Hva er excess reserves? – En komplett guide for investorer

Hva er excess reserves?

Excess reserves, på norsk ofte kalt overskuddsreserver, er den delen av bankenes innskudd i sentralbanken som overstiger det lovpålagte reservekravet. Reservekravet er en minstegrense for hvor mye kontanter eller sentralbankinnskudd bankene må holde til enhver tid, typisk beregnet som en prosentandel av innskuddene fra kunder. Når en bank har mer enn dette minimumet, snakker vi om excess reserves.

Bankene kan velge å holde excess reserves av flere grunner: for å møte uventede uttak, som en forsikring mot likviditetskrise, eller fordi det rett og slett ikke finnes lønnsomme utlånsmuligheter. I normale tider holder bankene gjerne overskuddsreservene lave, siden de ikke tjener renter på dem (eller svært lav rente). Men i perioder med økonomisk usikkerhet eller når sentralbanken fører en ekspansiv pengepolitikk, kan excess reserves vokse seg svært store.

I praksis fungerer excess reserves som en pute for banksystemet. Jo høyere overskuddsreservene er, desto bedre rustet er bankene til å håndtere plutselige likviditetsbehov uten å måtte låne i interbankmarkedet eller selge eiendeler i panikk. Samtidig kan svært høye nivåer av excess reserves føre til at bankene blir mindre tilbøyelige til å låne ut til bedrifter og husholdninger, noe som kan dempe økonomisk vekst.

Forstå excess reserves

For å forstå excess reserves må vi først se på det grunnleggende reservekravet. Reservekravet er et verktøy sentralbanker bruker for å kontrollere pengemengden. I et fraksjonert reservesystem, som vi har i de fleste vestlige land, trenger bankene bare å holde en brøkdel av innskuddene som reserver. Resten kan de låne ut. Hvis reservekravet er 10 %, betyr det at for hver 100 kroner i innskudd, må banken holde minst 10 kroner i reserve. De resterende 90 kronene kan lånes ut, og disse lånene skaper nye innskudd i andre banker, som igjen må holde reserver – en multiplikatoreffekt.

Excess reserves oppstår når bankene frivillig holder mer enn disse 10 kronene. Årsakene kan være:

• Høy usikkerhet: Under en finanskrise ønsker bankene å ha en ekstra buffer.
• Lav etterspørsel etter lån: Hvis få bedrifter eller privatpersoner vil låne, blir overskuddslikviditeten liggende som excess reserves.
• Sentralbankens pengepolitikk: Gjennom kvantitative lettelser (QE) kjøper sentralbanken statsobligasjoner og andre verdipapirer fra bankene, og betaler med nyopprettede reserver. Dette øker bankenes reserver, både de påkrevde og overskuddet.

I dagens økonomi har excess reserves blitt et viktig signal for investorer. Når excess reserves øker, betyr det ofte at sentralbanken pumper penger inn i systemet, noe som kan presse rentene ned og støtte aksjemarkedet på kort sikt. Motsatt, når sentralbanken reduserer excess reserves (gjennom kvantitativ innstramming eller ved å heve renten på reserver), trekkes likviditet ut, noe som kan føre til høyere renter og lavere aksjekurser.

Hvordan fungerer excess reserves?

Excess reserves fungerer som en del av bankenes balanse. Når en bank mottar et innskudd fra en kunde, øker bankens forpliktelser (innskuddet) og dens eiendeler (kontanter eller sentralbankinnskudd). Hvis banken allerede har oppfylt reservekravet, kan overskuddet av innskuddet enten lånes ut eller holdes som excess reserves. Hvis banken velger å låne ut pengene, skapes nye penger i økonomien gjennom kredittmultiplikatoren. Hvis banken derimot holder pengene som excess reserves, blir de liggende uvirksomme i sentralbanken.

Sentralbanken kan påvirke hvor mye excess reserves bankene ønsker å holde gjennom renten på reserver (IORR – Interest on Required Reserves, og IOER – Interest on Excess Reserves). I USA betaler Federal Reserve en rente på excess reserves. Hvis denne renten er høy, vil bankene foretrekke å holde overskuddsreserver fremfor å låne ut til risikable prosjekter. Hvis renten er lav, vil bankene heller låne ut pengene for å tjene mer.

