Hva er engangsjustert like-for-like salg? Forklart for investorer

Hva er engangsjustert like-for-like salg?

Engangsjustert like-for-like salg er et nøkkeltall som brukes av investorer og analytikere for å måle den underliggende veksten i et selskaps eksisterende virksomhet. Konseptet bygger på like-for-like salg (sammenlignbare salg), som sammenligner salgstall for butikker eller avdelinger som har vært i drift i minst ett år. Det gjør at man unngår at nye åpninger eller stenginger forstyrrer bildet av den organiske veksten.

Det spesielle med engangsjustert like-for-like salg er at man også fjerner effekten av engangshendelser. Dette kan være alt fra ekstraordinære værforhold som ga ekstra salg, til midlertidige rabattkampanjer, oppkjøp eller salg av enkeltbutikker, eller valutaeffekter. Målet er å komme fram til den underliggende trenden i salget fra de samme enhetene, uten støy.

For en investor som analyserer en norsk kleskjede, vil engangsjustert like-for-like salg fortelle om kundene faktisk handler mer i de eksisterende butikkene, eller om veksten kun skyldes at kjeden har åpnet flere butikker. Dette er avgjørende for å vurdere om selskapet har en sunn forretningsmodell eller om veksten er avhengig av stadig nye etableringer.

Forstå engangsjustert like-for-like salg

For å forstå verdien av dette målet, må man først se på begrensningene ved vanlig like-for-like salg. Selv om vanlig like-for-like fjerner effekten av nye og stengte enheter, kan det fortsatt påvirkes av engangshendelser. For eksempel kan en butikk i Oslo ha hatt ekstraordinært høyt salg i fjor på grunn av et arrangement, noe som gjør at årets tall ser svake ut i sammenligning. Engangsjustert like-for-like salg korrigerer for slike forhold.

Engangsjustert like-for-like salg er derfor et mer raffinert verktøy for å vurdere den underliggende driftsstyrken. Det brukes ofte av selskaper som rapporterer kvartalsvis, for eksempel børsnoterte detaljhandelskjeder som XXL, Europris eller Norwegian Outlet. Analytikere ser etter konsistente trender i dette målet, fordi det indikerer om selskapet klarer å øke salget per eksisterende enhet over tid.

Det er viktig å merke seg at begrepet ikke er standardisert i regnskapsregler som IFRS eller NGAAP. Hvert selskap kan definere hva som regnes som en engangshendelse og hvordan justeringen gjøres. Derfor må investorer alltid lese fotnotene i kvartalsrapportene for å forstå hva som faktisk er justert for. To selskaper i samme bransje kan rapportere helt ulike engangsjusterte like-for-like-tall, selv om den underliggende utviklingen er lik.

Hvordan fungerer engangsjustert like-for-like salg?

Beregningen starter med å identifisere universet av enheter som har vært i drift i minst 12 måneder (like-for-like-universet). Deretter beregnes den prosentvise endringen i salg fra samme periode i fjor. Men før man gjør denne sammenligningen, justerer man salgstallene for engangseffekter.

Typiske justeringer inkluderer:

• Effekten av butikker som er midlertidig stengt for oppussing eller på grunn av ekstraordinære hendelser.
• Salg fra oppkjøpte butikker som ennå ikke er fullt integrert.
• Valutaeffekter for selskaper som har virksomhet i utlandet.
• Ekstraordinære inntekter, for eksempel fra salg av eiendom eller engangskontrakter.
• Justering for skuddår eller endringer i åpningstider.

Formelen kan uttrykkes slik:

Engangsjustert like-for-like vekst (%) = ((Justert salg i år – Justert salg i fjor) / Justert salg i fjor) × 100

Der «justert salg» er det faktiske salget for enhetene i like-for-like-universet, fratrukket estimerte engangseffekter. Selskaper oppgir sjelden de eksakte justeringene i detalj, men de beskriver ofte prinsippene i årsrapporten.

Et eksempel: En norsk dagligvarekjede har 100 butikker som har vært åpne i over ett år. I år hadde disse butikkene samlet salg på 1,2 milliarder kroner. I fjor var salget 1,1 milliarder. Men i år var det en streik i tre uker som reduserte salget med 30 millioner kroner. Uten justering ville veksten vært 9,1 %. Justert for streiken blir salget 1,23 milliarder, og veksten 11,8 %. Dette gir et mer rettferdig bilde av den underliggende ytelsen.

Historisk bakgrunn

Like-for-like salg som konsept har røtter tilbake til 1980-tallet, da store detaljhandelskjeder i USA begynte å rapportere «same-store sales» for å hjelpe investorer med å skille mellom vekst fra nye butikker og organisk vekst. I Norge ble begrepet tatt i bruk utover 1990-tallet, særlig av børsnoterte selskaper som Rimi, NorgesGruppen (da ikke børsnotert) og kleskjeder.

