Hva er fornybar energi?

Fornybar energi er energi hentet fra naturlige kilder som stadig fornyes i løpet av et menneskeliv. De viktigste typene er vannkraft, vindkraft, solenergi, bioenergi og geotermisk energi. I motsetning til fossile brensler (olje, gass, kull) slipper fornybar energi ut lite eller ingen klimagasser under produksjon, og ressursgrunnlaget er praktisk talt uuttømmelig.

For investorer betyr fornybar energi en hel sektor med selskaper som utvikler, bygger og driver kraftverk, produserer utstyr (som solcellepaneler og vindturbiner), eller leverer tjenester til bransjen. Sektoren har vokst kraftig de siste tiårene, drevet av teknologiforbedringer, fallende kostnader og politiske målsettinger om kutt i klimagassutslipp.

I Norge utgjør vannkraft over 90 prosent av strømproduksjonen, men også vindkraft og solceller har fått fotfeste. Internasjonalt er solenergi den raskest voksende kilden, med årlige vekstrater på 20–30 prosent i installert kapasitet. For investorer som ønsker å kombinere avkastning med miljøhensyn, er fornybar energi ofte et naturlig førstevalg.

Forstå fornybar energi

For å forstå investeringsmulighetene i fornybar energi må man se på hele verdikjeden. Øverst finner vi kraftprodusenter som eier og driver vind- eller vannkraftverk. Deretter kommer teknologileverandører som produserer turbiner, paneler eller batterier. Til slutt er det tjenesteleverandører som installerer, vedlikeholder og finansierer anleggene.

En sentral drivkraft for vekst er kostnadsutviklingen. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) har kostnaden for solkraft falt med over 80 prosent siden 2010, og vindkraft til havs har blitt 60 prosent billigere. Dette gjør fornybar energi konkurransedyktig uten subsidier i mange markeder.

Politikk spiller også en stor rolle. EUs grønne giv, Norges klimamål om 55 prosent kutt innen 2030, og ulike støtteordninger som elsertifikater og grønne sertifikater påvirker lønnsomheten. Investorer bør følge med på reguleringer, skatteendringer og strømprisutvikling, da disse faktorene direkte påvirker selskapenes inntjening.

Hvordan fungerer fornybar energi?

Teknisk sett omdannes naturressurser til elektrisitet eller varme. Vannkraft utnytter fallhøyde og vannmengde i elver og magasiner. Vindkraft konverterer kinetisk energi fra vinden via turbiner. Solceller omdanner sollys direkte til strøm gjennom fotovoltaiske celler. Bioenergi brenner organisk materiale (flis, avfall) for å produsere damp som driver en generator.

Økonomisk sett har fornybar energi en høy andel faste kostnader (bygging av kraftverk) og lave variable kostnader (drivstoffet er gratis). Derfor er lønnsomheten svært avhengig av avskrivningstid, finansieringskostnader og fremtidige strømpriser. Mange prosjekter sikrer langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA-er) for å redusere risiko.

Investeringsmessig kan man eksponere seg gjennom børsnoterte selskaper som Equinor (med fornybar-satsing), Scatec (solenergi), Nordex (vindturbiner) eller norske vannkraftselskaper som Hafslund og Statkraft. I tillegg finnes det en rekke fond og ETF-er som følger indekser for ren energi, for eksempel iShares Global Clean Energy ETF.

Historisk bakgrunn

Fornybar energi har lange røtter i Norge. Allerede på slutten av 1800-tallet ble vannkraft utbygd for å elektrifisere industri og hjem. Vannkraften la grunnlaget for norsk industrivekst, spesielt innen aluminium og kjemisk produksjon. I 2023 stod vannkraft for omtrent 136 TWh av Norges totale kraftproduksjon på 156 TWh.

Internasjonalt fikk fornybar energi et oppsving etter oljekrisene på 1970-tallet, men det var først på 2000-tallet at teknologien ble kommersielt levedyktig. Tysklands «Energiewende» og Kinas massiv satsing på solcelleproduksjon drev prisene nedover. I Norge ble det bygget flere vindkraftverk på land etter 2010, og havvind er nå i startgropen.

