Hva er exceptional item? - Definisjon og eksempler

Hva er Exceptional item?

Exceptional item er et regnskapsbegrep som beskriver store, uvanlige inntekter eller kostnader som oppstår utenfor selskapets ordinære virksomhet. Slike poster er ikke en del av den daglige driften og forventes ikke å gjenta seg regelmessig. I norsk regnskapspraksis kalles de ofte for «engangsposter» eller «ekstraordinære poster», selv om IFRS (International Financial Reporting Standards) bruker betegnelsen «exceptional items» for å skille dem fra helt ekstraordinære hendelser.

Formålet med å rapportere exceptional items separat er å gi investorer og analytikere et klarere bilde av selskapets underliggende driftsresultat. Uten denne særskilte rapporteringen ville resultatet kunne svinge kraftig fra år til år på grunn av engangshendelser, noe som gjør det vanskelig å vurdere den egentlige utviklingen i selskapet.

Eksempler på exceptional items kan være nedskrivning av goodwill, kostnader knyttet til omstrukturering eller nedbemanning, erstatningsutbetalinger fra rettssaker, eller gevinst ved salg av større eiendeler som bygninger eller datterselskaper. Det er viktig å merke seg at posten må være både stor i forhold til selskapets normale resultat og uvanlig i sin natur for å kvalifisere som exceptional item.

Forstå Exceptional item

For å forstå exceptional items må man først skille mellom driftsinntekter og -kostnader på den ene siden, og engangsposter på den andre. Driftsinntektene kommer fra selskapets kjernevirksomhet – for et norsk oljeselskap som Equinor er det salg av olje og gass. Exceptional items ligger utenfor dette, men er likevel en del av årets totale resultat.

Tenk deg at du driver en klesbutikk. Butikken selger klær hver dag – det er driften. Hvis du en dag selger butikklokalet ditt med fortjeneste, er det en engangshendelse som ikke gjentar seg. I regnskapet vil gevinsten bli ført som en exceptional item, fordi den ikke har noe med den daglige kleshandelen å gjøre.

I praksis bruker selskaper ofte justerte resultatmål som «underliggende EBITDA» eller «justert resultat» der exceptional items er trukket ut. Dette gjør det enklere å sammenligne resultater over tid og på tvers av selskaper. For eksempel presenterte Telenor i 2023 et justert driftsresultat der omstruktureringskostnader i Asia var fjernet, slik at investorene kunne fokusere på den underliggende utviklingen i kjernevirksomheten.

Hvordan fungerer Exceptional item?

Exceptional items rapporteres i resultatregnskapet, vanligvis som en egen linje etter driftsresultatet, men før skattekostnad. De kan også vises som en del av driftsresultatet dersom de er knyttet til driften, men da spesifisert i notene. I IFRS er det ikke et eget standardkrav om å vise «exceptional items» på en bestemt måte, men selskaper oppfordres til å gi tilstrekkelig informasjon slik at regnskapsbrukerne kan forstå postens art og størrelse.

Når en exceptional item oppstår, må selskapet vurdere om den skal innregnes i sin helhet i perioden. For eksempel ved en nedskrivning av goodwill – hvis markedsverdien av et oppkjøpt selskap faller, må differansen mellom bokført verdi og virkelig verdi kostnadsføres umiddelbart. Dette kan gi et stort negativt resultat i kvartalet, men det sier lite om den løpende driften.

Investorer bør derfor alltid se på selskapets justerte resultater i tillegg til de rapporterte tallene. En vanlig feil er å tro at et selskap har dårlig drift bare fordi det har en stor nedskrivning. I realiteten kan kjernevirksomheten være solid, mens nedskrivningen er en korreksjon av en tidligere overbetaling ved et oppkjøp.

Historisk bakgrunn

Behovet for å skille mellom ordinære og ekstraordinære poster oppsto allerede på 1900-tallet, da selskaper begynte å rapportere mer detaljerte regnskaper. I USA ble begrepet «extraordinary items» innført under GAAP, men etter hvert ble kriteriene så strenge at svært få poster kvalifiserte. IFRS valgte en annen tilnærming og bruker i stedet «exceptional items» for å fange opp store, uvanlige poster som likevel kan være innenfor selskapets normale aktiviteter.