I Norge har Norges Bank tradisjonelt ikke betalt rente på overskuddsreserver, men de har likevel et reservekrav. Bankene kan også plassere overskuddslikviditet i Norges Banks innskuddsfasilitet, som til nå har hatt en rente nær styringsrenten. Dermed fungerer excess reserves i Norge som en automatisk stabilisator: når bankene har mye likviditet, plasseres den i sentralbanken og trekker renten ned mot styringsrenten.

For investorer er det viktig å følge med på endringer i excess reserves. En plutselig økning kan indikere at sentralbanken gjennomfører QE, noe som ofte er positivt for aksjemarkedet. En reduksjon kan signalisere innstramming, som kan føre til lavere aksjekurser og høyere obligasjonsrenter.

Historisk bakgrunn

Før finanskrisen i 2008 var excess reserves i USA og Europa svært lave. Bankene holdt knapt mer enn det som var påkrevd, fordi det ikke lønnet seg å ha penger stående i sentralbanken uten avkastning. Systemet fungerte slik at sentralbanken styrte pengemengden hovedsakelig gjennom rentesetting og operasjoner i det åpne markedet.

Finanskrisen endret alt. Da bankene mistet tilliten til hverandre og interbankmarkedet frøs, begynte de å hamstre likviditet. Samtidig gjennomførte sentralbanker som Federal Reserve og ECB massive kvantitative lettelser. De kjøpte statsobligasjoner og pantesikrede verdipapirer for milliarder av dollar, betalt med nyopprettede reserver. Som et resultat eksploderte excess reserves. I USA steg de fra nær null i 2007 til over 2 600 milliarder dollar i 2014.

Under koronapandemien i 2020 skjedde det samme igjen. Fed og andre sentralbanker kjøpte opp store mengder verdipapirer for å stabilisere markedene, og excess reserves nådde nye høyder. I 2021 var excess reserves i USA over 4 000 milliarder dollar.

I Norge har utviklingen vært mer moderat, men også her økte bankenes innskudd i Norges Bank betydelig under pandemien. Norges Bank gjennomførte ikke QE i samme skala som Fed, men økte utlån til bankene og kjøpte statsobligasjoner i begrenset omfang. Likevel førte økt usikkerhet og lave renter til at bankene holdt større overskuddsreserver enn normalt.

Den historiske utviklingen viser at excess reserves har gått fra å være en marginal størrelse til å bli et sentralt element i pengepolitikken. For investorer er det avgjørende å forstå at nivået på excess reserves påvirker likviditeten i markedet, og dermed også prisingen av aksjer, obligasjoner og eiendom.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Anta at en norsk bank, for eksempel DNB, har 100 milliarder kroner i innskudd fra kunder. Reservekravet i Norge er for tiden 0 % for de fleste innskudd (Norges Bank har i perioder hatt krav på 1–2 %, men per 2025 er kravet 0 % for transaksjonsinnskudd over et visst beløp). Likevel må bankene holde en viss mengde likvide midler for å møte betalingsforpliktelser. La oss si at DNB frivillig velger å holde 2 milliarder kroner i et folioinnskudd i Norges Bank som en buffer. Av disse er 0,5 milliarder påkrevd (hvis kravet var 0,5 %), og 1,5 milliarder er excess reserves.

Hva betyr dette for investorer? Hvis Norges Bank senker renten på folioinnskudd, blir det mindre attraktivt for DNB å holde excess reserves. Banken vil da heller låne ut pengene til bedrifter eller privatpersoner, eller investere i obligasjoner. Økt utlån kan stimulere økonomien og løfte aksjemarkedet. Motsatt, hvis Norges Bank hever renten på innskudd, vil DNB ønske å holde mer excess reserves, noe som reduserer utlån og kan dempe økonomisk aktivitet.

