Forsikring natcat-eksponering trend – Hva investorer bør vite

Hva er forsikring natcat-eksponering trend?

Forsikring natcat-eksponering trend handler om utviklingen i hvor mye risiko forsikringsselskaper har knyttet til naturkatastrofer – ofte forkortet «natcat» (natural catastrophes). Dette inkluderer hendelser som orkaner, flom, skogbranner, jordskjelv og stormer. Trenden måles gjerne som en andel av selskapets totale risikobærende kapital, eller som forventet årlig tap fra natcat-hendelser i forhold til premieinntektene.

For investorer er denne trenden viktig fordi den direkte påvirker resultatene til forsikringsselskaper. Et selskap med høy natcat-eksponering kan oppleve store svingninger i overskuddet fra år til år, avhengig av om det inntreffer store katastrofer. Samtidig kan økt natcat-risiko føre til høyere forsikringspremier, noe som kan styrke inntjeningen over tid.

Trenden er ikke statisk – den endrer seg i takt med klimaet, urbanisering i risikoutsatte områder og utviklingen i gjenforsikringsmarkedet. De siste tiårene har vi sett en markant økning i både antall og kostnad av natcat-hendelser, noe som har gjort temaet stadig mer relevant for aksjemarkedet.

Forstå forsikring natcat-eksponering trend

For å forstå trenden må vi først se på hvordan forsikringsselskaper måler natcat-eksponering. En vanlig nøkkelindikator er «PML» (Probable Maximum Loss), som anslår det største tapet selskapet kan forvente å lide fra en enkelt katastrofe med en gitt sannsynlighet (for eksempel 1% sannsynlighet per år). Selskaper oppgir ofte PML i prosent av egenkapitalen – jo høyere prosent, desto mer sårbart er selskapet.

En annen måte er å se på natcat-andelen av de totale forsikringspremiene. Hvis et selskap skriver mye hus- og næringseiendomsforsikring i kyststrøk utsatt for orkaner, vil natcat-andelen være høy. I Norge har selskaper som Gjensidige og Tryg en relativt lav andel fordi landet har moderate naturkatastrofer, men de har likevel eksponering mot stormflo og skred.

Trenden kan også analyseres gjennom gjenforsikringsmarkedet. Når gjenforsikringsselskapene øker prisene eller reduserer kapasiteten, må de primære forsikringsselskapene beholde mer risiko selv. Dette har skjedd etter store katastrofeår, for eksempel etter orkansesongen 2017 med Harvey, Irma og Maria. Investorer bør derfor følge med på rapporter fra store gjenforsikrere som Munich Re og Swiss Re.

Hvordan fungerer forsikring natcat-eksponering trend?

Forsikringsselskaper samler inn premier fra kunder og lover å betale erstatning ved skader. For natcat-dekning er risikoen at mange skader inntreffer samtidig, for eksempel under en orkan. For å håndtere dette kjøper selskapene gjenforsikring – en forsikring for forsikringsselskaper. Gjenforsikringen trer inn når tapene overstiger et visst nivå, kalt «retensjon».

Natcat-eksponering trenden påvirkes av tre hovedfaktorer: klimaendringer (hyppigere og mer intense ekstremvær), befolkningsvekst i utsatte områder (flere bygninger og verdier som kan skades) og økonomisk vekst (høyere gjenanskaffelseskostnader). For eksempel har orkanskader i USA økt fra gjennomsnittlig 20 milliarder dollar per år på 1990-tallet til over 60 milliarder dollar i 2010-årene (justert for inflasjon).

Når trenden er stigende, må forsikringsselskapene sette av mer kapital for å dekke potensielle tap. Dette binder opp egenkapital som ellers kunne vært brukt til utbytte eller investeringer. Samtidig kan de øke premiene for å kompensere. Investorer bør derfor se på om selskapet klarer å justere prisene raskt nok til å opprettholde lønnsomheten. En nyttig tabell under viser hvordan globale natcat-tap har utviklet seg.

Historisk bakgrunn

Forsikring mot naturkatastrofer har eksistert i over hundre år, men det var først på 1990-tallet at natcat-eksponering ble et sentralt tema for investorer. Orkanen Andrew i 1992 forårsaket den gang rekordstore tap på 15 milliarder dollar og førte til at flere forsikringsselskaper gikk konkurs. Dette viste at natcat-risiko kunne true hele selskaper.

Etter Andrew vokste gjenforsikringsmarkedet raskt, og nye modeller for katastrofemodellering ble utviklet. Likevel har tapene fortsatt å øke. Orkanen Katrina i 2005 kostet over 60 milliarder dollar, og 2017-sesongen med Harvey, Irma og Maria samlet over 130 milliarder dollar. Skogbranner i California og Australia har også bidratt til trenden.

