Finding and development cost – forklaring for investorer

Hva er Finding and development cost?

Finding and development cost, ofte forkortet F&D-kostnad, er et sentralt nøkkeltall for investorer som analyserer olje- og gasselskaper. Tallet måler hvor mye et selskap i gjennomsnitt må bruke for å finne og utvikle én ny fat oljeekvivalent (boe) av påviste reserver. Kort sagt sier F&D-kostnaden noe om hvor effektivt selskapet fornyer reservebasen sin.

For en investor er dette viktig fordi lave F&D-kostnader ofte indikerer at selskapet har tilgang på billige og lett tilgjengelige ressurser, noe som gir bedre lønnsomhet på lang sikt. Høye kostnader kan derimot tyde på at selskapet må lete i vanskeligere områder eller bruke dyrere teknologi, noe som øker risikoen.

F&D-kostnad brukes nesten utelukkende i olje- og gassbransjen, men lignende prinsipper finnes i andre råvareindustrier. For norske investorer er dette spesielt relevant for selskaper som Equinor, Aker BP og andre aktører på norsk sokkel.

Forstå Finding and development cost

For å forstå F&D-kostnad må vi først se på hva som inngår i kostnadene. Letekostnader omfatter geologiske undersøkelser, seismikk, borekostnader for letebrønner og eventuelle tørre hull. Utbyggingskostnader inkluderer boring av produksjonsbrønner, installasjon av plattformer, rørledninger og annen infrastruktur som trengs for å få oljen eller gassen opp til overflaten.

Disse kostnadene divideres på volumet av nye påviste reserver som er lagt til i løpet av perioden. Påviste reserver er reservene som med rimelig sikkerhet kan utvinnes med dagens teknologi og økonomiske forutsetninger. Det er viktig å merke seg at F&D-kostnad ikke inkluderer driftskostnader eller avskrivninger – den fokuserer kun på leting og utbygging.

En vanlig misforståelse er at F&D-kostnad er det samme som totale funnkostnader. Men utbyggingskostnadene utgjør ofte den største andelen, spesielt i modne områder som Nordsjøen. Derfor er det mer presist å se på summen av leting og utbygging.

Hvordan fungerer Finding and development cost?

F&D-kostnad beregnes som følger:

F&D-kostnad = (Letekostnader + Utbyggingskostnader) / Nye påviste reserver (i boe)

La oss bryte ned variablene:

• Letekostnader: Alle kostnader knyttet til letting etter nye reservoarer, inkludert seismikk, leteboring og geologiske studier.
• Utbyggingskostnader: Kostnader for å gjøre funnet klart for produksjon, som boring av produksjonsbrønner, bygging av plattformer og tilkobling til eksisterende infrastruktur.
• Nye påviste reserver: Volumet av olje og gass (omregnet til fat oljeekvivalenter) som selskapet har dokumentert i løpet av perioden, typisk ett år.

Resultatet uttrykkes i USD per fat (eller NOK per fat). For eksempel: Hvis et selskap bruker 2 milliarder kroner på letting og utbygging og tilfører 100 millioner fat nye reserver, blir F&D-kostnaden 20 kroner per fat.

Det er vanlig å beregne F&D-kostnad over flere år for å jevne ut svingninger. Ett år kan ha høye letekostnader uten store funn, mens et annet år kan ha lave kostnader og store funn. Derfor bruker mange analytikere et glidende gjennomsnitt over 3–5 år.

Historisk bakgrunn

F&D-kostnad ble utviklet som et analyseverktøy i oljeindustrien på 1970- og 1980-tallet, da oljeprisen steg kraftig og selskapene begynte å lete i mer utfordrende områder som Nordsjøen og Alaska. Investorer trengte en måte å sammenligne effektiviteten til ulike selskaper på tvers av geografiske områder.

I Norge har F&D-kostnad vært spesielt viktig fordi norsk sokkel er en moden petroleumsprovins med høye kostnader. Equinor (tidligere Statoil) har over tid rapportert F&D-kostnader som ofte ligger mellom 10 og 15 USD per fat, mens enkelte internasjonale selskaper med lette ressurser i Midtøsten kan ha kostnader under 5 USD per fat.

