Fornybar volumeffekt – hva er det og hvordan påvirker det aksjer?

Hva er fornybar volumeffekt?

Fornybar volumeffekt er et begrep som beskriver sammenhengen mellom mengden fornybar kraft som produseres og markedsprisen på strøm. Når produksjonen av fornybar energi, som vind- og solkraft, øker kraftig i en gitt periode, fører det ofte til at strømprisen synker. Dette skyldes at fornybar kraft har svært lave marginalkostnader – når først vindmøllene eller solcellepanelene er installert, koster det nesten ingenting å produsere mer strøm. I kraftmarkedet rangeres alle tilgjengelige kraftverk etter marginalkostnad (merit order), og de billigste blir kalt inn først. Fornybar kraft kommer derfor alltid først, og når det er mye tilgjengelig, fortrenges dyrere kraftverk, noe som trekker prisen ned.

For investorer er dette kritisk fordi inntektene til et fornybarselskap er produktet av produsert volum og oppnådd pris. Hvis volumet øker, men prisen faller mer enn proporsjonalt, kan totalinntekten faktisk gå ned. Dette fenomenet kalles også «kanibalisering» av fornybarinntekter. I Norge, hvor vannkraft tradisjonelt har dominert, har den raske veksten i vindkraft de siste ti årene gjort volumeffekten mer synlig.

Det er viktig å skille mellom volumeffekt og merittordereffekt. Merittordereffekten er selve mekanismen som fører til prisendring, mens volumeffekten er den konkrete konsekvensen for produsenter og investorer. Fornybar volumeffekt er derfor et praktisk verktøy for å vurdere risiko og avkastning i fornybaraksjer.

Forstå fornybar volumeffekt

For å forstå volumeffekten må man se på tilbuds- og etterspørselskurven i kraftmarkedet. Kraftmarkedet auksjoneres time for time, og prisen bestemmes der tilbud møter etterspørsel. Fornybare kilder som vind og sol har marginalkostnad nær null, så de plasseres helt til venstre i tilbudskurven. Når det blåser mye eller solen skinner, skifter tilbudskurven mot høyre fordi mye billig kraft er tilgjengelig. Hvis etterspørselen er uendret, vil likevektsprisen falle.

I Norge har vi flere prisområder (NO1–NO5), og volumeffekten varierer geografisk. For eksempel i NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) er det mye vindkraft, og i perioder med høy vindproduksjon har spotprisen vært under 10 øre/kWh, mens den i sør har vært høyere. Dette skaper ulik lønnsomhet for vindkraftverk i forskjellige regioner.

For investorer betyr dette at fornybarselskaper med stor produksjon i samme område og samme værtype kan oppleve at inntektene svinger mer enn produksjonen. En portefølje med geografisk spredning kan redusere volumeffekten, men ikke eliminere den helt. I tillegg spiller tidshorisonten en rolle: kortsiktige svingninger kan utjevnes over året, men dersom utbyggingen av fornybar fortsetter, kan gjennomsnittsprisene falle over tid.

Hvordan fungerer fornybar volumeffekt?

Mekanismen kan forklares steg for steg. Først, la oss anta en gitt time med moderat etterspørsel på 20 000 MWh i et prisområde. Uten vindkraft består tilbudet av vannkraft (marginalkostnad 20 øre/kWh) og gasskraft (40 øre/kWh). Prisen settes av det dyreste kraftverket som trengs for å dekke etterspørselen, i dette tilfellet gasskraft til 40 øre/kWh.

Så kommer det inn 5 000 MWh vindkraft med marginalkostnad 1 øre/kWh. Vindkraften fortrenger først gasskraften, slik at bare vannkraft og vindkraft dekker etterspørselen. Prisen faller da til vannkraftens marginalkostnad på 20 øre/kWh. Dette er en prisreduksjon på 50 %.

Hvis vindkraften øker til 10 000 MWh, fortrenges også noe vannkraft, og prisen kan falle ytterligere, kanskje helt ned mot 1–2 øre/kWh hvis det er nok vind. I praksis kan prisen til og med bli negativ hvis produsentene må betale for å bli kvitt strømmen, noe som har skjedd i Danmark og Tyskland.

For en investor i et vindkraftselskap er inntekten per kWh sterkt avhengig av hvor mange timer med høy vind som inntreffer. Dersom selskapet har en PPA (power purchase agreement) med fast pris, unngås volumeffekten. Men de fleste norske vindkraftverk selger på spotmarkedet, og da må investorene forstå volumeffekten for å kunne modellere fremtidige inntekter.

Historisk bakgrunn

Norge har tradisjonelt hatt en dominerende vannkraftsektor med stabil produksjon og relativt forutsigbare priser. Etter årtusenskiftet begynte vindkraftutbyggingen for alvor, spesielt etter at elsertifikatordningen ble innført i 2012. Fra 2010 til 2020 økte norsk vindkraftproduksjon fra omtrent 1 TWh til 10 TWh, og i 2023 passerte den 16 TWh. Denne veksten har gjort volumeffekten mer merkbar.