I Norge har regnskapsstandardene utviklet seg i takt med internasjonal praksis. Frem til 2005 fulgte norske børsnoterte selskaper Norsk Regnskapsstandard (NRS), men etter overgangen til IFRS har de fleste store selskapene tatt i bruk IFRSs terminologi. Likevel bruker mange norske selskaper fortsatt betegnelsen «engangsposter» i sine kvartalsrapporter.

Et kjent norsk eksempel er Equinors nedskrivning av olje- og gassfelt i 2020, da oljeprisen kollapset under pandemien. Selskapet tok en nedskrivning på over 100 milliarder kroner, noe som ga et enormt underskudd det året. Likevel var den underliggende driften lønnsom, og aksjekursen kom seg raskt da markedet forsto at nedskrivningen var en engangspost.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, «Norsk Industri AS», som produserer maskindeler. I 2023 hadde selskapet et driftsresultat på 20 millioner kroner. Samme år solgte de en gammel fabrikkbygning og fikk en gevinst på 15 millioner kroner. Denne gevinsten er en exceptional item fordi den ikke er en del av den daglige produksjonen av maskindeler.

Resultatregnskapet for Norsk Industri AS i 2023 kan se slik ut:

Derfor vil en analytiker justere resultatet: Justert resultat = 27,3 – 15 (gevinst) + 3,3 (skatteeffekt av gevinsten) = 15,6 millioner. Dette gir et mer realistisk bilde av selskapets inntjeningsevne.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Exceptional items gir åpenhet om engangshendelser, slik at investorer kan skille mellom driftsresultat og tilfeldige poster.
• De gjør det mulig å sammenligne resultater over tid uten støy fra store engangsposter.
• Selskaper kan vise at underliggende drift er sunn, selv om rapportert resultat er negativt på grunn av en nedskrivning.

Ulemper:

• Ledelsen kan misbruke klassifiseringen ved å plassere vanlige kostnader som «exceptional items» for å pynte på driftsresultatet. For eksempel kan rutinemessige omstruktureringer fremstilles som engangshendelser.
• Det er ikke alltid klare regler for hva som kvalifiserer, noe som gir rom for skjønn og inkonsistens mellom selskaper.
• Investorer må selv gjøre justeringer, noe som krever tid og kunnskap om regnskap.

I Norge har Finanstilsynet flere ganger påpekt at enkelte selskaper har vært for liberale i sin bruk av engangsposter. Derfor bør investorer alltid lese notene i regnskapet for å forstå hva som ligger bak tallene.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Alle store poster er exceptional items. Sannheten er at posten må være både stor og uvanlig. En stor økning i råvarekostnader er ikke en exceptional item hvis det er en del av normal drift, selv om beløpet er høyt.

Misforståelse 2: Exceptional items er alltid negative. De kan være positive, som gevinst ved salg av eiendeler eller erstatningsutbetalinger. Likevel er de fleste exceptional items kostnader, for eksempel nedskrivninger.

Misforståelse 3: Exceptional items påvirker ikke kontantstrømmen. Noen exceptional items, som nedskrivninger, er ikke-kontante poster og påvirker ikke kontantstrømmen. Men andre, som omstruktureringskostnader, innebærer faktiske utbetalinger. Investorer må derfor sjekke kontantstrømmen for å se den reelle effekten.

Misforståelse 4: Justert resultat er alltid bedre enn rapportert resultat. Justert resultat kan være nyttig, men det er ikke regulert på samme måte som rapportert resultat. Selskaper kan justere bort for mange poster, så man bør alltid sammenligne med rapporterte tall.

Oppsummering

Exceptional items er en viktig del av regnskapsanalysen for aksjeinvestorer. De representerer store, uvanlige hendelser som ikke gjentar seg, og som kan forvrenge selskapets resultat. Ved å skille ut disse postene får man et bedre bilde av den underliggende driften.

For å bruke informasjonen riktig bør du:

• Alltid lese notene i regnskapet for å forstå hva som er klassifisert som exceptional item.
• Se på justerte resultatmål som underliggende EBITDA eller justert resultat per aksje.
• Vurdere om posten er kontant eller ikke-kontant, og om den påvirker selskapets fremtidige inntjening.
• Sammenligne selskapets praksis over tid og med konkurrenter.