Tabellen under viser et forenklet eksempel på hvordan endringer i excess reserves kan påvirke bankens balanse og utlån:

Scenario	Innskudd (mrd NOK)	Påkrevde reserver	Excess reserves	Utlån
Normal	100	0,5	1,5	98
Høy rente på reserver	100	0,5	3,0	96,5
Lav rente på reserver	100	0,5	0,5	99

Her ser vi at når excess reserves øker (høy rente), går utlån ned, og omvendt. For en investor som følger med på bankaksjer, er dette viktig informasjon: lavere utlån kan bety lavere inntjening for banken, mens høyere utlån kan være positivt.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Økt finansiell stabilitet: Excess reserves gir bankene en buffer mot plutselige uttak og likviditetskriser. Dette reduserer risikoen for bankrun og systemkollaps.
• Fleksibilitet for sentralbanken: Sentralbanken kan bruke renten på excess reserves som et presist verktøy for å styre pengemengden uten å måtte endre reservekravet.
• Likviditet i krisetider: Under en finanskrise eller pandemi kan sentralbanken raskt øke excess reserves gjennom QE, noe som demper panikk og holder rentene nede.

Ulemper:

• Redusert utlån: Når bankene holder store overskuddsreserver, låner de mindre ut til bedrifter og husholdninger. Dette kan bremse økonomisk vekst og gjøre det vanskeligere for småbedrifter å få lån.
• Incentivproblemer: Hvis sentralbanken betaler høy rente på excess reserves, kan bankene bli for komfortable og unngå risikable, men nødvendige utlån. Dette kan føre til lavere produktivitet i økonomien.
• Ulik fordeling: Excess reserves er ofte konsentrert hos store banker, mens mindre banker kan ha mindre tilgang. Dette kan skape skjevheter i kredittmarkedet.
• Inflasjonsrisiko: Hvis excess reserves plutselig blir sluppet ut i økonomien gjennom økt utlån, kan det føre til rask inflasjon. Sentralbanken må derfor være forsiktig med å redusere renten på reserver for raskt.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Excess reserves er penger som ligger ubrukt og ikke påvirker økonomien.» Selv om excess reserves ikke lånes ut direkte, påvirker de bankenes adferd og dermed kredittilgangen. I tillegg kan sentralbanken bruke dem som et signal om pengepolitisk retning.

Misforståelse 2: «Høye excess reserves fører alltid til inflasjon.» Ikke nødvendigvis. Hvis bankene holder overskuddsreservene og ikke låner dem ut, skapes det ikke nye penger i omløp. Inflasjon oppstår først når pengene faktisk blir brukt. Derfor kan excess reserves forbli høye uten å skape inflasjon hvis etterspørselen etter lån er lav.

Misforståelse 3: «Excess reserves er det samme som kontanter i bankens hvelv.» Nei, excess reserves er digitale innskudd i sentralbanken, ikke fysiske sedler. De er likevel like likvide som kontanter, men de kan ikke tas ut fysisk uten videre.

Misforståelse 4: «Når sentralbanken reduserer excess reserves, blir pengene ødelagt.» Sentralbanken kan redusere excess reserves ved å selge verdipapirer til bankene, som betaler med reservene. Da forsvinner reservene fra bankenes balanse, men pengene går tilbake til sentralbanken og blir «nøytralisert». Det er en kontrollert prosess, ikke ødeleggelse.

Oppsummering

Excess reserves er en sentral del av det moderne pengepolitiske landskapet. De representerer bankenes frivillige overskuddslikviditet hos sentralbanken og har vokst seg svært store etter finanskrisen i 2008 og under pandemien. For investorer er det viktig å forstå at endringer i excess reserves kan påvirke likviditeten i markedet, rentenivået og dermed aksjekurser og obligasjonsrenter.

Når excess reserves øker, ofte som følge av kvantitative lettelser, blir det mer penger i systemet, noe som kan løfte aksjemarkedet på kort sikt. Motsatt, når sentralbanken strammer inn og reduserer excess reserves, kan det føre til høyere renter og lavere aksjekurser. I Norge har Norges Bank tradisjonelt vært mer tilbakeholden med QE, men også her har overskuddsreserver spilt en rolle under kriser.

For å følge med på utviklingen kan investorer se på data fra sentralbanker som Norges Bank og Federal Reserve. Nøkkeltall som «bankenes innskudd i sentralbanken» og «renten på reserver» gir verdifull innsikt i pengepolitikkens retning. Å forstå excess reserves er derfor ikke bare for økonomer – det er et nyttig verktøy for enhver investor som ønsker å tolke markedsbevegelser og sentralbankens signaler.