Hva er factoring scorekort?

Factoring scorekort er en metode for å rangere aksjer basert på flere kvantitative faktorer – også kalt faktorer. Ordet «factoring» kommer fra engelsk «factor», og betyr i denne sammenhengen å bryte ned en aksjes egenskaper i målbare komponenter. Et scorekort gir hver faktor en poengsum og summerer dem til en totalvurdering. Investorer bruker dette for å sammenligne aksjer på en systematisk måte, i stedet for å stole på magefølelse eller enkeltstående nøkkeltall.

Tenk på et scorekort som en karakterbok for aksjer. I stedet for bare å se på pris i forhold til inntjening (P/E), ser du på flere sider samtidig: er selskapet billig sammenlignet med historien? Vokser inntektene? Har det lav gjeld? Hver av disse dimensjonene får en score, og du vekter dem etter hvor viktige de er for deg. Resultatet er en samlet poengsum som gjør det lettere å velge hvilke aksjer som passer din strategi.

Metoden er spesielt populær blant verdiorienterte investorer som ønsker å unngå å kjøpe aksjer kun basert på hype. Ved å bruke et scorekort tvinger du deg selv til å vurdere flere aspekter ved selskapet. Det reduserer risikoen for å overse svake sider, samtidig som det gir en objektiv ramme for beslutninger. Mange profesjonelle forvaltere bruker varianter av scorekort i sin kvantitative analyse.

Forstå factoring scorekort

For å forstå factoring scorekort må du først kjenne til de vanligste aksjefaktorene. De mest brukte er verdi (lav P/E, lav P/B), momentum (god kursutvikling siste 6–12 måneder), kvalitet (høy egenkapitalavkastning, lav gjeld) og vekst (høy inntektsvekst). Hver faktor har vist seg å kunne forklare deler av aksjeavkastningen over tid, men ingen faktor fungerer hele tiden.

Et scorekort kombinerer disse faktorene. For eksempel kan du gi verdi 40 % vekt, kvalitet 30 %, vekst 20 % og momentum 10 %. Hver aksje får så en poengsum for hver faktor basert på hvor den ligger i forhold til andre selskaper i samme indeks. Poengsummen kan være fra 1 til 10, eller en prosentrangering. Deretter multipliserer du med vekten og summerer. Slik får du en endelig score.

Det viktige er at scorekortet ikke er en fasit, men et verktøy for å strukturere informasjon. To investorer kan ha helt forskjellige scorekort og likevel begge være rasjonelle – avhengig av deres risikotoleranse og tidshorisont. For en nybegynner kan det være lurt å starte med et enkelt scorekort med bare tre faktorer: verdi, kvalitet og vekst. Etter hvert kan du legge til flere faktorer som utbytte eller volatilitet.

Hvordan fungerer factoring scorekort?

Prosessen med å lage og bruke et factoring scorekort kan deles i fem trinn:

1. Velg faktorer: Bestem hvilke faktorer du vil inkludere. Vanlige valg er P/E (verdi), egenkapitalavkastning (kvalitet), inntektsvekst (vekst) og relativ styrke (momentum). 2. Samle data: Hent inn nøkkeltall for aksjene du vurderer, for eksempel fra Oslo Børs eller finansnettsteder som Finansavisen eller Nordnet. 3. Ranger aksjene: For hver faktor rangerer du aksjene fra best til dårligst. Du kan bruke prosentiler eller en skala 1–10. 4. Sett vekter: Bestem hvor mye hver faktor skal telle. En verdiorientert investor gir kanskje verdi 50 % vekt, mens en vekstinvestor gir vekst 50 %. 5. Beregn samlet score: Multipliser hver faktorrangering med vekten og summer. Jo høyere score, desto bedre passer aksjen din strategi.

La oss ta et eksempel med tre norske aksjer: Equinor, Telenor og DNB. Du velger faktorene P/E (verdi), egenkapitalavkastning (ROE) og inntektsvekst. Du rangerer dem på en skala 1–5 (5 er best). Equinor har lav P/E (score 5), middels ROE (3), lav vekst (2). Telenor har middels P/E (3), høy ROE (4), lav vekst (2). DNB har høy P/E (2), høy ROE (5), middels vekst (3). Med like vekter (33 % hver) blir Equinor: (5+3+2)/3 = 3,33; Telenor: (3+4+2)/3 = 3,0; DNB: (2+5+3)/3 = 3,33. Equinor og DNB får samme score, men av ulike grunner. Slik kan du se hvilke aksjer som passer din profil.

Historisk bakgrunn

Ideen om å bruke flere faktorer for å forklare aksjeavkastning går tilbake til 1960- og 1970-tallet, da forskere som Eugene Fama og Kenneth French utviklet trefaktormodellen. De viste at størrelse (små selskaper) og verdi (lav P/B) ga meravkastning utover markedet. Senere kom Carhart med en momentumfaktor, og kvalitetsfaktorer ble populære på 2000-tallet.

Factoring scorekort som et praktisk verktøy for private investorer ble vanlig først på 1990-tallet, da regneark og datatilgang ble billigere. I Norge har metoden blitt mer utbredt de siste ti årene, særlig gjennom blogger, aksjekurser og verktøy som «Aksjeanalysen» i Finansavisen. Mange norske investorer bruker i dag egne scorekort for å screene aksjer på Oslo Børs.

