Hva er Engangsjustert unit economics?

Engangsjustert unit economics er en analyseverktøy som investorer og analytikere bruker for å forstå den underliggende lønnsomheten i et selskap på enhetsnivå, etter at man har fjernet effekten av engangsposter. Unit economics handler i bunn og grunn om å måle inntekter og kostnader per kunde, per produkt eller per transaksjon. Når et selskap har ekstraordinære inntekter eller kostnader – for eksempel en stor markedsføringskampanje, en nedskrivning eller en gevinst ved salg av eiendeler – vil disse engangspostene forvrenge bildet av den normale driften. Engangsjustert unit economics korrigerer for dette, slik at man ser hva enhetsøkonomien ville vært i en normalisert situasjon.

For en norsk investor kan dette være spesielt relevant når man analyserer vekstselskaper på Oslo Børs eller Euronext Growth. Mange teknologiselskaper og forbrukervarebedrifter har perioder med høye engangskostnader knyttet til produktlanseringer eller ekspansjon til nye markeder. Ved å justere unit economics for disse engangseffektene får man et bedre grunnlag for å vurdere om selskapet faktisk tjener penger på hver enkelt kunde over tid.

Det er viktig å merke seg at engangsjustert unit economics ikke er et offisielt regnskapsbegrep, men en analytisk tilnærming. Investorer må selv vurdere hvilke poster som skal betraktes som engangsposter, og dokumentere forutsetningene sine. Jo mer transparent justeringen er, desto mer pålitelig blir analysen.

Forstå Engangsjustert unit economics

Unit economics bygger på to sentrale størrelser: inntekt per enhet og kostnad per enhet. For et abonnementsbasert selskap kan enheten være en kunde, og man ser på gjennomsnittlig inntekt per kunde (ARPU) og kostnadene med å betjene kunden (for eksempel kundeservice, infrastruktur og frakt). Når man justerer for engangsposter, skiller man mellom løpende driftskostnader og engangskostnader. For eksempel kan en stor reklamekampanje i forbindelse med en produktlansering være en engangskostnad som ikke gjenspeiler den normale kundeanskaffelseskostnaden.

Engangsjustert unit economics gir et mer stabilt bilde av lønnsomheten over tid. Uten justering kan et selskap fremstå som ulønnsomt i en periode med høye engangskostnader, selv om den underliggende enhetsøkonomien er sunn. Omvendt kan et selskap se kunstig lønnsomt ut hvis det har hatt en engangsinntekt, for eksempel fra salg av en patenter. Justeringen hjelper investorer å skille mellom støy og signal.

For å forstå begrepet fullt ut, må man også kjenne til vanlige engangsposter i norske selskaper. Dette kan være nedbemanning, oppkjøpsrelaterte kostnader, store rettssaker eller engangsgevinster fra valutasikring. Ved å identifisere og justere for disse, får unit economics et mer langsiktig perspektiv.

Hvordan fungerer Engangsjustert unit economics?

Prosessen med å lage engangsjustert unit economics kan deles inn i flere trinn. Først må du identifisere hva som er engangsposter i resultatregnskapet. Dette krever innsikt i selskapets virksomhet og årsrapporter. Deretter må du fordele engangspostene på de relevante enhetene (kunder, produkter osv.). For eksempel, hvis en engangskostnad på 10 millioner kroner skyldtes en markedsføringskampanje som anskaffet 5 000 nye kunder, kan du justere kundeanskaffelseskostnaden (CAC) ved å trekke ut den delen som overstiger normal CAC.

Etter justeringen beregner du de normaliserte nøkkeltallene: justert ARPU, justert CAC, justert bidragsmargin per kunde osv. Disse tallene kan deretter sammenlignes med historiske perioder eller med konkurrenter. Et praktisk eksempel: et norsk SaaS-selskap har normalt en CAC på 2 000 kroner per kunde, men i et kvartal brukte de 5 000 kroner i snitt på grunn av en engangskampanje. Engangsjustert CAC blir da 2 000 kroner, forutsatt at kampanjen ikke endrer den fremtidige kundeverdien.

Det er også vanlig å justere inntektssiden. Hvis selskapet har hatt en engangsinntekt fra salg av en mindre avdeling, bør denne inntekten holdes utenfor ved beregning av ARPU. Målet er å få frem den underliggende, gjentakende inntekten per kunde. Denne justerte unit economics gir et bedre grunnlag for å vurdere om selskapet kan opprettholde lønnsomheten når engangseffektene forsvinner.

Historisk bakgrunn

Unit economics som konsept ble først populært i venture capital-miljøet på 2000-tallet, spesielt i forbindelse med analyser av internettselskaper. Investorer som David Skok og Christoph Janz var tidlige forkjempere for å se på LTV/CAC-forholdet og bidragsmargin per kunde. Etter hvert som flere selskaper begynte å rapportere slike nøkkeltall, oppsto behovet for å justere for engangsposter, fordi mange vekstselskaper hadde store svingninger i kostnader og inntekter.