På 2000-tallet ble F&D-kostnad enda mer aktualisert da ukonvensjonell olje- og gassutvinning (som skiferolje i USA) endret kostnadsbildet. Skiferoljeprodusenter har ofte høyere F&D-kostnader på grunn av behovet for mange horisontale brønner og hydraulisk frakturering, men kortere utbyggingstid kan kompensere noe.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk oljeselskap, Norsk Energi AS. I 2023 brukte selskapet 1,5 milliarder kroner på letting og 3,5 milliarder kroner på utbygging. Samme år tilførte de 50 millioner fat oljeekvivalenter i nye påviste reserver.

F&D-kostnad = (1,5 mrd + 3,5 mrd) / 50 mill fat = 5 mrd / 50 mill = 100 kroner per fat.

Hvis oljeprisen er 500 kroner per fat, ser dette lønnsomt ut. Men dersom F&D-kostnaden stiger til 150 kroner per fat over flere år, kan det være et faresignal.

For å illustrere variasjoner, se tabellen under med typiske F&D-kostnader for ulike regioner (estimerte tall, 2022–2023):

Region	Gjennomsnittlig F&D-kostnad (USD/boe)
Midtøsten onshore	3–6
Nordsjøen (norsk)	10–15
Dypvann (Gulf of Mexico)	12–20
Skiferolje (USA)	15–25
Arktis	20–35

Tabellen viser at norsk sokkel ligger i et moderat til høyt kostnadssegment. Investorer bør derfor sammenligne et selskaps F&D-kostnad med gjennomsnittet for regionen det opererer i.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et enkelt mål på effektiviteten i leting og utbygging.
• Hjelper investorer å vurdere om selskapet kan opprettholde produksjonen på lang sikt.
• Kan brukes til å sammenligne selskaper innen samme region.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til driftskostnader eller kvaliteten på reservene (f.eks. utvinningsgrad).
• Kan manipuleres gjennom regnskapsmetoder (f.eks. hva som aktiveres som utbyggingskostnad).
• Svinger mye fra år til år, så enkeltår kan være misvisende.
• Sammenligning på tvers av regioner kan være vanskelig på grunn av ulike geologiske forhold.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: F&D-kostnad er det samme som funnkostnad. Funnkostnad inkluderer bare letekostnader, mens F&D-kostnad også tar med utbyggingskostnader. F&D-kostnad er derfor mer omfattende og relevant for lønnsomhetsvurderinger.

Misforståelse 2: Lav F&D-kostnad betyr alltid et godt selskap. Et selskap kan ha lav F&D-kostnad fordi det kjøper opp reserver i stedet for å lete selv, eller fordi det opererer i områder med svært lave kostnader. Det må sees i sammenheng med reservekvalitet og politisk risiko.

Misforståelse 3: F&D-kostnad er statisk. Kostnadene endrer seg over tid med teknologi, oljepris og modenhet i regionen. For eksempel har F&D-kostnaden på norsk sokkel falt de siste årene på grunn av digitalisering og standardisering.

Oppsummering

Finding and development cost er et viktig nøkkeltall for investorer i olje- og gasselskaper. Det måler kostnaden ved å finne og utvikle nye reserver, og gir innsikt i selskapets evne til å fornye reservebasen på en lønnsom måte.

Selv om tallet har begrensninger, spesielt knyttet til regnskapsmetoder og geografiske forskjeller, er det et nyttig verktøy når det brukes sammen med andre mål. For norske investorer er det spesielt relevant å følge F&D-kostnaden til Equinor, Aker BP og andre selskaper på norsk sokkel.

Husk at en stabil eller synkende F&D-kostnad over flere år er et positivt signal, mens en økende trend kan indikere at selskapet står overfor større utfordringer. Kombiner alltid F&D-kostnad med kvalitativ analyse av selskapets portefølje og strategi.