Hva er fornybar marginpress? Forklart for investorer

Hva er fornybar marginpress?

Fornybar marginpress er et begrep som beskriver det stadig økende presset på lønnsomheten i fornybar energiproduksjon. Marginen er forskjellen mellom inntektene et fornybarselskap får per kilowattime (kWh) og kostnadene ved å produsere den samme kWh-en. Når marginen presses, betyr det at denne forskjellen blir mindre – enten fordi inntektene faller, kostnadene stiger, eller begge deler.

I praksis ser vi dette når strømprisene synker, samtidig som kostnadene for å bygge og drifte vindmøller, solcellepaneler eller vannkraftverk øker. For eksempel har norske havvindprosjekter opplevd at forventede strømpriser i fremtiden har blitt lavere enn antatt, mens stålpriser og rentekostnader har steget. Dette gjør at prosjekter som så lovende ut for noen år siden, nå sliter med å oppnå tilstrekkelig avkastning.

Marginpress er ikke et nytt fenomen, men det har blitt mer fremtredende etter 2022. Da energikrisen førte til ekstremt høye strømpriser, ble mange fornybarprosjekter svært lønnsomme. Etter hvert som prisene har normalisert seg, og i noen perioder blitt svært lave, har marginene krympet. Samtidig har inflasjon og høyere renter økt kapitalkostnadene, noe som ytterligere forsterker presset.

Forstå fornybar marginpress

For å forstå marginpress må man først forstå hvordan et fornybarselskap tjener penger. Inntektene kommer hovedsakelig fra salg av strøm, enten direkte i spotmarkedet eller gjennom langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA-er). Kostnadene består av investeringskostnader (CAPEX) og driftskostnader (OPEX). CAPEX inkluderer alt fra turbiner og solcellepaneler til fundamenter og nettilknytning. OPEX omfatter vedlikehold, forsikring, leie av areal og administrasjon.

Marginpress oppstår når forholdet mellom inntekter og kostnader blir ugunstig. Et klassisk eksempel er når mange nye fornybarprosjekter kommer på nett samtidig, noe som øker tilbudet av strøm og presser prisene ned. I Norge har vi sett dette spesielt i perioder med mye nedbør og høy vannkraftproduksjon, kombinert med mye vindkraft fra Danmark og Tyskland. Da kan strømprisene falle til under 10 øre/kWh, mens produksjonskostnadene for enkelte teknologier ligger på 20–30 øre/kWh.

En annen viktig faktor er teknologiutvikling. Selv om kostnadene for solcellepaneler og vindturbiner har falt dramatisk de siste ti årene, har de siste årene sett en økning på grunn av forsyningskjedeproblemer og høy etterspørsel. Samtidig har effektivitetsforbedringene flatet ut. Dermed er det ikke lenger like lett å kompensere for lavere strømpriser med lavere kostnader. Dette er kjernen i marginpresset: den naturlige kostnadsnedgangen har stoppet opp, mens inntektssiden er under press.

Hvordan fungerer fornybar marginpress?

Marginpress fungerer som en klemme på resultatregnskapet til fornybarselskaper. La oss se på et forenklet eksempel: Et norsk småkraftverk har en produksjonskostnad på 15 øre/kWh (inkludert avskrivninger og driftskostnader). I 2022 kunne det selge strømmen for i gjennomsnitt 80 øre/kWh, noe som ga en margin på 65 øre/kWh. I 2024 har gjennomsnittsprisen falt til 30 øre/kWh, mens kostnadene har økt til 18 øre/kWh på grunn av høyere renter og vedlikeholdskostnader. Marginen er da redusert til 12 øre/kWh – et fall på over 80 prosent.

Denne mekanismen påvirker ikke bare små kraftverk, men også store børsnoterte selskaper som Scatec, Cloudberry Clean Energy eller Euronav (som har fornybaraktiviteter). For investorer er det viktig å forstå at marginpress kan slå direkte ut i lavere aksjekurser, reduserte utbytter og økt risiko for at prosjekter blir utsatt eller kansellert.

Marginpress kan også ha en selvforsterkende effekt. Når marginene presses, blir det vanskeligere å få finansiering til nye prosjekter. Banker og investorer krever høyere avkastning for å kompensere for økt risiko, noe som ytterligere øker kapitalkostnadene. Dette kan føre til at planlagte utbygginger blir stoppet, noe som på sikt kan redusere tilbudsveksten og dermed stabilisere prisene – men i mellomtiden lider eksisterende aktører.

Historisk bakgrunn

Fornybar marginpress er ikke et nytt begrep, men det har blitt aktualisert de siste årene. Historisk sett har fornybar energi hatt en tendens til å oppleve perioder med høy lønnsomhet etterfulgt av perioder med marginpress. I Norge var vannkraft lenge en svært lønnsom investering, men etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991 og byggingen av mange nye kraftverk på 1990- og 2000-tallet, ble marginene presset. Flere vannkraftselskaper slet med lav lønnsomhet frem til strømprisene tok seg opp igjen rundt 2010.