Samtidig har utviklingen av smart beta-ETF-er gjort faktorinvestering tilgjengelig for alle. I stedet for å lage ditt eget scorekort kan du kjøpe en ETF som følger en faktorindeks. Men scorekortet gir deg fleksibiliteten til å tilpasse vektene og inkludere faktorer som ikke finnes i standardfond.

Praktisk eksempel

La oss lage et enkelt factoring scorekort for fem norske selskaper: Equinor (EQNR), Telenor (TEL), DNB (DNB), Yara International (YAR) og Mowi (MOWI). Vi bruker tre faktorer: P/E (verdi), egenkapitalavkastning (ROE) og inntektsvekst siste år. Data er hentet fra siste årsrapport (2023-tall).

SelskapP/E (x)ROE (%)Inntektsvekst (%)
Equinor5,218 %-15 %
Telenor12,114 %2 %
DNB9,816 %8 %
Yara7,512 %-5 %
Mowi15,320 %10 %
Vi rangerer hver faktor fra 1 (dårligst) til 5 (best). For P/E er lavest best: Equinor får 5, Yara 4, DNB 3, Telenor 2, Mowi 1. For ROE: Mowi 5, Equinor 4, DNB 3, Telenor 2, Yara 1. For vekst: Mowi 5, DNB 4, Telenor 3, Yara 2, Equinor 1. Med like vekter (1/3 hver) blir samlet score:

  • Equinor: (5+4+1)/3 = 3,33
  • Telenor: (2+2+3)/3 = 2,33
  • DNB: (3+3+4)/3 = 3,33
  • Yara: (4+1+2)/3 = 2,33
  • Mowi: (1+5+5)/3 = 3,67

    • Mowi får høyest score på grunn av sterk ROE og vekst, til tross for høy P/E. Equinor og DNB deler andreplass. Hvis du endrer vektene – for eksempel gir verdi 50 % vekt – vil Equinor rykke opp. Eksemplet viser at scorekortet er sensitivt for vektene du velger.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Systematisk tilnærming: Du unngår følelsesbaserte kjøp og salg.
  • Tilpassbar: Du kan vekte faktorer etter din egen filosofi.
  • Tidsbesparende: Raskt å sammenligne mange aksjer.
  • Lærerikt: Tvinger deg til å forstå hva som driver avkastning.

    • Ulemper:

  • Historiske data: Faktorer som har fungert før, trenger ikke å fungere i fremtiden.
  • Forenkling: Scorekortet fanger ikke opp kvalitative forhold som ledelse, konkurransefortrinn eller regulatorisk risiko.
  • Datafeil: Feil i nøkkeltall kan gi misvisende score.
  • Overfitting: Hvis du justerer vektene for å passe historien, kan du ende opp med et skreddersydd, men ubrukelig verktøy.
For å bøte på ulempene bør du alltid kombinere scorekortet med en kvalitativ vurdering. Les årsrapporter, følg med på nyheter og snakk med andre investorer. Scorekortet er et supplement, ikke en erstatning for skjønn.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Factoring scorekort er det samme som faktorinvestering i ETF-er» Nei, faktorinvestering via ETF-er er en passiv strategi der du kjøper en kurv med aksjer som følger en faktorindeks. Et scorekort er et aktivt verktøy for å velge enkeltaksjer. Du kan godt bruke begge deler, men de er forskjellige.

Misforståelse 2: «Høy score garanterer god avkastning» Ingen garanti. Scorekortet måler historiske og nåværende forhold, ikke fremtiden. En aksje med høy score kan falle på grunn av uforutsette hendelser som endrede renter eller dårlige nyheter.

Misforståelse 3: «Du må bruke mange faktorer for at det skal fungere» Forskning viser at 3–5 faktorer ofte er nok. Å legge til flere kan øke støyen og gjøre det vanskeligere å tolke resultatene. Start enkelt og utvid etter hvert som du blir mer erfaren.

Misforståelse 4: «Scorekortet erstatter behovet for å forstå selskapet» Tvert imot. Scorekortet er et utgangspunkt. Du må fortsatt forstå hvorfor selskapet har de tallene det har. Høy ROE kan skyldes høy gjeld, og lav P/E kan skyldes fallende inntjening.

Oppsummering

Factoring scorekort er et kraftig verktøy for investorer som ønsker en systematisk måte å vurdere aksjer på. Ved å bryte ned aksjens egenskaper i målbare faktorer og gi dem vekter, kan du rangere aksjer objektivt og tilpasse porteføljen din til din egen strategi. Metoden har røtter i akademia og er i dag mye brukt både av private og profesjonelle.

Husk at scorekortet ikke er en magisk formel for rikdom. Det er et hjelpemiddel som må kombineres med sunn fornuft, kunnskap om selskapene og forståelse for markedsforholdene. Start med et enkelt scorekort, test det på historiske data, og juster etter hvert som du lærer. Med tiden kan det bli en uunnværlig del av din investeringsprosess.