Fornybar ordrebok – hva er det og hvordan tolke den?

Hva er fornybar ordrebok?

Fornybar ordrebok er et begrep som brukes til å beskrive verdien eller kapasiteten av fornybare energiprosjekter som et selskap har i sin pipeline. Dette kan være alt fra tidlige ideer og mulighetsstudier til prosjekter som har fått alle nødvendige tillatelser og er klare for bygging. Ordboken er altså en slags ordrereserve, men i stedet for faste bestillinger på varer eller tjenester, handler det om fremtidige kraftverk – solcelleparker, vindmølleparker, vannkraftverk, hydrogenanlegg eller andre fornybare energikilder.

For børsnoterte fornybarselskaper som Statkraft, Equinor, Scatec og Norconsult er ordreboken en av de viktigste ikke-finansielle nøkkeltallene. Den gir analytikere og investorer et bilde av hvor mye ny kapasitet selskapet planlegger å bygge, og dermed hvor mye inntekter og kontantstrøm som kan forventes i årene som kommer. Ordboken oppgis ofte i gigawatt (GW) eller i millioner kroner, avhengig av om selskapet rapporterer kapasitet eller investeringsverdi.

Det er viktig å skille mellom fornybar ordrebok og en tradisjonell ordrebok i eksempelvis et industriselskap. I industrien har man faste kundeordrer med leveringsdatoer og kontrakter. I fornybarsektoren er ordreboken mer usikker fordi prosjektene må gjennom omfattende konsesjonsprosesser, finansieringsrunder og ofte politiske vedtak. Likevel er den et uvurderlig verktøy for å forstå selskapets strategi og fremtidsutsikter.

Forstå fornybar ordrebok

For å forstå fornybar ordrebok må man først vite at fornybarprosjekter har lange ledetider. Fra en idé oppstår til et kraftverk leverer strøm, kan det gå 5–15 år, avhengig av type prosjekt, land og reguleringer. Ordboken fanger opp alle disse fasene. Vanligvis deler selskaper ordreboken inn i kategorier som «tidlig fase», «under konsesjon», «klar for bygging» og «under bygging». Jo lenger frem i prosessen et prosjekt er, desto større er sannsynligheten for at det blir realisert.

En stor ordrebok er ikke automatisk et kvalitetsstempel. Hvis ordreboken består av mange tidligfaseprosjekter med høy risiko for avslag eller forsinkelser, kan den gi et misvisende bilde. Derfor må investorer se på sammensetningen. For eksempel kan et selskap ha en ordrebok på 5 GW, men bare 1 GW er i byggefasen. Resten kan være usikre. Motsatt kan et selskap med 2 GW i ordrebok, der 1,5 GW er under bygging eller har endelig investeringsbeslutning, være mer verdifullt.

Ordboken påvirkes også av eksterne faktorer som strømpriser, politiske rammebetingelser og tilgang på nettkapasitet. I Norge har for eksempel konsesjonsprosesser for vindkraft på land vært svært tidkrevende, og flere prosjekter har blitt stoppet. Det har ført til at mange selskaper har flyttet fokus mot havvind og solkraft, som har andre regulatoriske utfordringer. Å forstå disse dynamikkene er avgjørende når man tolker et selskaps ordrebok.

Hvordan fungerer fornybar ordrebok?

Fornybar ordrebok fungerer som et dynamisk dokument som oppdateres jevnlig – ofte kvartalsvis i forbindelse med rapportering. Selskapene presenterer ordreboken i sine presentasjoner for investorer, og den kan være både i form av en tabell og en grafisk framstilling. Ordboken viser typisk total kapasitet i GW, fordelt på teknologi (vind, sol, vann, hydrogen) og geografi (Norden, Europa, resten av verden).

For å sette ordreboken i perspektiv, kan man se på hvor mye kapasitet selskapet allerede har i drift. Hvis et selskap har 2 GW i drift og en ordrebok på 4 GW under utvikling, indikerer det en potensiell tredobling av kapasiteten. Men dette forutsetter at alle prosjekter blir realisert. Derfor bruker analytikere ofte en «risikojustert ordrebok» der de vekter prosjekter etter sannsynlighet for gjennomføring. For eksempel: tidligfaseprosjekter vektes 20 %, konsesjonsprosjekter 50 %, klare for bygging 80 % og under bygging 95 %.

En annen viktig mekanisme er at ordreboken ikke er statisk. Nye prosjekter legges til, og eksisterende prosjekter fjernes eller nedskrives dersom de ikke lenger er levedyktige. Selskaper som Statkraft og Equinor har egne utviklingsteam som jobber med å fylle pipelinen. Ordboken er derfor et mål på selskapets evne til å generere nye prosjekter over tid. I tillegg kan ordreboken påvirkes av oppkjøp – hvis et selskap kjøper et annet selskap med en stor pipeline, øker ordreboken umiddelbart.

Historisk bakgrunn

Begrepet «fornybar ordrebok» har vokst frem i takt med den globale satsingen på fornybar energi. På 2000-tallet var fornybarsektoren preget av små aktører og enkeltprosjekter. Etter hvert som store energiaktører som Equinor og oljefondet begynte å investere i fornybar, ble det behov for mer standardiserte måleparametere. Ordboken ble et naturlig verktøy for å sammenligne selskaper på tvers av land og teknologier.

