GAAP – Hva er generally accepted accounting principles?

Hva er GAAP?

GAAP står for Generally Accepted Accounting Principles, på norsk «allment aksepterte regnskapsprinsipper». Det er en felles samling av regnskapsstandarder, konvensjoner og regler som amerikanske selskaper må følge når de utarbeider sine finansielle rapporter. GAAP er ikke en enkelt lov, men et rammeverk utviklet av Financial Accounting Standards Board (FASB) og håndhevet av Securities and Exchange Commission (SEC).

Formålet med GAAP er å sikre at regnskaper er konsistente, pålitelige og sammenlignbare på tvers av ulike selskaper og over tid. Uten slike standarder kunne hvert selskap velge sine egne metoder for å bokføre inntekter, kostnader og verdier, noe som ville gjort det svært vanskelig for investorer å sammenligne resultater.

GAAP gjelder primært for børsnoterte selskaper i USA. Private selskaper kan også velge å følge GAAP, men de er ikke pålagt det. For norske investorer som vurderer å investere i amerikanske aksjer, er det viktig å forstå GAAP fordi det danner grunnlaget for regnskapene til selskaper som Apple, Microsoft og Coca-Cola.

Forstå GAAP

GAAP bygger på flere grunnleggende prinsipper som til sammen skaper et helhetlig regnskapssystem. Det viktigste er periodiseringsprinsippet (accrual accounting): inntekter og kostnader føres når de opptjenes eller påløper, ikke når pengene faktisk kommer inn eller går ut. Dette gir et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske aktivitet i en gitt periode.

Andre sentrale prinsipper er inntektsføringsprinsippet (revenue recognition), som sier at inntekter skal føres når varen er levert eller tjenesten utført, og sammenstillingsprinsippet (matching principle), som krever at kostnader føres i samme periode som tilhørende inntekter. I tillegg kommer prinsippet om konsistens (consistency), som forhindrer at selskaper skifter regnskapsmetode fra år til år uten god grunn, og forsiktighetsprinsippet (conservatism), som tilsier at man heller undervurderer enn overvurderer inntekter og eiendeler.

GAAP er omfattende og detaljert. Det finnes egne standarder for alt fra varelagervurdering (LIFO vs. FIFO) til behandling av leasingavtaler, pensjonsforpliktelser og finansielle instrumenter. Denne detaljrikdommen gir lite rom for skjønn, men gjør også at regnskapene blir svært standardiserte.

Hvordan fungerer GAAP?

GAAP fungerer som et sett med «spilleregler» for regnskapsføring. Når et amerikansk selskap utarbeider sitt kvartals- eller årsregnskap, må det følge de spesifikke standardene som FASB har fastsatt. Revisorer kontrollerer at regnskapet er i samsvar med GAAP, og selskapet må i notene opplyse om hvilke regnskapsprinsipper som er benyttet.

SEC krever at alle børsnoterte selskaper sender inn periodiske rapporter (10-K for årsrapport, 10-Q for kvartalsrapport) som er utarbeidet i henhold til GAAP. Dersom et selskap ikke følger GAAP, kan SEC ilegge bøter eller i verste fall stenge selskapet fra børsen.

Det er viktig å merke seg at GAAP ikke er statisk. FASB oppdaterer stadig standardene for å tilpasse seg nye forretningsmodeller og økonomiske realiteter. For eksempel ble reglene for inntektsføring (ASC 606) betydelig endret i 2014 for å harmonisere bedre med IFRS. Likevel er det fortsatt betydelige forskjeller mellom GAAP og IFRS på flere områder.

Historisk bakgrunn

Behovet for standardiserte regnskapsprinsipper ble tydelig etter børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen. Mange investorer hadde tapt store summer fordi selskaper presenterte villedende eller inkonsistente regnskaper. Som en reaksjon opprettet USAs kongress Securities and Exchange Commission (SEC) i 1934, med mandat til å regulere finansmarkedene og sikre pålitelig informasjon til investorer.

SEC ga i utgangspunktet regnskapsbransjen i oppgave å utvikle standardene, noe som førte til etableringen av Committee on Accounting Procedure (CAP) i 1939 og senere Accounting Principles Board (APB) i 1959. Men disse organene hadde begrenset suksess, og i 1973 ble Financial Accounting Standards Board (FASB) opprettet som en uavhengig, privat organisasjon.