I Norge har bruken av unit economics økt i takt med veksten av teknologiselskaper på Oslo Børs og Euronext Growth. Selskaper som Kahoot!, Otello Corporation og forskjellige fintech-bedrifter har presentert unit economics i sine kvartalsrapporter. Analytikere har da måttet skille mellom engangseffekter, for eksempel fra oppkjøp eller store markedsføringskampanjer, og den underliggende utviklingen.

Begrepet «engangsjustert» er ikke like utbredt som på engelsk (one-time adjusted), men norske investorer og analytikere bruker prinsippet aktivt. I takt med at flere selskaper går over til å rapportere ikke-GAAP-tall, har også behovet for å forstå justeringene blitt større. Engangsjustert unit economics er en naturlig videreføring av denne trenden, der målet er å gi et mest mulig rettvisende bilde av den operasjonelle ytelsen.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk abonnementsselskap, «NorskStrøm AS», som leverer strømavtaler til privatkunder. I 2023 hadde de følgende tall:

  • Antall kunder: 50 000
  • Gjennomsnittlig månedlig inntekt per kunde (ARPU): 400 NOK
  • Totale driftskostnader: 250 millioner NOK
  • Av disse var 30 millioner NOK en engangskostnad knyttet til en stor reklamekampanje i forbindelse med lansering av en ny app.
Uten justering ser unit economics slik ut: Inntekt per kunde per år = 400 * 12 = 4 800 NOK. Kostnad per kunde = 250 000 000 / 50 000 = 5 000 NOK. Altså et tap på 200 NOK per kunde.

Engangsjustert unit economics: Trekk engangskostnaden på 30 millioner fra totale driftskostnader: 250 mill – 30 mill = 220 mill. Normalisert kostnad per kunde = 220 000 000 / 50 000 = 4 400 NOK. Inntekten per kunde er fortsatt 4 800 NOK. Nå har selskapet en fortjeneste på 400 NOK per kunde.

Dette eksemplet viser hvorfor justering er viktig. Uten justering fremstår selskapet som ulønnsomt, men den underliggende driften er faktisk lønnsom. Investoren kan da stille spørsmål ved om engangskampanjen vil gi varig kundeverdi, og om den normaliserte lønnsomheten er bærekraftig.

Fordeler og ulemper

Fordelene med engangsjustert unit economics er flere. For det første gir det et klarere bilde av den underliggende lønnsomheten, noe som er avgjørende for vurdering av selskaper med volatile resultater. For det andre gjør det sammenligning på tvers av perioder og selskaper mer meningsfylt. For det tredje hjelper det investorer å identifisere trender i enhetsøkonomien som ellers ville blitt skjult av engangsposter.

Ulempene er knyttet til subjektivitet. Hva som regnes som en engangspost, kan variere. Noen selskaper kan være fristet til å klassifisere vanlige kostnader som engangsposter for å pynte på bildet. Derfor bør investorer alltid være kritiske til justeringene og sammenligne med kontantstrømmen. En annen ulempe er at justeringer kan være tidkrevende og kreve detaljert innsikt i selskapets regnskap.

For nybegynnere kan det være utfordrende å skille mellom engangsposter og løpende kostnader. Derfor anbefales det å starte med selskaper som selv rapporterer justerte tall, eller å bruke anerkjente analytikerrapporter. Over tid vil man utvikle en bedre forståelse av hvilke poster som typisk er engangsposter i ulike bransjer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert unit economics alltid gir et mer positivt bilde enn det ujusterte. Det stemmer ikke. Hvis selskapet har hatt en engangsinntekt, vil justeringen faktisk redusere inntekten per enhet og dermed vise et svakere resultat. Justeringen skal være nøytral – den skal fjerne støy, ikke forbedre eller forverre bildet.

En annen misforståelse er at engangsposter er enkle å identifisere. I praksis kan det være gråsoner. For eksempel kan en nedbemanningskostnad være både en engangspost og en del av en strategisk omstilling som vil påvirke fremtidige kostnader. Investorer må derfor vurdere om kostnaden er unik og ikke-gjentakende, eller om den reflekterer en varig endring i forretningsmodellen.

Noen tror også at engangsjustert unit economics er det samme som pro forma-tall. Pro forma-tall kan inkludere hypotetiske justeringer, mens engangsjustert unit economics kun fjerner faktiske engangsposter. Det er viktig å skille mellom disse begrepene for å unngå å bli villedet av kreativ regnskapsføring.

Oppsummering

Engangsjustert unit economics er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den sanne lønnsomheten i et selskap på enhetsnivå. Ved å identifisere og fjerne engangsposter får man et mer stabilt og sammenlignbart bilde av utviklingen. Metoden er spesielt relevant for vekstselskaper og bransjer med store svingninger i kostnader og inntekter.

For å bruke verktøyet riktig må man sette seg inn i selskapets regnskap og forretningsmodell, og være bevisst på at justeringer innebærer skjønn. Kombiner gjerne engangsjustert unit economics med andre nøkkeltall som kontantstrøm, LTV/CAC og bruttofortjeneste for en helhetlig analyse.

Husk at ingen enkeltstående nøkkeltall gir hele sannheten. Engangsjustert unit economics er et supplement, ikke en erstatning, for tradisjonell regnskapsanalyse. Med en kritisk og kunnskapsbasert tilnærming kan det imidlertid gi deg et konkurransefortrinn som investor.