I Europa har volumeffekten vært tydelig lenge. Tyskland og Danmark har store mengder vind- og solkraft, og i perioder med høy produksjon har prisene vært svært lave eller negative. For eksempel hadde Tyskland i 2023 over 300 timer med negative strømpriser. Dette har ført til at mange investorer har blitt mer forsiktige med å bygge ny fornybar kraft uten støtteordninger.

I Norge har volumeffekten vært spesielt synlig i prisområde NO3 og NO4. I mai 2023 var det flere dager med mye vind i kombinasjon med lav etterspørsel, noe som ga spotpriser under 5 øre/kWh i disse områdene. Samtidig var prisen i NO1 (Oslo) over 50 øre/kWh på grunn av mindre vind og høyere etterspørsel. Slike forskjeller illustrerer hvor viktig det er å forstå volumeffekten lokalt.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en vindpark i Midt-Norge med installert effekt 100 MW. I et normalår produserer den omtrent 300 GWh. For å illustrere volumeffekten sammenligner vi to scenarioer:

I virkeligheten er sammenhengen ikke lineær, men eksemplet viser poenget. Investorer må derfor ikke bare se på forventet produksjon, men også på hvordan prisen forventes å utvikle seg når produksjonen øker. Mange analytikere bruker såkalte «capture price»-modeller som justerer for volumeffekten.

Et annet eksempel: I Danmark har havvindparker opplevd at capture price (den prisen de faktisk får) kan være 20–30 % lavere enn gjennomsnittlig spotpris i området, fordi de produserer mest når det blåser mye og prisene er lave. Norske investorer bør være oppmerksomme på dette når de vurderer nye vindkraftprosjekter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med fornybar volumeffekt er først og fremst knyttet til forbrukerne og samfunnet. Når mye fornybar kraft presses inn i markedet, synker strømprisene, noe som gir lavere regninger for husholdninger og bedrifter. I tillegg reduseres bruken av fossil kraft, noe som bidrar til å nå klimamålene. For samfunnet er derfor volumeffekten positiv.

Ulempene rammer først og fremst investorer og kraftprodusenter. Lavere priser reduserer lønnsomheten i nye prosjekter, og kan gjøre det vanskeligere å finansiere utbygging uten subsidier. Dette kan bremse den grønne omstillingen. I Norge har flere vindkraftprosjekter blitt lagt på is fordi forventede inntekter ikke lenger forsvarer investeringen.

For aksjonærer i børsnoterte fornybarselskaper betyr volumeffekten høyere risiko. Selskaper med stor eksponering mot spotpris kan oppleve store svingninger i resultatet. Derfor velger mange å sikre seg med PPA-kontrakter eller å investere i selskaper med diversifisert portefølje på tvers av teknologier og geografier.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at mer fornybar energi alltid fører til lavere strømpriser. Det stemmer i de timene hvor produksjonen er høy, men prisen bestemmes av marginalkostnaden til det dyreste kraftverket i drift. Hvis fornybarproduksjonen fortrenger kull- eller gasskraft, synker prisen. Men i perioder med lite vind og sol, kan prisen være høy. Gjennomsnittsprisen over året kan derfor forbli relativt stabil.

En annen misforståelse er at volumeffekten gjør fornybar energi ulønnsomt. Det er ikke nødvendigvis sant. Mange fornybarprosjekter er lønnsomme selv med lave priser, spesielt hvis de har lave kostnader eller får støtte. I Norge har eldre vindkraftverk med lave kostnader og elsertifikater hatt god lønnsomhet, mens nyere prosjekter uten støtte sliter.

Noen tror også at volumeffekten bare gjelder for vind- og solkraft, men den kan også påvirke vannkraft i perioder med mye tilsig. Vannkraft har imidlertid større fleksibilitet til å regulere produksjonen, noe som demper volumeffekten. For investorer er det viktig å forstå at volumeffekten varierer med teknologi og markedssituasjon.

Oppsummering

Fornybar volumeffekt er et sentralt begrep for alle som investerer i fornybar energi. Det beskriver hvordan økt produksjon av vind- og solkraft kan presse strømprisene ned, og dermed redusere inntjeningen per produsert enhet. For investorer betyr dette at man ikke bare kan se på forventet produksjon, men også må analysere hvordan prisen utvikler seg når volumet øker.

I Norge har volumeffekten blitt mer fremtredende etter den store vindkraftutbyggingen, og den varierer mellom prisområder. For å redusere risikoen kan investorer benytte PPA-kontrakter, geografisk spredning eller investere i selskaper med fleksibel produksjon som vannkraft.

Forståelse av volumeffekten er avgjørende for å kunne vurdere fremtidig lønnsomhet i fornybarsektoren. Den påvirker både verdsettelse av aksjer og beslutninger om nye prosjekter. Ved å inkludere volumeffekten i analysen får investorer et mer realistisk bilde av risiko og avkastning.