Engangsjustert omsetningsvekst - forklaring og eksempler

Hva er engangsjustert omsetningsvekst?

Engangsjustert omsetningsvekst er et nøkkeltall som måler den prosentvise endringen i et selskaps omsetning etter at effekten av engangsposter er fjernet. Engangsposter er inntekter eller kostnader som oppstår som følge av ikke-gjentakende hendelser, for eksempel salg av en større eiendel, en engangskontrakt, eller kostnader knyttet til restrukturering. Ved å justere for disse postene får investorer et bedre bilde av den underliggende veksten i selskapets kjernevirksomhet. Dette er spesielt nyttig når man sammenligner vekst over flere år eller mellom ulike selskaper, fordi engangsposter kan skape støy i tallene. For norske investorer er dette relevant både for børsnoterte selskaper som rapporterer kvartalsvis, og for unoterte selskaper ved verdsettelse. Mange selskaper oppgir selv justerte tall i sine presentasjoner, men det er viktig å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Forstå engangsjustert omsetningsvekst

For å forstå engangsjustert omsetningsvekst må man først identifisere hva som regnes som en engangspost. Typiske eksempler er inntekter fra salg av datterselskaper, store lisensavtaler som ikke gjentas, eller kostnader knyttet til nedbemanning. Disse postene er ikke representative for den daglige driften. Når man ser på rapportert omsetningsvekst, kan et selskap vise høy vekst på grunn av et engangssalg, selv om kjernevirksomheten stagnerer. Justert vekst korrigerer for dette. Det er viktig å merke seg at justeringene kan være subjektive. Selskapets ledelse har insentiver til å fremstille et best mulig bilde, så investorer bør alltid sjekke avstemmingen mot rapporterte tall. I Norge følger selskaper IFRS eller NGAAP, og engangsposter må opplyses om i noter. En grundig analyse innebærer å lese noteopplysningene for å forstå hva som er justert. Noen selskaper justerer også for valutaeffekter eller oppkjøp, men det er en annen type justering.

Hvordan fungerer engangsjustert omsetningsvekst?

Beregningen er enkel: man trekker engangsposter fra omsetningen i både inneværende og foregående periode, og beregner deretter veksten. Formelen er: Justert omsetningsvekst = ((Omsetning_t - Engangsposter_t) / (Omsetning_{t-1} - Engangsposter_{t-1}) - 1) * 100 %. La oss illustrere med en tabell. Anta et fiktivt norsk selskap:

Historisk bakgrunn

Bruken av justerte mål som engangsjustert omsetningsvekst har økt de siste tiårene, spesielt etter regnskapsskandaler på 2000-tallet som Enron og WorldCom. Investorer og analytikere ble mer opptatt av underliggende resultater. I Norge har Oslo Børs og Finanstilsynet oppfordret til åpenhet rundt justeringer. Mange selskaper rapporterer i dag både rapporterte og justerte tall i sine kvartalsrapporter. For eksempel har store norske selskaper som Equinor og Telenor lenge presentert justerte inntektstall. Utviklingen har også blitt drevet av internasjonale regnskapsstandarder som IFRS, som krever opplysning om vesentlige engangsposter.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk selskap, for eksempel et fiktivt selskap 'Norsk Vekst AS'. I 2022 hadde de en engangsinntekt på 20 millioner kroner fra salg av et patent. I 2023 hadde de ingen engangsinntekter. Rapportert omsetning var 200 millioner i 2022 og 220 millioner i 2023. Justert omsetning blir 180 millioner i 2022 (200 - 20) og 220 millioner i 2023. Justert vekst blir (220-180)/180 = 22,2 %, mens rapportert vekst er 10 %. Dette viser at selskapet egentlig hadde sterkere underliggende vekst.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Gir et mer rettvisende bilde av den underliggende veksten. Gjør det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer. Hjelper investorer å identifisere trender i kjernevirksomheten. Kan avdekke om vekst er drevet av engangshendelser eller organisk drift. Ulemper: Justeringene kan være subjektive og manipuleres av ledelsen. Ulike selskaper kan definere engangsposter forskjellig, noe som reduserer sammenlignbarheten. Krever at investorer setter seg inn i regnskapsnoter. Noen ganger kan justeringene være for aggressive, slik at justert vekst gir et for positivt bilde.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justert vekst alltid er bedre enn rapportert vekst. Det er ikke nødvendigvis sant; noen ganger kan engangsposter være negative, slik at justert vekst blir lavere. En annen misforståelse er at alle engangsposter bør fjernes. Noen poster, som gjentakende restruktureringskostnader, kan være del av selskapets normale drift. Investorer bør vurdere hver post individuelt. En tredje misforståelse er at justerte tall er mer pålitelige enn rapporterte. De kan være nyttige, men de er ikke underlagt samme revisjonskontroll som rapporterte tall.

Oppsummering

Engangsjustert omsetningsvekst er et nyttig verktøy for å måle underliggende vekst i et selskap. Ved å fjerne effekten av engangsposter får investorer et klarere bilde av utviklingen i kjernevirksomheten. Det er imidlertid viktig å være kritisk til hvilke justeringer som er gjort, og å sammenligne med rapporterte tall. For norske investorer er dette et sentralt nøkkeltall ved analyse av aksjer.