Hva er engangsjustert nettomargin?

Engangsjustert nettomargin er et lønnsomhetsmål som viser hvor mye et selskap tjener på hver omsatte krone, etter at man har fjernet effekten av engangsposter. Engangsposter er inntekter eller kostnader som ikke forventes å gjenta seg, for eksempel gevinst ved salg av en bygning, nedskrivning av goodwill, eller kostnader knyttet til en omstrukturering. Ved å justere for disse postene får man et mer realistisk bilde av den underliggende driften. Mange investorer og analytikere foretrekker derfor å se på justert nettomargin fremfor den rapporterte nettomarginen når de vurderer et selskaps prestasjoner.

For å illustrere: Et selskap kan ha et år med lav driftsinntjening, men likevel vise høy nettomargin på grunn av en engangsgevinst. Dette kan villede investorer som ikke ser på justerte tall. Engangsjustert nettomargin korrigerer for slike forhold og gir et mer konsistent bilde over tid.

I praksis oppgir mange børsnoterte selskaper i Norge både rapporterte og justerte nøkkeltall i sine kvartalsrapporter. For eksempel presenterer Equinor justerte resultatmål for å vise underliggende drift justert for endringer i oljepris og engangsposter. Investorer bør derfor alltid se etter justerte tall i tillegg til de rapporterte.

Forstå engangsjustert nettomargin

For å forstå hvorfor engangsjustert nettomargin er viktig, må man først forstå nettomargin. Nettomargin = nettoresultat / omsetning. Nettoresultatet påvirkes av både driftsresultat, finansposter, skatt og engangsposter. Engangsposter kan gi store utslag og forvrenge bildet. For eksempel kan et selskap ha et år med lav driftsinntjening, men likevel vise høy nettomargin fordi de solgte en eiendom med stor gevinst. Dette gir et falskt inntrykk av lønnsomheten.

Engangsjustert nettomargin korrigerer for slike poster, slik at man kan se den underliggende trenden. Det er spesielt nyttig når man sammenligner selskaper over tid eller bransjer med ulik frekvens av engangsposter. For eksempel har oljeselskaper ofte store nedskrivninger når oljeprisen faller, mens teknologiselskaper kan ha engangskostnader knyttet til oppkjøp.

En annen viktig faktor er at justert nettomargin kan avsløre om et selskap faktisk forbedrer sin drift eller om veksten skyldes engangshendelser. Investorer som kun ser på rapportert margin kan ta feil beslutninger.

Hvordan fungerer engangsjustert nettomargin?

Beregningen av engangsjustert nettomargin starter med rapportert nettoresultat. Deretter identifiserer man engangsposter og legger dem til eller trekker dem fra nettoresultatet, avhengig av om de var positive eller negative. For eksempel: Hvis et selskap hadde en engangsinntekt på 100 millioner kroner, trekker man denne fra nettoresultatet. Hvis det var en engangskostnad på 50 millioner, legger man den til. Deretter deler man det justerte nettoresultatet på omsetningen og multipliserer med 100 for å få prosent.

Det er viktig å merke seg at justeringene ofte gjøres av selskapets ledelse, og det kan være subjektive vurderinger. Investorer bør derfor undersøke hva som justeres bort, og om justeringene er rimelige. Noen selskaper justerer bort aksjebasert kompensasjon, som egentlig er en løpende kostnad, mens andre justerer bort avskrivninger på immaterielle eiendeler.

For å finne justert nettomargin kan man lese kvartalsrapportens noteopplysninger eller se i selskapets presentasjon av nøkkeltall. Mange analytikere beregner også sin egen justerte margin for å sammenligne på tvers av selskaper.

Historisk bakgrunn

Bruken av justerte resultatmål har blitt mer utbredt de siste tiårene, spesielt etter regnskapsskandaler på begynnelsen av 2000-tallet. Investorer ble mer oppmerksomme på hvordan engangsposter kunne manipulere resultatene. I Norge har selskaper som Equinor og Norsk Hydro lenge presentert justerte resultatmål i sine kvartalsrapporter.

Finanstilsynet og Oslo Børs har også retningslinjer for hvordan slike justeringer skal kommuniseres, for å sikre åpenhet. I dag er det vanlig at børsnoterte selskaper oppgir både rapporterte og justerte nøkkeltall, inkludert nettomargin. Dette gir investorer et bedre grunnlag for analyse.