For sol- og vindkraft har utviklingen vært enda mer dramatisk. I 2010 var kostnaden for solenergi rundt 300 USD/MWh, mens den i 2020 var nede i 30–50 USD/MWh – et fall på over 80 prosent. Dette førte til en enorm vekst i installert kapasitet, men også til at mange tidlige prosjekter med høye kostnader ble ulønnsomme da prisene falt. I Europa førte den grønne given og subsidier til en boom i fornybarinvesteringer, men etter hvert som subsidiene ble faset ut, ble marginene mer eksponert for markedspriser.

I Norge har vi sett en lignende utvikling innen havvind. Utslippsområder som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble lansert med store forventninger, men prosjektene har blitt forsinket og kostnadene har steget. Samtidig har forventede strømpriser i 2030 blitt nedjustert fra rundt 60 øre/kWh til 30–40 øre/kWh, noe som gjør det vanskelig å få økonomi i prosjektene. Dette er et klassisk eksempel på marginpress i praksis.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel: Et mellomstort vindkraftverk på 100 MW i Trøndelag, bygget i 2018 med en investeringskostnad på 1,5 milliarder kroner. Forventet levetid er 25 år, og årlig produksjon er omtrent 300 GWh. I 2021 var gjennomsnittlig strømpris i området 50 øre/kWh, noe som ga årlige inntekter på 150 millioner kroner. Driftskostnadene var 20 millioner kroner, og avskrivninger og renter utgjorde 70 millioner kroner. Da ble det et overskudd på 60 millioner kroner.

I 2024 har strømprisen falt til 25 øre/kWh, noe som gir inntekter på 75 millioner kroner. Driftskostnadene har økt til 25 millioner kroner på grunn av inflasjon, og rentekostnadene har steget fra 30 til 45 millioner kroner fordi selskapet må refinansiere til høyere rente. Nå er overskuddet bare 5 millioner kroner – en reduksjon på over 90 prosent. Dette er marginpress i praksis.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å forstå marginpress: For det første gir det investorer et verktøy til å identifisere hvilke selskaper som er robuste nok til å tåle lave priser. Selskaper med lave produksjonskostnader, lange PPA-avtaler til faste priser, eller diversifiserte inntektskilder (som salg av systemtjenester eller eget strømforbruk) vil være mindre utsatt. For det andre kan marginpress føre til at svakere aktører blir kjøpt opp til gunstige priser, noe som kan skape muligheter for langsiktige investorer.

Ulemper: Marginpress kan føre til at mange prosjekter blir ulønnsomme, noe som svekker tilliten til fornybarsektoren og gjør det vanskeligere å nå klimamål. For investorer kan det bety store tap hvis man har investert i selskaper med høy gjeldsgrad og svak kostnadskontroll. I verste fall kan marginpress føre til konkurser, som vi så i 2023 da flere tyske solcelleutviklere gikk over ende.

En annen ulempe er at marginpress kan føre til at nødvendige investeringer i nett og lagring blir utsatt, fordi investorene blir mer risikovillige. Dette kan skape en ond sirkel der lav lønnsomhet fører til mindre utbygging, noe som på sikt kan gi høyere priser igjen, men i mellomtiden blir overgangen til fornybar energi bremset.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at marginpress betyr at fornybar energi er ulønnsomt. Det er ikke sant. Marginpress betyr at marginene er under press, men mange selskaper har fortsatt positiv avkastning, spesielt de med lave kostnader eller gode avtaler. For eksempel har norsk vannkraft ofte svært lave driftskostnader (2–5 øre/kWh) og kan derfor tjene penger selv ved lave strømpriser.

En annen misforståelse er at marginpress bare skyldes lave strømpriser. I realiteten er det ofte en kombinasjon av lave priser og høye kostnader. I perioder med høy inflasjon og høye renter kan marginpress oppstå selv ved moderate strømpriser. Det er derfor viktig å se på hele kostnadsbildet.

En tredje misforståelse er at marginpress er et tegn på at den grønne omstillingen mislykkes. Tvert imot: Marginpress er en naturlig konsekvens av at fornybar energi blir billigere og mer utbredt. Det er et tegn på at teknologien fungerer, men at markedsmekanismene må tilpasses for å sikre bærekraftig lønnsomhet. For eksempel kan bedre lagringsløsninger og mer fleksible strømpriser bidra til å motvirke marginpress.

Oppsummering

Fornybar marginpress er et sentralt begrep for investorer som ønsker å forstå risikoen i fornybarsektoren. Det handler om at gapet mellom inntekter og kostnader krymper, noe som svekker lønnsomheten til selskaper som produserer strøm fra sol, vind og vann. Marginpress kan oppstå som følge av fallende strømpriser, økende kostnader (materialer, renter, arbeid), eller en kombinasjon.

Historisk sett har fornybarsektoren opplevd sykluser med høy og lav lønnsomhet, og dagens situasjon er preget av normalisering etter energikrisen. For investorer er det viktig å skille mellom selskaper som er sårbare for marginpress og de som har konkurransefortrinn som lave kostnader, langsiktige avtaler eller diversifisering.

Å forstå marginpress hjelper deg å ta mer informerte investeringsbeslutninger. Det kan også gi innsikt i hvorfor enkelte aksjer i fornybarfond som Fondsfinans Fornybar Energi kan svinge mer enn markedet ellers. Ved å følge med på strømprisutvikling, rentenivå og kostnadstrender, kan du bedre vurdere når det er tid for å kjøpe eller selge i denne sektoren.