Engangsjustert same-store sales – en komplett guide for investorer

Hva er Engangsjustert same-store sales?

Engangsjustert same-store sales er en forfinet versjon av nøkkeltallet same-store sales, som ofte kalles «sammenlignbare butikksalg» på norsk. Mens vanlig same-store sales måler salgsutviklingen i butikker som har vært i drift i minst ett år, tar den engangsjusterte versjonen ytterligere hensyn til ekstraordinære hendelser som kan påvirke salget midlertidig. Eksempler på slike hendelser er butikknedleggelser, oppkjøp, naturkatastrofer, pandemirelaterte stenginger eller store oppussingsprosjekter. Ved å justere for disse engangseffektene får investorer et mer presist bilde av den underliggende salgsveksten i eksisterende butikker – altså hvor godt kjeden faktisk driver driften uten støy fra uforutsette hendelser.

Forstå Engangsjustert same-store sales

For investorer som analyserer detaljhandelsaksjer, er det avgjørende å kunne skille mellom vekst som kommer fra å åpne nye butikker, og vekst som kommer fra å øke salget i eksisterende butikker. Same-store sales fanger opp sistnevnte, men selv dette tallet kan være forurenset av engangshendelser. Tenk deg en norsk dagligvarekjede som opplever et salgshopp i ett kvartal fordi en konkurrent i samme område stengte dørene. Dette er en engangseffekt som ikke gjenspeiler kjedens egen evne til å vokse. Engangsjustert same-store sales fjerner slike effekter og viser den underliggende trenden. Dette gjør det lettere å vurdere om ledelsen lykkes med tiltak som bedre sortiment, markedsføring eller kundeservice. I praksis ser mange investorer på utviklingen over flere kvartaler for å identifisere om veksten er bærekraftig.

Hvordan fungerer Engangsjustert same-store sales?

Beregningen starter med den vanlige same-store sales-formelen: (Salg i inneværende periode for butikker som har vært åpne i minst ett år) dividert på (Salg i samme periode året før for de samme butikkene), minus 1. Resultatet uttrykkes i prosent. Deretter identifiserer selskapet engangseffekter og justerer salgstallene. Justeringen kan gjøres på flere måter: ved å estimere hva salget ville vært uten engangshendelsen, ved å ekskludere berørte butikker fra beregningen, eller ved å korrigere for tapte salgsdager. For eksempel, hvis en butikk var stengt i tre uker på grunn av flom, kan selskapet justere for de tapte salgsdagene ved å anta et normalt salgsnivå. Det justerte salgstallet brukes så i samme formel for å finne den engangsjusterte veksten. Det er viktig å merke seg at ulike selskaper kan ha ulike definisjoner av hva som regnes som en engangseffekt, så investorer bør alltid lese fotnotene i rapportene.

Historisk bakgrunn

Same-store sales har vært et standard nøkkeltall i detaljhandelen siden 1980-tallet, men behovet for engangsjusteringer ble spesielt tydelig under finanskrisen i 2008 og under koronapandemien i 2020–2021. Da pandemien førte til tvungne butikkstenginger over hele verden, ble vanlig same-store sales nærmest meningsløst fordi alle butikker var påvirket. Analytikere og selskaper begynte derfor å rapportere «adjusted comparable store sales» for å vise hvordan butikkene presterte under mer normale forhold. I Norge har flere børsnoterte detaljhandelsselskaper, som Europris og XXL, begynt å oppgi justerte tall i sine kvartalsrapporter. Dette gir investorer et bedre sammenligningsgrunnlag på tvers av perioder.

Praktisk eksempel

La oss bruke en fiktiv norsk kleskjede, «Nordisk Mote AS», som eksempel. Kjeden hadde 50 butikker ved utgangen av 2023, med en total omsetning på 500 millioner kroner. I 2024 økte omsetningen til 550 millioner kroner, men i løpet av året ble to butikker stengt i tre måneder for ombygging. Disse to butikkene hadde normalt en årlig omsetning på 10 millioner kroner hver, men tapte salg i stengeperioden tilsvarte 2,5 millioner per butikk. Uten ombyggingen ville salget vært 555 millioner kroner. Vanlig same-store sales (basert på de 48 butikkene som var åpne hele året) viser en vekst på 8 %. Men når vi justerer for tapte salgsdager, blir den engangsjusterte veksten 6 %. Tabellen under oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Engangsjustert same-store sales gir et renere bilde av den underliggende driften, noe som gjør det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer. Det reduserer støy fra eksterne faktorer og hjelper investorer å fokusere på ledelsens evne til å vokse eksisterende butikker. Ulemper: Justeringene kan være subjektive, og selskaper kan ha insentiver til å definere engangseffekter på en måte som fremhever positive trender. I tillegg kan for mange justeringer gjøre tallet mindre transparent. Investorer bør derfor alltid kryssjekke med kontantstrøm og andre nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert same-store sales alltid er lavere enn vanlig same-store sales. Det er ikke nødvendigvis sant – hvis engangseffektene var negative (for eksempel en butikkstenging på grunn av uvær), vil justeringen faktisk øke tallet. En annen misforståelse er at tallet er helt objektivt. I virkeligheten krever identifisering og kvantifisering av engangseffekter skjønn, og ulike selskaper kan håndtere like situasjoner forskjellig. Derfor er det viktig å lese selskapets redegjørelse for justeringene.

Oppsummering

Engangsjustert same-store sales er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende helsen til en detaljhandelsvirksomhet. Ved å fjerne støy fra engangshendelser gir det et mer presist bilde av om eksisterende butikker faktisk vokser. For å bruke tallet riktig, bør du sette deg inn i selskapets definisjoner og følge utviklingen over flere perioder. Kombiner gjerne med andre nøkkeltall som driftsmargin og kontantstrøm for en helhetlig analyse.