Hva er EVA? – Economic Value Added forklart på norsk

Hva er EVA?

EVA står for Economic Value Added, på norsk ofte kalt økonomisk merverdi. Det er et lønnsomhetsmål som forsøker å fange opp den virkelige verdiskapingen i et selskap. I motsetning til tradisjonelle regnskapsmål som nettoresultat eller resultat per aksje, tar EVA hensyn til at all kapital som er bundet i selskapet har en kostnad – enten den er lånt eller eid av aksjonærene.

Et selskap kan vise positivt nettoresultat, men likevel ødelegge verdier hvis avkastningen ikke er høy nok til å dekke kapitalkostnaden. EVA justerer for dette ved å trekke fra et kapitalkostnadsbeløp fra driftsresultatet. Dersom resultatet etter denne justeringen er positivt, sier vi at selskapet skaper merverdi.

For norske investorer er EVA et nyttig verktøy for å skille mellom selskaper som bare ser lønnsomme ut på papiret, og de som faktisk genererer overskudd utover det investorene forventer. Det er spesielt relevant i kapitalintensive bransjer som olje, shipping og kraftproduksjon, hvor mye penger er bundet opp i anleggsmidler.

Forstå EVA

For å forstå EVA må man først forstå begrepet kapitalkostnad. Kapitalkostnad er den avkastningen investorer og långivere forventer å få for å stille kapital til rådighet. Denne forventningen avhenger av risikoen i selskapet og markedsforholdene. For et børsnotert selskap beregnes kapitalkostnaden ofte som et veid gjennomsnitt av egenkapitalkostnad og gjeldskostnad, kalt WACC (Weighted Average Cost of Capital).

EVA bygger på en enkel logikk: Hvis et selskap tjener mer enn kapitalkostnaden, skaper det verdi. Hvis det tjener mindre, ødelegger det verdi. Dette er en mer rettferdig vurdering enn å bare se på resultatvekst, fordi vekst ofte krever ny kapital som har en kostnad.

Tenk deg et norsk teknologiselskap som har en WACC på 10 prosent. Hvis selskapet oppnår en avkastning på sysselsatt kapital på 12 prosent, skaper det en merverdi på 2 prosentpoeng. EVA vil da være positiv. Hvis avkastningen derimot faller til 8 prosent, blir EVA negativ, selv om selskapet fortsatt går med regnskapsmessig overskudd.

Hvordan fungerer EVA?

EVA beregnes med følgende formel:

EVA = NOPAT - (WACC × Capital Employed)

Her er NOPAT (Net Operating Profit After Tax) driftsresultatet etter skatt, men før finansielle kostnader. WACC er den veide gjennomsnittlige kapitalkostnaden, og Capital Employed (sysselsatt kapital) er summen av egenkapital og rentebærende gjeld.

For å finne NOPAT tar man driftsresultatet (EBIT) og trekker fra skatt som om selskapet var 100 prosent egenkapitalfinansiert. Dette gir et rent operativt resultat uavhengig av finansieringsstruktur. Sysselsatt kapital finner man oftest i balansen som summen av egenkapital og langsiktig gjeld, men noen analytikere justerer for ikke-operasjonelle eiendeler.

La oss se på et forenklet eksempel med norske tall. Et selskap har EBIT på 150 millioner kroner, skattesats 22 prosent, WACC på 8 prosent og sysselsatt kapital på 1,2 milliarder kroner. NOPAT blir 150 × (1-0,22) = 117 millioner kroner. Kapitalkostnaden blir 0,08 × 1 200 = 96 millioner kroner. EVA blir da 117 - 96 = 21 millioner kroner. Dette betyr at selskapet har skapt 21 millioner kroner i merverdi for investorene etter å ha dekket kapitalkostnaden.

Historisk bakgrunn

EVA ble utviklet av konsulentselskapet Stern Stewart & Co. på begynnelsen av 1990-tallet. Grunnleggerne Joel Stern og Bennett Stewart ønsket et mål som bedre reflekterte aksjonærenes virkelige avkastning enn tradisjonelle regnskapstall. De mente at regnskapsstandarder som GAAP og IFRS ga et forvrengt bilde fordi de ikke tok hensyn til egenkapitalkostnaden.