Historisk sett var det mindre fokus på justerte tall før 2000-tallet, men i dag er det en standard praksis i mange bransjer. Likevel er det fortsatt rom for kreativitet i justeringene, noe investorer bør være oppmerksomme på.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, med følgende tall for 2023: Omsetning: 1 milliard NOK. Rapportert nettoresultat: 150 millioner NOK. Rapportert nettomargin: 15 %. Men i nettoresultatet inngår en engangsgevinst på 50 millioner fra salg av en fabrikk. Justert nettoresultat = 150 - 50 = 100 millioner. Engangsjustert nettomargin = 100 / 1000 = 10 %.

Selskapet hadde også en engangskostnad på 20 millioner i 2022, noe som ga lavere rapportert resultat. Ved å justere får man et mer sammenlignbart bilde: 2022 justert margin 11,1 %, 2023 justert margin 10,0 %, noe som viser stabil drift. Uten justering ville 2023-marginen sett mye høyere ut på grunn av engangsposten.

Tabellen nedenfor illustrerer dette:

| År | Omsetning (MNOK) | Rapportert nettoresultat (MNOK) | Engangsposter (MNOK) | Justert nettoresultat (MNOK) | Rapportert nettomargin | Justert nettomargin | |----|------------------|----------------------------------|----------------------|------------------------------|------------------------|---------------------| | 2022 | 900 | 80 | +20 (kostnad) | 100 | 8,9 % | 11,1 % | | 2023 | 1000 | 150 | -50 (gevinst) | 100 | 15,0 % | 10,0 % |

Som tabellen viser, gir justert margin et mer konsistent bilde av lønnsomheten over tid.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Engangsjustert nettomargin gir et mer rettferdig bilde av den underliggende driften og gjør sammenligninger over tid og mellom selskaper mer meningsfulle. Den hjelper investorer å unngå å bli villedet av ekstraordinære poster. I tillegg kan den avsløre trender i kjernevirksomheten som ellers ville vært skjult.

Ulemper: Justeringene kan være subjektive og brukes av ledelsen til å pynte på resultatene. Noen selskaper justerer bort vanlige kostnader som aksjebasert kompensasjon, noe som kan være kontroversielt. Investorer bør derfor alltid lese notene i regnskapet for å forstå hva som justeres. En annen ulempe er at ulike selskaper justerer forskjellig, noe som gjør sammenligning på tvers vanskeligere.

Det er også en risiko for at ledelsen justerer bort negative poster for å fremstille selskapet i et bedre lys. Derfor bør investorer være kritiske og gjerne beregne sin egen justerte margin basert på egne definisjoner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert nettomargin alltid er bedre enn rapportert margin. Det er ikke nødvendigvis sant – justeringer kan både øke og redusere marginen. For eksempel kan en engangskostnad trekke ned rapportert margin, men justert margin blir høyere.

En annen misforståelse er at alle engangsposter er like; noen er virkelig engangs (som salg av eiendeler), mens andre kan gjenta seg (som omstruktureringskostnader hvert tredje år). Investorer bør vurdere om en post faktisk er engangs.

En tredje misforståelse er at justert margin er det samme som kontantstrømmargin; det er to forskjellige mål. Kontantstrømmargin fokuserer på kontantstrøm fra drift, mens justert nettomargin er et regnskapsbasert mål.

Til slutt tror noen at justerte tall alltid er mer pålitelige enn rapporterte tall. Men justeringene kan være manipulerte, så det er viktig å forstå hva som ligger bak.

Oppsummering

Engangsjustert nettomargin er et viktig verktøy for å vurdere et selskaps sanne lønnsomhet. Ved å fjerne engangsposter får man et klarere bilde av den underliggende driften. Husk å alltid sjekke hva som justeres, og bruk målet sammen med andre nøkkeltall.

For norske investorer er det spesielt relevant å se på justerte tall i kvartalsrapporter fra selskaper som Equinor, Norsk Hydro, DNB og andre. Vær kritisk til justeringene, og bruk dem til å ta bedre informerte investeringsbeslutninger.

Kombiner gjerne engangsjustert nettomargin med EBITDA-margin og fri kontantstrøm for en helhetlig analyse. På den måten får du et mer nyansert bilde av selskapets økonomiske helse.