Engangsjusteringer kom etter hvert som selskaper og analytikere innså at selv like-for-like-tall kunne være misvisende på grunn av engangshendelser. Etter finanskrisen i 2008 ble det større fokus på å presentere «underliggende» resultater, og mange selskaper begynte å rapportere justerte mål frivillig.

I dag er engangsjustert like-for-like salg vanlig i kvartalsrapporter fra store norske detaljhandelsselskaper som Europris, XXL og Bilia. Også i andre bransjer, som hotell- og restaurantnæringen (f.eks. Strawberry/Choice), brukes lignende mål. Det er imidlertid ingen regulatorisk forpliktelse til å rapportere dette, så praksis varierer.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med en tenkt norsk møbelkjede, «Norsk Møbel AS». Kjeden har 50 butikker. I 2023 åpnet de 5 nye butikker og stengte 2 gamle. For å måle den underliggende veksten ser vi kun på de 43 butikkene som var åpne både i 2022 og 2023.

Salgstallene for disse 43 butikkene:

• 2022: 800 millioner kroner
• 2023: 850 millioner kroner

Men i 2023 hadde kjeden en ekstraordinær kampanje i forbindelse med 50-årsjubileum, som ga 20 millioner kroner i meromsetning. Uten kampanjen ville salget vært 830 millioner. I tillegg var en butikk stengt i to måneder på grunn av brann, noe som reduserte salget med 10 millioner kroner. Justert for begge engangseffektene blir salget 830 + 10 = 840 millioner.

Engangsjustert like-for-like vekst: (840 – 800) / 800 = 5,0 %.

Tabellen under oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med engangsjustert like-for-like salg er mange. Det gir investorer et renere bilde av den organiske veksten, noe som er avgjørende for å vurdere selskapets konkurransekraft og ledelsens evne til å drive lønnsom vekst. Det gjør det også lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer, forutsatt at justeringene er konsistente.

Ulempene ligger i subjektiviteten. Siden det ikke finnes en standard definisjon, kan selskaper velge å justere for poster som får dem til å se bedre ut, mens de utelater negative justeringer. For eksempel kan et selskap justere for en streik, men ikke for en ekstraordinær rabattkampanje som økte salget. Dette kalles «cherry-picking» og kan villede investorer.

En annen ulempe er at målet ofte er basert på estimater og ledelsens skjønn, spesielt når det gjelder å kvantifisere effekten av en engangshendelse. To ulike analytikere kan komme fram til ulike justeringer for samme hendelse. Derfor bør investorer alltid se på både det rapporterte engangsjusterte tallet og det ujusterte like-for-like-tallet, og deretter gjøre sin egen vurdering.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert like-for-like salg er det samme som «organisk vekst». Organisk vekst inkluderer vanligvis også vekst fra nye enheter som er åpnet i perioden, men justert for oppkjøp og valuta. Engangsjustert like-for-like salg er snevrere fordi det kun ser på eksisterende enheter. Organisk vekst kan derfor være høyere hvis selskapet åpner mange nye butikker.

En annen misforståelse er at jo flere justeringer, desto bedre. Tvert imot: Mange justeringer kan gjøre tallet mindre pålitelig og mer manipulert. Investorer bør være skeptiske til selskaper som stadig justerer for nye forhold, spesielt hvis justeringene konsekvent forbedrer resultatet.

Noen tror også at engangsjustert like-for-like salg er et mål på lønnsomhet. Det er det ikke. Det måler kun salgsvekst, ikke margin eller bunnlinje. Et selskap kan ha høy salgsvekst i eksisterende butikker, men samtidig tape penger på grunn av økte kostnader. Derfor må dette målet alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som driftsmargin og kontantstrøm.

Oppsummering

Engangsjustert like-for-like salg er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i et selskap med flere enheter. Ved å fjerne støy fra engangshendelser gir det et renere bilde av om kjernen i virksomheten vokser eller ikke. Målet er særlig relevant for detaljhandel, restaurantkjeder og andre bransjer med faste lokasjoner.

Samtidig må investorer være oppmerksomme på at tallet er basert på ledelsens skjønn og ikke er standardisert. Det er derfor lurt å lese beskrivelsene i kvartalsrapportene nøye, og gjerne sammenligne med ujusterte like-for-like-tall. Kombinert med andre finansielle mål kan engangsjustert like-for-like salg gi et solid grunnlag for investeringsbeslutninger.

For norske investorer er dette et nyttig begrep å kjenne til, spesielt når man analyserer selskaper som Europris, XXL, Bilia eller Norwegian Outlet. Med riktig forståelse kan man unngå å bli lurt av overfladiske veksttall og heller fokusere på den virkelige utviklingen i selskapets eksisterende virksomhet.