For investorer har sektoren opplevd store svingninger. For eksempel steg mange solenergi-aksjer kraftig i 2020–2021, for så å falle i 2022 på grunn av høyere renter og lavere strømpriser. Likevel har den langsiktige trenden vært oppadgående, drevet av politiske mål og teknologisk modning.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med investering i norsk vannkraft. Du kjøper aksjer i et selskap som eier flere vannkraftverk i Telemark. Selskapet har en stabil produksjon på 2 TWh per år, og selger strømmen til gjennomsnittlig 40 øre/kWh. Inntekten blir da 800 millioner kroner årlig. Driftskostnadene er lave, rundt 100 millioner kroner, slik at driftsresultatet blir 700 millioner kroner.

Med en markedsverdi på 10 milliarder kroner gir dette en driftsmargin på 87 prosent og en P/E-multippel rundt 14–15. For en investor som kjøper til denne prisen, avhenger avkastningen av fremtidige strømpriser. Hvis strømprisen stiger til 60 øre/kWh, øker inntekten til 1,2 milliarder og aksjekursen kan stige betydelig. Faller prisen til 30 øre, blir resultatet motsatt.

Et annet eksempel er investering i et solcellefond. Et globalt fond med 50 selskaper innen solenergi har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12 prosent over de siste fem årene, men med høy volatilitet. I 2022 falt fondet 25 prosent, for så å stige 40 prosent i 2023. Dette illustrerer at fornybar energi kan gi god avkastning, men krever tålmodighet og risikotoleranse.

Fordeler og ulemper

Fordelene med investering i fornybar energi er mange. For det første er sektoren i sterk vekst, drevet av globale klimamål og teknologiforbedringer. For det andre gir den ofte en følelse av å bidra til en grønnere fremtid, noe som appellerer til mange investorer. For det tredje har mange fornybarselskaper forutsigbare inntekter gjennom langsiktige kontrakter og stabile kraftpriser.

Ulempene er likevel betydelige. Høy avhengighet av politiske beslutninger og subsidier gjør sektoren sårbar for regelendringer. Teknologisk risiko – for eksempel at en ny type batteri gjør dagens solceller mindre attraktive – kan slå ut enkeltaksjer. I tillegg er mange selskaper høyt gearet, noe som forsterker kursfall når rentene stiger.

En annen ulempe er at fornybar energi ofte er kapitalintensiv. Store investeringer må gjøres før inntektene kommer, og prosjekter kan bli forsinket eller dyrere enn planlagt. For nybegynnere kan det derfor være tryggere å investere via et bredt fond enn å plukke enkeltaksjer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at fornybar energi alltid er lønnsomt. Sannheten er at mange prosjekter har slitt med dårlig lønnsomhet, spesielt i perioder med lave strømpriser. For eksempel tapte flere norske vindkraftprosjekter penger i 2020 da strømprisen var under 20 øre/kWh.

En annen misforståelse er at fornybar energi er risikofritt fordi det er «grønt». I virkeligheten er sektoren ofte mer volatil enn tradisjonell energi, på grunn av teknologisk usikkerhet og politisk avhengighet. En tredje myte er at man må være miljøaktivist for å investere i sektoren – mange investorer velger den utelukkende basert på avkastningspotensial.

Til slutt tror noen at alle fornybarselskaper er like. Forskjellen mellom et modent vannkraftselskap med stabil kontantstrøm og et tidligfase solcelleoppstart er enorm. Det er viktig å forstå selskapets forretningsmodell, markedsposisjon og risiko før man investerer.

Oppsummering

Fornybar energi er en spennende og voksende sektor for investorer som ønsker å kombinere avkastning med bærekraft. Sektoren omfatter alt fra etablerte vannkraftselskaper i Norge til internasjonale sol- og vindutbyggere. Vekstdriverne er sterke, men risikoen er også til stede i form av politiske endringer, teknologisk usikkerhet og svingende energipriser.

For nybegynnere anbefales det å starte med brede fond eller ETF-er for å spre risikoen, og gradvis lære seg å analysere enkeltaksjer. Husk at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtiden, og at grundig research alltid bør ligge til grunn. Med riktig tilnærming kan fornybar energi være en verdifull del av en diversifisert portefølje.

Norge har et godt utgangspunkt med sin vannkraftarv, men også muligheter innen havvind og solenergi. Ved å følge med på teknologitrender, politikk og markedspriser, kan investorer ta informerte beslutninger og potensielt høste fruktene av den grønne omstillingen.