Forsikring reserveringsgrad peer gap – forklart for norske investorer

Hva er Forsikring reserveringsgrad peer gap?

Forsikring reserveringsgrad peer gap er et nøkkeltall som brukes av analytikere og investorer for å måle hvor konservativt eller aggressivt et forsikringsselskap setter av reserver sammenlignet med sine konkurrenter. Reserveringsgraden i seg selv angir forholdet mellom de tekniske reservene (penger satt av til å betale fremtidige erstatninger) og premieinntektene (eller en annen relevant størrelse som erstatningsansvar). Når man trekker fra bransjegjennomsnittet, får man peer gap.

For eksempel: Dersom Gjensidige Forsikring har en reserveringsgrad på 80 prosent og gjennomsnittet for norske skadeforsikringsselskaper er 75 prosent, er peer gapet +5 prosentpoeng. Dette betyr at Gjensidige setter av relativt mer til fremtidige skader enn sine peers.

Begrepet er spesielt relevant i skadeforsikring, hvor tidspunktet mellom premiebetaling og skadeoppgjør kan være langt, og hvor usikkerheten rundt erstatningsbeløp er stor. Investorer bruker peer gap for å vurdere om et selskap undervurderer eller overvurderer risikoen i sin portefølje.

Forstå Forsikring reserveringsgrad peer gap

For å forstå peer gap må man først forstå hva reserveringsgraden måler. Tekniske reserver er forsikringsselskapets største forpliktelse. De skal dekke alle fremtidige utbetalinger knyttet til inngåtte forsikringsavtaler, inkludert erstatninger, saksomkostninger og skadebehandling. Reserveringsgraden beregnes typisk som tekniske reserver dividert på opptjente bruttopremier, men noen ganger brukes også erstatningsansvar eller forsikringstekniske avsetninger i nevneren.

Peer gap oppstår fordi selskaper kan ha ulik risikoprofil, ulik skadehistorikk og ulik ledelsesfilosofi. Et selskap med høy andel langtidsskader (for eksempel yrkesskadeforsikring) vil normalt ha høyere reserveringsgrad enn et selskap med korte skadeforløp (for eksempel reiseforsikring). Derfor er det viktig å sammenligne selskaper med lik forretningsmodell og geografisk tilstedeværelse.

I Norge reguleres reserveberegningen av Finanstilsynets retningslinjer, men selskapene har likevel et visst skjønn. Peer gap kan avdekke om ledelsen bevisst eller ubevisst avviker fra bransjenormen. Et stort positivt gap kan tyde på at selskapet er ekstra forsiktig, men det kan også bety at det overdriver reservene for å pynte på fremtidig resultat (reservefrigjøring). Et stort negativt gap kan være et faresignal dersom selskapet ikke har tilstrekkelig dekning for faktiske skader.

Hvordan fungerer Forsikring reserveringsgrad peer gap?

Beregningen av peer gap skjer i to trinn. Først fastsettes selskapets reserveringsgrad. Deretter finner man gjennomsnittlig reserveringsgrad for en gruppe sammenlignbare selskaper (peers). Gapet er differansen.

Formelen kan uttrykkes slik:

Reserveringsgrad = (Tekniske reserver / Premieinntekter) × 100 %

Peer gap = Selskapets reserveringsgrad − Gjennomsnittlig reserveringsgrad for peers

For at sammenligningen skal være meningsfull, må peers være nøye utvalgt. I Norge kan man for eksempel sammenligne Gjensidige, If Skadeforsikring, Protector Forsikring og Tryg Forsikring, men man må justere for forskjeller i forretningsområder. Protector har en stor andel offentlig sektor i Storbritannia, mens Gjensidige hovedsakelig opererer i Norden.

Analytikere ser ofte på utviklingen over tid. Dersom et selskap gradvis øker sitt positive gap, kan det tyde på at det bygger opp reserver for å takle økt usikkerhet. Motsatt kan et krympende gap signalisere at ledelsen forventer lavere skader, eller at de ønsker å frigjøre kapital til utbytte eller tilbakekjøp av aksjer.

En vanlig metode er å presentere peer gap i en tabell som viser flere års data. For eksempel:

Historisk bakgrunn

Fokuset på reserveringsgrader og peer gap har økt etter flere store forsikringsskandaler og konkurser internasjonalt. På 1990-tallet førte underestimering av reserver til at flere amerikanske forsikringsselskaper gikk over ende. I Norge ble forsikringsselskaper rammet av store naturskader og erstatningskrav som tvang frem strengere regulering.

Etter finanskrisen i 2008 ble Solvens II-regelverket innført i EU/EØS, med virkning for norske selskaper fra 2016. Solvens II stiller krav til både kvantitative reserver og kvalitativ risikostyring. Dette har gjort reserveringsgrader mer sammenlignbare, men peer gap er fortsatt et nyttig supplement fordi det fanger opp ledelsens skjønn.

I Norge har Finanstilsynet publisert årlige rapporter om forsikringsreserver, men disse er ofte aggregerte. For å beregne peer gap for enkeltaksjer må investorer selv hente tall fra selskapenes årsrapporter eller bruke databaser som Bloomberg, Refinitiv eller norske finansnettsteder.