FASB har siden vært hovedansvarlig for å utvikle og oppdatere GAAP. I 2009 ble GAAP-kodifiseringen (ASC) lansert, som samlet alle standardene i ett enkelt, strukturert system. Samtidig har det pågått en langvarig harmoniseringsprosess med International Accounting Standards Board (IASB) for å redusere forskjellene mellom GAAP og IFRS, men full konvergens er ennå ikke oppnådd.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive selskaper: NorskVind AS (rapporterer etter IFRS) og USWind Inc. (rapporterer etter GAAP). Begge selskapene produserer vindturbiner og har inngått en kontrakt på 10 millioner kroner for levering av 5 turbiner i 2024, med betaling i 2025.

Under IFRS vil NorskVind AS føre inntekten i 2024 når turbinene er levert og risikoen er overført til kunden. Under GAAP kan USWind Inc. måtte vurdere ytterligere kriterier, som for eksempel om det foreligger en returrett eller om installasjonen er en vesentlig del av ytelsen. Dersom GAAP krever at installasjonen må være fullført før inntektsføring, kan USWind Inc. måtte utsette inntektsføringen til 2025.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med GAAP er standardiseringen. Investorer kan sammenligne regnskaper på tvers av selskaper og bransjer med høy grad av tillit til at tallene er utarbeidet etter samme mal. Dette reduserer asymmetrisk informasjon og gjør det lettere å prise aksjer riktig. GAAP gir også et sterkt vern mot regnskapsmanipulasjon, fordi reglene er detaljerte og reviderbare.

Ulempene er først og fremst kompleksitet og kostnad. For selskaper betyr GAAP omfattende rapporteringskrav som krever dyktige regnskapsmedarbeidere og revisorer. For investorer kan detaljrikdommen være overveldende, og det kreves tid og kunnskap for å tolke notene og forstå de underliggende valgene.

En annen ulempe er at GAAP kan være mindre fleksibel enn IFRS. Noen kritikere mener at GAAP er for regelbasert (rules-based) i stedet for prinsippbasert (principles-based), noe som kan føre til at selskaper konstruerer transaksjoner for å omgå ånden i reglene, så lenge de følger bokstaven. Dette var et problem under Enron-skandalen, der selskapet utnyttet smutthull i GAAP.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at GAAP og IFRS er identiske eller at de er i ferd med å smelte sammen. Selv om det har vært en langvarig konvergensprosess, er det fortsatt betydelige forskjeller på områder som varelagervurdering (GAAP tillater LIFO, IFRS ikke), nedskrivning av goodwill (GAAP bruker impairment test, IFRS bruker annual impairment), og klassifisering av leasingavtaler.

En annen misforståelse er at GAAP er en lov. GAAP er ikke vedtatt av Kongressen, men er utviklet av FASB og gjort til et krav av SEC. SEC har myndighet til å håndheve GAAP, men selve standardene er ikke lover i juridisk forstand. Likevel har de samme praktiske tvangskraft som lov for børsnoterte selskaper.

Mange tror også at GAAP fullstendig forhindrer regnskapsmanipulasjon. Selv om GAAP setter strenge rammer, finnes det fortsatt rom for skjønn, for eksempel ved estimater av avsetninger, levetid på eiendeler og verdsettelse av immaterielle verdier. Derfor bør investorer alltid lese notene og være oppmerksomme på ledelsens vurderinger.

Oppsummering

GAAP er hjørnesteinen i amerikansk finansrapportering og en forutsetning for tilliten til USAs kapitalmarkeder. For norske investorer som handler amerikanske aksjer, er kjennskap til GAAP avgjørende for å kunne tolke regnskaper korrekt og unngå å bli lurt av tilsynelatende gunstige tall.

Selv om GAAP er detaljert og til tider komplisert, gir det et solid grunnlag for sammenligning og analyse. Ved å forstå de viktigste prinsippene og forskjellene fra IFRS, kan du som investor ta mer informerte beslutninger når du vurderer selskaper som rapporterer etter GAAP.

Husk at GAAP-tall ikke alltid forteller hele sannheten. Mange selskaper publiserer også ikke-GAAP-tall (justerte resultater) for å gi et alternativt bilde. Som investor bør du se på begge sett med tall og forstå hvorfor selskapet gjør justeringene.