Fornybar rentebærende gjeld – definisjon, eksempler og risiko

Hva er fornybar rentebærende gjeld?

Fornybar rentebærende gjeld er en samlebetegnelse på lån og obligasjoner som selskaper i fornybar energisektor tar opp for å finansiere investeringer i for eksempel vannkraftverk, vindparker eller solcelleanlegg. Gjelden er rentebærende, det vil si at långiver (investor) får en årlig rente – ofte kalt kupong – i tillegg til tilbakebetaling av lånebeløpet ved forfall. Dette skiller seg fra egenkapital, der investoren får utbytte og eierandel i selskapet.

I praksis utstedes slik gjeld ofte som grønne obligasjoner (green bonds). Disse obligasjonene er merket med en sertifisering som bekrefter at midlene utelukkende brukes til miljøvennlige prosjekter. I Norge har markedet for grønne obligasjoner vokst kraftig siden 2010, og flere kraftkraftselskaper som EVINY, Statkraft og Hafslund har utstedt slike papirer.

For investorer som ønsker en kombinasjon av stabil avkastning og bærekraft, kan fornybar rentebærende gjeld være et attraktivt alternativ. Rentenivået ligger gjerne litt under vanlige selskapsobligasjoner fordi prosjektene ofte har forutsigbare inntekter gjennom langsiktige kraftkontrakter eller regulerte tariffer.

Forstå fornybar rentebærende gjeld

For å forstå denne gjeldsformen må man først skille mellom rentebærende gjeld og ikke-rentebærende gjeld. Ikke-rentebærende gjeld, som leverandørgjeld, har ingen eksplisitt rente, mens rentebærende gjeld har en avtalt rente som betales periodisk. Fornybar rentebærende gjeld er altså en undergruppe av rentebærende gjeld, men med et spesifikt formål: finansiering av fornybar energi.

Selskapets balanse viser gjelden som en forpliktelse. For eksempel hadde EVINY FORNYBAR AS i 2024 en langsiktig gjeld på 1,6 milliarder kroner, ifølge regnskapet. Denne gjelden er rentebærende og finansierer vedlikehold og utbygging av vannkraftverk. Når investorer kjøper en slik obligasjon, låner de penger til selskapet og får til gjengjeld en årlig rente. Selskapet betaler renter uavhengig av overskudd, i motsetning til utbytte på aksjer.

Renten på fornybar gjeld kan være fast eller flytende. Fast rente gir forutsigbarhet, mens flytende rente (ofte knyttet til NIBOR) endrer seg med markedet. I et lavrentemiljø har mange foretrukket fast rente for å sikre seg mot fremtidige renteøkninger.

Hvordan fungerer fornybar rentebærende gjeld?

Prosessen starter med at et selskap – for eksempel et vannkraftselskap – trenger kapital til et nytt prosjekt. Selskapet kontakter en investeringsbank eller meglerhus som strukturerer et lån eller en obligasjonsemisjon. Obligasjonen får en pålydende verdi (for eksempel 1 million kroner), en rente (kupong) og en løpetid (ofte 5–10 år). Investorer kan være pensjonsfond, forsikringsselskaper eller private investorer.

Når obligasjonen er utstedt, handles den i annenhåndsmarkedet. Kursen kan svinge basert på endringer i rentenivået og selskapets kredittverdighet. Hvis rentene stiger, faller kursen på eksisterende obligasjoner med lav fast rente. Omvendt stiger kursen når rentene faller.

Selskapet bruker pengene til å bygge eller oppgradere fornybare kraftverk. Inntektene fra strømsalg brukes til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen ved forfall. For investoren er avkastningen summen av rentebetalinger pluss eventuell kursgevinst eller -tap. I Norge er slike investeringer også populære fordi de ofte har lav risiko, spesielt når kraftprisene er regulert eller sikret gjennom langsiktige avtaler.

Historisk bakgrunn

Markedet for grønne obligasjoner oppsto for alvor i 2007–2008 da Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Verdensbanken utstedte de første såkalte «climate bonds». I Norge tok utviklingen fart etter 2010, med Oslo Børs som en av de første børsene som opprettet en egen liste for grønne obligasjoner i 2015.