Protector Forsikring, som ble grunnlagt i 2003, har historisk hatt en lavere reserveringsgrad enn etablerte konkurrenter. Dette har vært en bevisst strategi for å oppnå høyere avkastning på kapitalen. Gjensidige, med lengre historie og mer tradisjonell forvaltning, har ligget nærmere bransjesnittet. Slike forskjeller gjør peer gap til et spennende analyseverktøy.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med to norske selskaper: Selskap A (Gjensidige-lignende) og Selskap B (Protector-lignende). Vi antar følgende tall for regnskapsåret 2024:

• Selskap A: Tekniske reserver 40 milliarder NOK, premieinntekter 50 milliarder NOK. Reserveringsgrad = 40/50 = 80 %.
• Selskap B: Tekniske reserver 7 milliarder NOK, premieinntekter 10 milliarder NOK. Reserveringsgrad = 7/10 = 70 %.
• Bransjegjennomsnitt for tilsvarende selskaper: 75 %.

Peer gap for Selskap A: 80 % − 75 % = +5 prosentpoeng. Peer gap for Selskap B: 70 % − 75 % = −5 prosentpoeng.

Hva betyr dette? En investor som sammenligner de to, vil se at Selskap A er mer konservativt. Dersom Selskap B har en combined ratio på 85 % (lavt, lønnsomt) og Selskap A har 95 %, kan det være at Selskap B sin lavere reserveringsgrad er forsvarlig fordi de har bedre skadeutvikling. Men dersom Selskap B plutselig får en stor skadehendelse, kan de mangle tilstrekkelige reserver.

For å illustrere utviklingen over tid kan vi lage en enkel grafbeskrivelse: En linje som viser Selskap A med peer gap stabilt over null, og Selskap B under null. En tredje linje viser bransjesnittet som en horisontal linje ved 0. Grafen ville visat at Selskap A har hatt et gap mellom +4 og +6 prosentpoeng de siste fem årene, mens Selskap B har variert mellom -3 og -7 prosentpoeng. Dette gir grunnlag for videre analyse av årsakene.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke peer gap:

• Det gir en rask indikasjon på hvor et selskap står i forhold til bransjen når det gjelder risikostyring.
• Det kan avdekke ledelsens strategi: konservativ (høyt gap) eller aggressiv (lavt gap).
• Det er enkelt å beregne dersom man har tilgang til regnskapstall.
• Det kan brukes i kombinasjon med andre nøkkeltall som combined ratio og solvenskapitaldekning.

Ulemper og begrensninger:

• Selskaper kan ha ulik regnskapspraksis, selv innenfor samme land. Noen selskaper benytter diskonterte reserver, andre ikke.
• Peer gap sier ingenting om kvaliteten på reservene. Et høyt gap kan skyldes overvurdering av gamle skader, ikke nødvendigvis god styring.
• Bransjegjennomsnittet kan påvirkes av ekstremverdier fra enkeltselskaper.
• Gapet må ses i lys av selskapets kapitalstruktur og investeringsportefølje. Et selskap med høy andel langsiktige obligasjoner kan tåle lavere reserver.
• For små selskaper eller nisjeaktører kan det være vanskelig å finne et representativt peer-sett.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et positivt peer gap alltid er bra og et negativt alltid er dårlig. I virkeligheten kan et for høyt gap tyde på at selskapet binder opp for mye kapital som kunne vært brukt til vekst eller utbytte. Dette reduserer avkastningen på egenkapitalen (ROE). Omvendt kan et negativt gap være et tegn på effektiv drift dersom selskapet har lave skader og god kontroll.

En annen misforståelse er at peer gap kan brukes til å sammenligne alle typer forsikringsselskaper. Livsforsikring og skadeforsikring har helt ulik reserveberegning. Selv innenfor skadeforsikring bør man sammenligne selskaper med lik produktsammensetning. For eksempel er det lite relevant å sammenligne et selskap som hovedsakelig selger bilforsikring (korte skadeforløp) med et som selger ansvarsforsikring for legemiddelprodusenter (lange skadeforløp).

Noen investorer tror også at peer gap er et mål på selskapets soliditet. Det er ikke riktig. Solvensmargin eller solvenskapitaldekning er bedre mål på soliditet. Peer gap handler om reservenivået relativt til premieinntekter, ikke om selskapets totale kapitalbase.

Endelig er det en misforståelse at peer gap er statisk. Det endrer seg over tid, både på grunn av interne beslutninger og endringer i bransjegjennomsnittet. Derfor bør man alltid se på flere års utvikling.

Oppsummering

Forsikring reserveringsgrad peer gap er et nyttig, men ofte oversett nøkkeltall for investorer som analyserer forsikringsselskaper. Det måler avviket mellom et selskaps reserveringsgrad og bransjegjennomsnittet, og gir innsikt i ledelsens risikoholdning og strategi.

For å bruke peer gap riktig må man forstå at det ikke er et isolert kvalitetsstempel. Det må alltid ses i sammenheng med selskapets forretningsmodell, skadehistorikk, solvensmargin og combined ratio. Et positivt gap kan være trygghet, men også ineffektivitet. Et negativt gap kan være effektivitet, men også risiko.

Norske investorer kan finne tallene i årsrapporter eller på finansportaler. Ved å sammenligne Gjensidige, Protector, If og Tryg over tid, kan man danne seg et bilde av hvordan ulike selskaper posisjonerer seg. Husk at peer gap er et verktøy, ikke en fasit. Kombinert med grundig analyse kan det hjelpe deg å ta bedre investeringsbeslutninger i forsikringssektoren.