Konseptet ble raskt populært i USA og spredte seg til Europa. Flere store selskaper, blant dem Coca-Cola, General Electric og Siemens, tok i bruk EVA som styringsverktøy. I Norge har selskaper som Telenor og Yara tidligere rapportert EVA-tall i sine årsrapporter.

I dag er EVA fortsatt et anerkjent mål i finansmiljøet, men det har konkurranse fra andre verdiskapingsmål som ROIC (Return on Invested Capital) og CFROI (Cash Flow Return on Investment). Likevel er EVA unikt fordi det gir et absolutt tall i kroner, ikke en prosentsats, noe som gjør det lettere å forstå hvor mye verdi som faktisk skapes.

Praktisk eksempel

For å illustrere hvordan EVA kan brukes i praksis, sammenligner vi to fiktive norske selskaper: Fjordkraft AS og Norsk Vind AS. Begge har samme NOPAT på 100 millioner kroner, men ulik kapitalstruktur.

Dette eksemplet viser hvorfor EVA er nyttig: Det avslører at Norsk Vind egentlig ikke tjener nok til å forsvare den kapitalen som er investert. En investor som bare så på nettoresultatet, ville kanskje trodd at begge selskapene var like lønnsomme.

Fordeler og ulemper

EVA har flere fordeler. For det første tvinger det ledelsen til å tenke på kapitalkostnaden og unngå overinvesteringer. For det andre gir det et absolutt verdiskapingsmål som kan sammenlignes over tid og mellom selskaper, så lenge man bruker samme definisjon. For det tredje er det mindre påvirket av regnskapsmessige valg enn for eksempel resultat per aksje.

Ulempene er også verdt å merke seg. Beregningen av EVA krever justeringer av regnskapstall, for eksempel for å kapitalisere forskning og utvikling eller leieavtaler. Ulike analytikere kan komme frem til ulike EVA-tall for samme selskap. I tillegg er WACC et anslag, og små endringer i WACC kan gi store utslag i EVA.

En annen innvending er at EVA er historisk orientert – den ser på hva som allerede har skjedd. For fremtidsrettet analyse må man kombinere EVA med andre verktøy som DCF-modeller. Likevel er EVA et godt supplement for å vurdere om et selskap virkelig skaper aksjonærverdi.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at EVA er det samme som nettoresultat. Det er feil – nettoresultatet inkluderer finansinntekter og -kostnader, mens EVA bruker NOPAT og trekker fra en beregnet kapitalkostnad. Et selskap kan ha positivt nettoresultat, men negativ EVA hvis kapitalkostnaden er høy.

En annen misforståelse er at EVA bare er relevant for store, børsnoterte selskaper. I prinsippet kan EVA brukes i alle selskaper der man kan anslå kapitalkostnaden. For små, unoterte selskaper er riktignok WACC vanskeligere å fastsette, men man kan likevel gjøre et overslag.

Noen tror også at en positiv EVA automatisk betyr at aksjekursen vil stige. EVA måler historisk verdiskaping, mens aksjekursen reflekterer fremtidige forventninger. Hvis markedet allerede forventer høy EVA, kan kursen allerede være priset inn. Likevel er langsiktig høy EVA ofte korrelert med god aksjeutvikling.

Oppsummering

EVA er et kraftfullt verktøy for å måle om et selskap virkelig skaper verdi for aksjonærene. Det skiller seg fra tradisjonelle regnskapsmål ved å trekke fra kapitalkostnaden, og gir dermed et mer rettferdig bilde av lønnsomheten. For norske investorer kan EVA være spesielt nyttig i kapitalintensive bransjer.

Husk at EVA ikke er perfekt – det avhenger av estimater og justeringer. Men kombinert med andre nøkkeltall som ROIC og WACC, gir det et solid grunnlag for å vurdere et selskaps evne til å skape merverdi. Neste gang du ser på et selskaps årsrapport, prøv å regne ut EVA. Det kan gi deg en helt ny innsikt i om selskapet er en verdiskaper eller verditilintetgjører.