Norske kraftkraftselskaper har lenge vært store låntakere. Vannkraftverk krever enorme investeringer, men har samtidig svært lave driftskostnader og lang levetid. Dette gjør dem ideelle for langsiktig gjeldsfinansiering. For eksempel har EVINY, tidligere kjent som BKK, historisk finansiert utbygginger med både egenkapital og obligasjonslån.

I 2020-årene har interessen for bærekraftige investeringer eksplodert, og stadig flere investorer krever at pengene deres skal bidra til det grønne skiftet. Dette har presset ned rentene på fornybar gjeld sammenlignet med vanlige selskapsobligasjoner med samme kredittrating.

Praktisk eksempel

La oss se på EVINY FORNYBAR AS, et selskap som produserer elektrisitet fra vannkraft. I 2024 hadde selskapet en omsetning på 4,3 milliarder kroner og en driftsmargin på hele 73,8 prosent. Den langsiktige gjelden var på 1,6 milliarder kroner, mens egenkapitalen var 3,4 milliarder. Dette gir en gjeldsgrad (langsiktig gjeld / egenkapital) på omtrent 0,47, noe som er moderat.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Fornybar rentebærende gjeld gir investorer en stabil og forutsigbar inntekt, ofte med lavere risiko enn aksjer. I tillegg bidrar man direkte til grønn omstilling, noe som kan være viktig for mange institusjonelle investorer med bærekraftsmandater. Selskapene som utsteder slik gjeld, har ofte langsiktige kontrakter og regulerte inntekter, noe som reduserer risikoen for mislighold.

Ulemper: Avkastningen er vanligvis lavere enn for aksjer, og det er en renterisiko: hvis markedsrentene stiger, faller kursen på eksisterende obligasjoner. Det er også en kredittrisiko – hvis selskapet går konkurs, kan investoren tape deler av eller hele innskuddet. I tillegg kan politiske endringer, som nye avgifter på vannkraft eller endrede støtteordninger for fornybar energi, påvirke selskapets evne til å betjene gjelden.

For nybegynnere kan det være krevende å vurdere kredittverdigheten til et selskap. Derfor anbefales det å se på kredittrating (f.eks. fra Moody’s eller S&P) og nøkkeltall som rentedekningsgrad (driftsresultat / rentekostnader).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at fornybar rentebærende gjeld alltid er tryggere enn annen gjeld. Sannheten er at risikoen avhenger av selskapets økonomi, ikke bare av at prosjektet er «grønt». Et høyt belånt selskap med ustabile kraftpriser kan være risikabelt selv om det produserer fornybar energi.

En annen misforståelse er at slik gjeld alltid gir lavere rente fordi den er «bærekraftig». I praksis er renten markedsbestemt og påvirkes av faktorer som løpetid, kredittrating og likviditet. Noen ganger kan grønne obligasjoner til og med ha høyere rente enn vanlige obligasjoner fra samme utsteder, dersom de har lengre løpetid eller dårligere sikkerhet.

Til slutt tror noen at man må være en stor institusjonell investor for å kjøpe slike obligasjoner. I dag finnes det flere børsnoterte fond og ETF-er som investerer i grønne obligasjoner, slik at også private investorer kan delta med små beløp.

Oppsummering

Fornybar rentebærende gjeld er en viktig finansieringskilde for selskaper innen fornybar energi. For investorer gir den en mulighet til å oppnå stabil avkastning samtidig som man støtter det grønne skiftet. Forståelse av grunnleggende begreper som kupong, løpetid, kredittrating og rentedekningsgrad er avgjørende for å vurdere risiko og avkastning.

Norske eksempler som EVINY viser at vannkraftselskaper med solide balanser kan være gode kandidater for slike investeringer. Samtidig må man være oppmerksom på markedsrisiko og politisk risiko. Ved å kombinere kunnskap om selskapets regnskap med en forståelse av rentemarkedet, kan investorer ta informerte beslutninger.

For de som ønsker å starte, kan det være lurt å begynne med børsnoterte fond som spesialiserer seg på grønne obligasjoner. Husk at all investering innebærer risiko, og at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtiden.