ESRS standards – Hva er ESRS-standardene og hvordan påvirker de norske investorer?

Hva er ESRS standards?

ESRS standards, eller European Sustainability Reporting Standards, er et sett med felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering. De er utviklet av EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) på oppdrag fra EU-kommisjonen, og er en sentral del av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Målet er å skape en enhetlig ramme for hvordan selskaper rapporterer om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG). Dette gjør det lettere for investorer, analytikere og andre interessenter å sammenligne bærekraftsinformasjon på tvers av selskaper og land. ESRS-standardene erstatter den tidligere NFRD (Non-Financial Reporting Directive) og innfører strengere krav til rapporteringens omfang, kvalitet og revisjon. For norske investorer betyr dette at børsnoterte selskaper og store foretak må levere mer detaljert og pålitelig ESG-data, noe som kan påvirke investeringsbeslutninger.

Forstå ESRS standards

For å forstå ESRS standards må man kjenne til konseptet dobbel vesentlighet (double materiality). Dette innebærer at selskaper må rapportere både hvordan bærekraftsspørsmål påvirker selskapets økonomi (finansiell vesentlighet) og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø (påvirkningsvesentlighet). ESRS er strukturert i flere deler: ESRS 1 (generelle krav), ESRS 2 (generelle opplysninger) og ti tema-spesifikke standarder (ESRS E1-E5 for miljø, ESRS S1-S4 for sosiale forhold, ESRS G1 for styring). Tabellen under viser en oversikt over de viktigste standardene:

Hvordan fungerer ESRS standards?

Prosessen med å implementere ESRS-standardene starter med en grundig vesentlighetsanalyse. Selskapet må kartlegge alle potensielle bærekraftspåvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen virksomhet og verdikjede. Deretter vurderes hvilke temaer som er vesentlige, både fra et finansielt perspektiv og et påvirkningsperspektiv. Basert på analysen velger selskapet hvilke ESRS-standarder som skal anvendes. For eksempel vil et industriselskap med store CO2-utslipp måtte rapportere etter ESRS E1 (klimaendringer), mens et varehandelsforetak kanskje må fokusere mer på ESRS S2 (arbeidstakere i verdikjeden). Rapporteringen skal være dekkende, sammenlignbar og i tråd med standardenes krav til opplysninger. Selskapet må også redegjøre for hvordan bærekraftsmålene følges opp i styret og ledelsen. Til slutt skal rapporten revideres av en tredjepart, for eksempel et revisjonsselskap, for å sikre pålitelighet.

Historisk bakgrunn

Utviklingen av ESRS-standardene har sin bakgrunn i EUs handlingsplan for bærekraftig finans fra 2018. Den tidligere NFRD (Non-Financial Reporting Directive) fra 2014 ble kritisert for å være for vag og gi for lite sammenlignbar informasjon. I 2021 la EU-kommisjonen frem forslaget til CSRD, som skulle erstatte NFRD og innføre felles standarder. EFRAG fikk i oppdrag å utvikle standardene, og etter en omfattende høringsprosess ble de første ESRS-standardene vedtatt i juli 2023. Standardene trer i kraft i flere faser: Store foretak med over 500 ansatte må rapportere for regnskapsåret 2024 (rapport i 2025), mens mindre børsnoterte selskaper får frist til 2026. For Norge, som er en del av EØS, vil CSRD og ESRS bli innlemmet i norsk rett, trolig med noen tilpasninger. Finanstilsynet vil være ansvarlig for tilsyn med rapporteringen.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Bærekraft AS, som er børsnotert på Oslo Børs og har 600 ansatte. Selskapet driver med produksjon av fornybar energi og har en omsetning på 800 millioner NOK. Under ESRS må selskapet først gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. Analysen viser at klimaendringer (ESRS E1) og arbeidsforhold (ESRS S1) er de mest vesentlige temaene. I tillegg må de rapportere om forretningsetikk (ESRS G1) fordi de har leverandører i lavkostland. Selskapet utarbeider en bærekraftsrapport som inngår i årsrapporten. Rapporten inneholder informasjon om CO2-utslipp (scope 1, 2 og 3), tiltak for å redusere utslipp, arbeidstakerforhold som sykefravær og medarbeidertilfredshet, samt retningslinjer for antikorrupsjon. Revisor bekrefter at rapporten er i samsvar med ESRS. For investorer gir dette et mer helhetlig bilde av selskapets risiko og muligheter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med ESRS-standardene er mange. For investorer gir standardene bedre sammenlignbarhet og pålitelighet i ESG-data, noe som reduserer risikoen for grønnvasking og gjør det lettere å integrere bærekraft i investeringsanalyser. Selskaper får også en mer strukturert tilnærming til bærekraftsstyring, noe som kan avdekke forbedringspotensial og redusere risiko. Ulempene inkluderer høye kostnader knyttet til implementering, spesielt for mindre selskaper som må bygge opp nye rapporteringssystemer. Kompleksiteten i standardene kan også være en utfordring, og det er fare for at rapporteringen blir mer omfattende enn nyttig dersom den ikke tilpasses selskapets faktiske påvirkning. Videre kan det oppstå forskjeller i tolkning på tvers av land og revisorer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ESRS kun gjelder for store, børsnoterte selskaper. Riktignok starter implementeringen med de største, men etter hvert vil også mindre børsnoterte selskaper og andre foretak måtte rapportere. En annen misforståelse er at ESRS er frivillig. Tvert imot er standardene obligatoriske for selskaper som faller inn under CSRD. Noen tror også at ESRS er det samme som GRI (Global Reporting Initiative). Selv om det er likheter, er ESRS mer detaljert og lovpålagt, og det stiller krav om dobbel vesentlighet som GRI ikke har på samme måte. Endelig tror mange at rapporteringen er en engangsøvelse, men den må oppdateres årlig og integreres i selskapets løpende styring.

Oppsummering

ESRS-standardene representerer et stort skritt mot mer pålitelig og sammenlignbar bærekraftsrapportering i Europa. For norske investorer er det viktig å forstå hvordan standardene påvirker selskapene de investerer i. Bedre ESG-data kan gi bedre beslutningsgrunnlag, men også øke kostnadene for selskaper på kort sikt. Ved å følge med på implementeringen og kvaliteten på rapporteringen, kan investorer identifisere både risiko og muligheter. ESRS er ikke bare en regulatorisk øvelse, men en mulighet til å få innsikt i selskapers bærekraftsprestasjoner på en mer systematisk måte.