Fornybar inntektsvekst – definisjon, eksempler og analyse

Hva er fornybar inntektsvekst?

Fornybar inntektsvekst beskriver en situasjon der et selskaps inntekter øker på en måte som kan opprettholdes over flere perioder uten å være avhengig av engangshendelser eller midlertidige faktorer. Begrepet er særlig relevant i analyser av selskaper innen fornybar energi, abonnementsbaserte tjenester og andre bransjer med høye faste kostnader og langsiktige kundeforhold.

I motsetning til tradisjonell inntektsvekst, som kan være drevet av enkeltstående salg eller prosjekter, er fornybar inntektsvekst knyttet til gjentakende inntektsstrømmer. For en investor betyr dette at fremtidige inntekter er lettere å forutsi, noe som reduserer risiko og kan rettferdiggjøre en høyere pris/bok-ratio eller P/E-multippel.

I Norge ser vi dette tydelig hos kraftprodusenter som Statkraft og Scatec, som inngår langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA-er). Inntektene fra disse avtalene er kontraktsfestet i 10–20 år fremover, og veksten kommer fra nye prosjekter som også inngår tilsvarende avtaler. Dermed er inntektsveksten 'fornybar' i den forstand at den er basert på en fornybar kontraktsportefølje.

Forstå fornybar inntektsvekst

For å forstå fornybar inntektsvekst må vi først skille mellom to typer inntektsvekst: organisk vekst og ekstern vekst. Organisk vekst kommer fra økt salg av eksisterende produkter eller tjenester, mens ekstern vekst kommer fra oppkjøp. Fornybar inntektsvekst er en underkategori av organisk vekst, men med et ekstra kvalitetsstempel: den er gjentakende og stabil.

Nøkkelen ligger i inntektsmodellen. Selskaper med abonnementsmodeller (som Telenor, Schibsted eller Nordic Semiconductor med sine programvarelisenser) har en høy andel fornybare inntekter fordi kundene betaler månedlig eller årlig. Veksten kommer fra å øke antall abonnenter eller pris per abonnent, ikke fra enkeltkjøp.

I regnskapsanalyse må man derfor se på andelen 'recurring revenue' av totale inntekter. Jo høyere andel, desto mer fornybar er inntektsveksten. Standard nøkkeltall som årlig kontraktsverdi (ACV) og kundelevetid (LTV) brukes for å kvantifisere dette. For investorer er dette viktig fordi selskaper med høy fornybar inntektsvekst ofte har lavere kapitalkostnad og høyere verdsettelse.

Hvordan fungerer fornybar inntektsvekst?

Mekanismen bak fornybar inntektsvekst er bygget på kontrakter og kundeforhold som genererer inntekter over tid. For et kraftproduksjonsselskap som Scatec, inngås en PPA (Power Purchase Agreement) med en kjøper (ofte et offentlig eller industrielt foretak) til en fastsatt pris i 10–20 år. Når selskapet bygger nye sol- eller vindparker, inngås nye PPA-er, og inntektene vokser. Veksten er 'fornybar' fordi hver ny park gir en ny kontraktsfestet inntektsstrøm.

For teknologiselskaper fungerer det annerledes. Ta Visma, et norsk programvareselskap: de selger regnskapssystemer på abonnement. Hver måned betaler kundene en fast sum. Vekst oppnås ved å verve nye kunder eller oppgradere eksisterende kunder til dyrere pakker. Siden de fleste kunder fornyer abonnementet årlig, er inntektsveksten svært forutsigbar.

En tredje variant finner vi i mediebransjen. Amedia, som eier mange lokalaviser, har gått over til digitale abonnementer. Inntektene fra abonnementer er fornybare, mens annonseinntekter er mer sykliske. Derfor ser investorer positivt på en økende andel abonnementsinntekter.

Historisk bakgrunn

Begrepet 'fornybar inntektsvekst' har vokst frem i takt med to megatrender: overgangen til fornybar energi og fremveksten av abonnementsøkonomien. I Norge har vannkraft lenge vært en stabil inntektskilde, men det var først på 2000-tallet at kraftprodusenter begynte å inngå langsiktige PPA-er i stor skala. Dette ble forsterket av EUs fornybardirektiv og norske støtteordninger som elsertifikater.

Samtidig har teknologiselskaper som Salesforce og Adobe vist at abonnementsmodeller gir mer forutsigbare inntekter. I Norge har selskaper som Visma, DNB (med sine digitale tjenester) og Schibsted fulgt etter. Investorene har belønnet denne utviklingen med høyere multipler.

I regnskapsanalyse har fokuset på kvaliteten på inntektsveksten økt. Tidligere så man mest på topplinjevekst, men nå skiller man mellom høy- og lavkvalitetsvekst. Fornybar inntektsvekst regnes som høykvalitetsvekst fordi den er mindre avhengig av konjunkturer og mer av underliggende kontrakter.

Praktisk eksempel

La oss se på Scatec ASA, et norsk selskap som utvikler, bygger og driver sol- og vindkraftverk. I 2023 hadde Scatec en total inntekt på omtrent 5,8 milliarder NOK. Av dette kom rundt 70 % fra langsiktige PPA-kontrakter med en gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 15 år. Resten kom fra salg av prosjekter og kortsiktige avtaler.

Scatecs inntektsvekst på 12 % fra 2022 til 2023 var hovedsakelig drevet av nye solparker i Brasil og Sør-Afrika som ble satt i drift og inngikk nye PPA-er. Fordi hver park gir en kontraktsfestet inntektsstrøm, kan Scatec med høy grad av sikkerhet forutsi inntektene flere år fremover. Dette gjør at selskapet kan ta opp gjeld til lavere rente og betale utbytte.

Fordeler og ulemper

Fordelene med fornybar inntektsvekst er mange. For det første gir det forutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer, noe som gjør selskapet lettere å verdsette. For det andre reduserer det risikoen for inntektssvikt i nedgangstider, fordi kundene har bundet seg til langsiktige kontrakter eller abonnementer. Dette kan gi lavere kapitalkostnad og høyere aksjekurs.

Ulempene er imidlertid verdt å merke seg. For det første kan selskaper bli for avhengige av noen få store kunder eller kontrakter. Hvis en PPA sies opp eller en stor abonnementskunde forsvinner, kan inntektsveksten stoppe brått. For det andre er det ofte høyere initiale investeringskostnader knyttet til å bygge opp en fornybar inntektsbase (f.eks. bygging av kraftverk eller utvikling av programvareplattform).

I tillegg kan regulatoriske endringer true fornybarheten. For eksempel kan myndighetene endre støtteordninger for fornybar energi, eller innføre pristak på strøm, noe som vil påvirke PPA-prisene. Derfor må investorer alltid vurdere den politiske risikoen i sektorer med fornybar inntektsvekst.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at all inntektsvekst i fornybar energisektoren automatisk er fornybar. Men et selskap som bygger og selger vindturbiner (f.eks. en underleverandør) har engangsinntekter fra hvert salg, ikke gjentakende inntekter. Veksten deres er avhengig av prosjektporteføljen, ikke av kontrakter med løpende betaling.

En annen misforståelse er at fornybar inntektsvekst alltid er stabil. Selv med PPA-er kan det være perioder med lavere vekst hvis selskapet ikke klarer å starte nye prosjekter. For abonnementsselskaper kan kundeavgang (churn) spise opp mye av veksten. Derfor må man analysere både bruttovekst og nettovekst.

Endelig tror noen at fornybar inntektsvekst er det samme som bærekraftig vekst i ESG-sammenheng. Selv om de ofte overlapper (f.eks. i fornybar energi), er fornybar inntektsvekst først og fremst et regnskaps- og verdsettelsesbegrep, ikke et miljøbegrep. Et selskap som selger abonnement på fossil energi kan også ha fornybar inntektsvekst, men det er ikke bærekraftig i klimasammenheng.

Oppsummering

Fornybar inntektsvekst er et viktig begrep for investorer som ønsker å vurdere kvaliteten på et selskaps inntektsstrømmer. Det kjennetegnes av gjentakende, kontraktsfestede eller abonnementsbaserte inntekter som gir forutsigbarhet og lavere risiko. I Norge er eksempler som Scatec, Visma og Amedia gode illustrasjoner på selskaper med slik vekst.

For å analysere fornybar inntektsvekst bør investorer se på andelen recurring revenue, kontraktsdekning og kundelojalitet. Selv om fornybar inntektsvekst har mange fordeler, er det viktig å være oppmerksom på risiko knyttet til kundekonsentrasjon og regulatoriske endringer. Ved å forstå dette begrepet kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og skille mellom høy- og lavkvalitetsvekst.