMC Entertainment og BlackBerry. I Norge er fenomenet mindre vanlig fordi opsjonsmarkedet på Oslo Børs har lavere likviditet. Likevel kan gamma squeeze i prinsippet oppstå i alle markeder hvor det handles opsjoner med tilstrekkelig åpen interesse.

Praktisk eksempel

La oss lage et tenkt norsk eksempel for å illustrere mekanismen. Selskapet Norsk Teknologi (NOT) har en aksjekurs på 100 kr. Det er utstedt 10 000 kjøpsopsjoner med innløsningskurs 110 kr og utløp om to uker. En gruppe investorer kjøper flere opsjoner, slik at den åpne interessen øker. Plutselig kommer en positiv nyhet, og aksjen stiger til 115 kr. Nå er opsjonene i pengene.

Opsjonsmegleren som har solgt opsjonene, må hedge posisjonen. Ved 110 kr er delta omtrent 0,5, så megleren må eie 5 000 aksjer (10 000 × 0,5). Når kursen stiger til 115 kr, øker delta til 0,7, og megleren må kjøpe ytterligere 2 000 aksjer. Dette kjøpspresset driver kursen videre opp til 120 kr, hvor delta er 0,85. Megleren må da kjøpe 1 500 aksjer til. Slik fortsetter spiralen.

Tabellen nedenfor viser utviklingen:

Fordeler og ulemper

Gamma squeeze kan gi enorme gevinster for de som er på rett side. Investorer som eier aksjen fra før, kan oppleve en formuesøkning på kort tid. Opsjonskjøpere kan få en avkastning på flere tusen prosent hvis de har kjøpt opsjoner før squeezen. For eksempel kunne en kjøpsopsjon i GameStop kjøpt for 1 dollar være verdt over 100 dollar på det meste.

Ulempene er imidlertid betydelige. De som shortser aksjen, risikerer ubegrensede tap. Også opsjonskjøpere kan tape hele innsatsen hvis squeezen ikke materialiserer seg eller hvis de kjøper opsjoner for dyrt. Markedet blir svært volatilt, og små investorer kan bli fristet til å spekulere uten å forstå risikoen. I tillegg kan gamma squeeze føre til at aksjen handles til urealistisk høye nivåer, noe som skaper bobler.

For norske investorer er det viktig å være klar over at gamma squeeze er et sjeldent fenomen. Å prøve å forutsi en gamma squeeze er som å lete etter en nål i en høystakk. De fleste som forsøker, taper penger. Derfor bør gamma squeeze betraktes som en kuriositet snarere enn en investeringsstrategi.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at gamma squeeze og short squeeze er det samme. Selv om de kan opptre samtidig, er mekanismene forskjellige. En short squeeze skyldes at shortselgere må kjøpe tilbake aksjer for å dekke sine posisjoner når kursen stiger. En gamma squeeze skyldes opsjonsmegleres hedging. I GameStop skjedde begge deler samtidig, noe som forsterket kursbevegelsen.

En annen misforståelse er at gamma squeeze er lett å forutsi. Mange tror at bare man ser høy åpen interesse i opsjoner, vil en squeeze komme. I virkeligheten kreves det en katalysator som får aksjen til å bevege seg, og selv da er det usikkert om meglerne faktisk vil kjøpe nok aksjer til å skape en spiral. Mange aksjer med høy opsjonsaktivitet forblir stabile.

Endelig tror noen at gamma squeeze er ulovlig eller manipulasjon. Det er den ikke – det er en naturlig markedsmekanisme. Men dersom investorer samarbeider for å kunstig presse opp kursen, kan det være i strid med markedsmanipulasjonsregler. I Norge reguleres dette av verdipapirhandelloven. Det er lov å kjøpe opsjoner, men ikke å spre falske rykter for å påvirke kursen.

Oppsummering

Gamma squeeze er et komplekst, men fascinerende fenomen som viser hvordan derivater kan påvirke aksjekurser. Det oppstår når opsjonsmeglere må kjøpe aksjer for å hedge seg, noe som skaper en selvforsterkende prisoppgang. Det mest kjente eksemplet er GameStop i 2021, som førte til historiske kursbevegelser og store gevinster for noen, men også store tap for andre.

For norske investorer er det viktig å forstå mekanismene bak gamma squeeze, men også å være klar over risikoen. Fenomenet er sjeldent og vanskelig å forutsi. Det anbefales ikke som en investeringsstrategi for nybegynnere. Derimot kan kunnskap om gamma squeeze hjelpe investorer til å forstå hvorfor enkelte aksjer plutselig kan bevege seg voldsomt, og hvorfor opsjonsmarkedet spiller en viktig rolle i prisdannelsen.

Husk alltid å gjøre din egen research og vurder risikoen før du handler med opsjoner eller aksjer som har høy opsjonsaktivitet. Gamma squeeze er et sjeldent værfenomen i finansmarkedene – spektakulært når det skjer, men ikke noe man bør basere sin portefølje på.