I Norge fikk begrepet særlig vindkraft etter at havvindsatsingen ble intensivert rundt 2015. Selskaper som Statkraft, Equinor og Norsk Havvind begynte å rapportere ordrebøker i GW. Samtidig førte fallende kostnader for sol- og vindkraft til at mange prosjekter ble lønnsomme uten subsidier, noe som økte troverdigheten til ordreboken. Før 2010 var ordreboken ofte preget av usikre prosjekter som var avhengige av grønne sertifikater eller andre støtteordninger.

I dag er fornybar ordrebok en standard del av rapporteringen for de fleste børsnoterte fornybarselskapene. Den brukes også av investorer som ønsker å eksponere seg mot det grønne skiftet. For eksempel har flere norske pensjonskasser og fond begynt å stille krav til selskapene om å oppgi ordrebok som en del av bærekraftsrapporteringen. Dermed har begrepet fått en fast plass i finansordboken.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med det norske selskapet «Fornybar Kraft AS» (fiktivt). Selskapet rapporterer følgende ordrebok ved årsskiftet:

Videre kan vi se at selskapet har 200 MW under bygging som vil stå ferdig om 1–2 år. Disse prosjektene har høy sannsynlighet og gir en forutsigbar inntektsstrøm. Investorer vil derfor fokusere på hvor raskt selskapet kan flytte prosjekter fra «klar for bygging» til «under bygging», og hvor mange nye prosjekter som kommer inn i tidlig fase. Hvis selskapet i tillegg har 1000 MW i drift fra før, vil den risikojusterte ordreboken på 970 MW nesten doble kapasiteten – men bare hvis alt går etter planen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Ordboken gir et fremtidsrettet bilde av selskapets vekstpotensial, noe som er spesielt viktig i en bransje med lange ledetider.
• Den gjør det mulig å sammenligne selskaper på tvers av land og teknologier, for eksempel et norsk havvindselskap mot et dansk solselskap.
• For investorer som ønsker å satse på det grønne skiftet, er ordreboken en konkret indikator på selskapets faktiske bidrag til mer fornybar energi.
• Selskaper med en stor og moden ordrebok tiltrekker seg ofte lavere finansieringskostnader fordi de anses som mindre risikable.

Ulemper:

• Ordboken kan være misvisende hvis den ikke justeres for realiseringssannsynlighet. Mange selskaper presenterer kun nominelle tall uten å oppgi risiko.
• Den er avhengig av eksterne faktorer som politikk, nettkapasitet og strømpriser, som kan endre seg raskt. Et prosjekt som i dag er «klart for bygging» kan bli ulønnsomt hvis strømprisene faller.
• Det er ingen standardisert rapportering, så selskaper kan definere ordrebok ulikt. Noen inkluderer kun prosjekter med endelig investeringsbeslutning, andre tar med alt fra idéstadiet.
• Ordboken sier lite om lønnsomheten til prosjektene. To selskaper kan ha like store ordrebøker, men det ene har høyere forventet avkastning på investert kapital.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Stor ordrebok = høy inntjening» Dette er ikke nødvendigvis sant. Ordboken representerer prosjekter som ikke nødvendigvis blir realisert, og selv om de blir det, vil inntjeningen komme gradvis over mange år. I tillegg kan prosjekter ha lave marginer eller bli forsinket.

Misforståelse 2: «Ordboken er det samme som ordrereserven i et industriselskap» Nei. I industrien har man faste kontrakter med kunder. I fornybarsektoren er det ofte selskapet selv som utvikler prosjektene, og det er ingen kunde som har forpliktet seg til å kjøpe strømmen til en fast pris (med mindre det er en PPA – power purchase agreement). Ordboken er mer en pipeline av muligheter.

Misforståelse 3: «Alle prosjekter i ordreboken vil bli bygget» Realiteten er at mange prosjekter faller fra underveis. Konsesjoner kan avslås, lokal motstand kan stoppe utbygging, eller finansiering kan være vanskelig å få. For eksempel har flere norske vindkraftprosjekter på land blitt skrinlagt de siste årene på grunn av konsesjonsnektelser. Derfor er det viktig å se på historisk realiseringsgrad for selskapet.

Oppsummering

Fornybar ordrebok er et nøkkelbegrep for investorer som ønsker å forstå vekstpotensialet i fornybarselskaper. Den viser mengden prosjekter under utvikling, men må tolkes med omhu. Kvaliteten på ordreboken – altså hvor langt prosjektene har kommet og sannsynligheten for realisering – er like viktig som størrelsen.

For å bruke ordreboken i praksis bør du:

• Sammenligne ordreboken med selskapets eksisterende kapasitet.
• Se på fordelingen mellom faser (tidlig, konsesjon, bygging).
• Sjekke selskapets historiske evne til å realisere prosjekter.
• Vurdere eksterne faktorer som reguleringer, nettkapasitet og strømpriser.