I Norge har natcat-tapene vært mer beskjedne, men ekstremvær som «Hans» i 2023 og flere skredhendelser har minnet om at også vi er utsatt. Norske forsikringsselskaper har tradisjonelt hatt lav natcat-eksponering fordi landet har et kaldt klima og relativt få ekstreme værhendelser, men klimaendringer kan endre dette. Tabellen nedenfor viser den globale utviklingen.

Praktisk eksempel

La oss se på Gjensidige Forsikring, et av Norges største forsikringsselskaper. I årsrapporten for 2023 oppga Gjensidige at deres natcat-eksponering (målt som PML for en 200-årshendelse) utgjorde omtrent 12% av egenkapitalen. Til sammenligning har et globalt selskap som Zurich Insurance en PML på rundt 25% av egenkapitalen, mye på grunn av eksponering mot orkaner i USA og jordskjelv i Japan.

I et scenario med en stor natcat-hendelse i Norge – for eksempel en ekstrem stormflo langs kysten – ville Gjensidige måtte betale erstatninger for flere milliarder kroner. Men fordi de har kjøpt gjenforsikring, vil store deler av tapet over 1 milliard kroner bli dekket av gjenforsikrere. Dette reduserer resultatpåvirkningen.

For investorer er det viktig å sammenligne selskaper. Tabellen under viser et forenklet eksempel på hvordan natcat-eksponering kan variere:

Fordeler og ulemper

Fordeler med høy natcat-eksponering for investorer: For det første kan det gi høyere premier og dermed høyere inntjening i perioder uten store katastrofer. For det andre har selskaper med god risikostyring og sterk gjenforsikring ofte en konkurransefordel fordi de kan tilby dekning i områder der andre ikke tør. For det tredje kan økt natcat-risiko føre til konsolidering i bransjen, noe som kan styrke de største aktørene.

Ulemper: Den største ulempen er volatilitet. Et enkelt katastrofeår kan slette flere års overskudd. I tillegg kan natcat-eksponering binde opp mye kapital som ellers kunne vært brukt til utbytte eller tilbakekjøp. Hvis klimaendringene fører til hyppigere hendelser, kan det bli vanskeligere å oppnå stabil lønnsomhet.

For norske investorer er det også en ulempe at norske selskaper har begrenset vekstmuligheter innen natcat-dekning fordi markedet er lite. Derfor ekspanderer selskaper som Gjensidige og Tryg til andre nordiske land og Baltikum, der natcat-risikoen er lik. Dette sprer risikoen geografisk.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at all natcat-eksponering er dårlig for forsikringsselskaper. I virkeligheten er forsikring en risikooverføringsmekanisme – selskaper tar bevisst på seg risiko i bytte mot premier. Så lenge premiene er riktig priset og gjenforsikringen er tilstrekkelig, kan natcat-eksponering være en lønnsom forretning.

En annen misforståelse er at klimaendringer alltid vil føre til større tap for selskapene. Riktignok øker frekvensen av ekstremvær, men selskapene kan justere premiene og endre forsikringsvilkårene. For eksempel har mange selskaper i California sluttet å tegne nye brannforsikringer i de mest utsatte områdene, noe som reduserer eksponeringen.

En tredje misforståelse er at norske selskaper er immune mot natcat-tap fordi Norge har få store katastrofer. Men selv moderate hendelser som stormen «Dagmar» i 2011 kostet forsikringsbransjen over 1,5 milliarder kroner. I tillegg kan norske selskaper bli påvirket gjennom gjenforsikringsavtaler hvis globale katastrofer fører til høyere gjenforsikringspremier.

Oppsummering

Forsikring natcat-eksponering trend er en sentral faktor for investorer som eier aksjer i forsikringsselskaper. Trenden viser en tydelig økning i både antall og kostnad av naturkatastrofer, drevet av klimaendringer og økonomisk vekst. Dette påvirker selskapenes resultater, kapitalbehov og prising av forsikringer.

For å vurdere et forsikringsselskap bør investorer se på PML i forhold til egenkapital, kvaliteten på gjenforsikringsprogrammet og selskapets evne til å justere premier. Norske selskaper som Gjensidige og Tryg fremstår som relativt trygge på grunn av lav natcat-eksponering og solid gjenforsikring, men de er ikke upåvirket.

Ved å følge med på rapporter fra selskaper og bransjeorganisasjoner som Finans Norge, samt globale trender fra Swiss Re og Munich Re, kan investorer få et bedre bilde av risikoen. Husk at natcat-eksponering både kan være en trussel og en mulighet – nøkkelen er å forstå hvordan det enkelte selskap håndterer risikoen.