Hva er engangsjustert gjeldsgrad? - Forklaring og eksempler

Hva er engangsjustert gjeldsgrad?

Engangsjustert gjeldsgrad er en variant av den tradisjonelle gjeldsgraden, men med en viktig justering: den tar bort effekten av engangsposter i regnskapet. Mens vanlig gjeldsgrad (totale gjeld delt på egenkapital) kan svinge kraftig fra år til år på grunn av ekstraordinære hendelser, forsøker den engangsjusterte versjonen å vise hva gjeldsgraden ville vært under normale, driftsmessige forhold.

Engangsposter kan være alt fra nedskrivninger av goodwill, salg av eiendom eller datterselskaper, store omstruktureringskostnader, eller gevinst/tap fra valutaderivater. Slike poster er ofte ikke gjentakende og kan gi et misvisende bilde av selskapets underliggende finansielle styrke. For eksempel kan et selskap som selger en stor eiendom få en engangsgevinst som øker egenkapitalen midlertidig, og dermed kunstig senker gjeldsgraden.

Ved å justere for disse postene får investorer et mer konsistent og sammenlignbart mål på selskapets gjeldsbelastning over tid. Dette er spesielt viktig når man analyserer selskaper i bransjer med hyppige engangshendelser, som eiendom, shipping eller olje og gass. I Norge har vi flere børsnoterte selskaper, for eksempel i oppdrettsnæringen, som kan ha store engangsnedskrivninger knyttet til biologiske eiendeler.

Forstå engangsjustert gjeldsgrad

For å forstå engangsjustert gjeldsgrad må man først ha et godt grep om vanlig gjeldsgrad. Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall som måler i hvilken grad et selskap er finansiert med gjeld versus egenkapital. En høy gjeldsgrad betyr høy finansiell risiko fordi selskapet har mye gjeld som må betjenes uavhengig av inntjening. Men når regnskapet inneholder store engangsposter, kan gjeldsgraden bli misvisende.

Tenk deg et norsk industriselskap som i 2023 solgte en fabrikkbygning med en gevinst på 200 millioner kroner. Denne gevinsten blir bokført som en ekstraordinær inntekt og øker egenkapitalen. Dermed synker gjeldsgraden kunstig, selv om selskapets operative drift og underliggende gjeld er uendret. En investor som bare ser på vanlig gjeldsgrad, kan tro at selskapet har redusert risikoen, mens realiteten er at salget var en engangshendelse.

Engangsjustert gjeldsgrad løser dette ved å tilbakeføre effekten av engangsposten. I eksemplet over ville man trekke gevinsten fra egenkapitalen (justere egenkapitalen ned) og eventuelt også vurdere om gjelden påvirkes. Resultatet er en gjeldsgrad som reflekterer selskapets normale drift. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere selskapets evne til å betjene gjelden over tid.

Hvordan fungerer engangsjustert gjeldsgrad?

Beregningen av engangsjustert gjeldsgrad er i prinsippet enkel, men krever skjønn og regnskapsforståelse. Man starter med den ordinære gjeldsgraden (totale gjeld / egenkapital). Deretter identifiserer man engangsposter som har påvirket enten gjeld eller egenkapital i perioden. For hver engangspost justerer man enten telleren (gjelden) eller nevneren (egenkapitalen) for å fjerne effekten.

Vanlige justeringer inkluderer:

• Tilbakeføring av nedskrivninger: Hvis selskapet har nedskrevet verdien av en eiendel, reduseres egenkapitalen. En engangsjustert gjeldsgrad kan legge tilbake nedskrivningen til egenkapitalen for å vise hva gjeldsgraden ville vært uten nedskrivningen.
• Fjerning av ekstraordinære gevinster/tap: Gevinst ved salg av anleggsmidler eller datterselskaper øker egenkapitalen. Man trekker gevinsten fra egenkapitalen (justert for skatt) for å få et normalisert bilde.
• Justering for omstruktureringskostnader: Store engangskostnader knyttet til nedbemanning eller flytting kan redusere egenkapitalen. Man kan legge tilbake disse kostnadene for å vise den underliggende egenkapitalen.

Formelen kan uttrykkes slik: Engangsjustert gjeldsgrad = (Total gjeld - justert gjeld) / (Egenkapital - justert egenkapital) Der justeringene er summen av engangspostene som påvirker henholdsvis gjeld og egenkapital. Ofte er det bare egenkapitalen som justeres, fordi de fleste engangsposter går over resultatet og påvirker egenkapitalen.

Historisk bakgrunn

Begrepet engangsjustert gjeldsgrad har vokst frem i takt med økt fokus på normalisert inntjening og justerte nøkkeltall i investeringsanalyse. I løpet av 1990- og 2000-tallet ble det stadig vanligere for analytikere å justere regnskapstall for engangsposter for å få et bedre sammenligningsgrunnlag. Dette var spesielt utbredt i forbindelse med fusjoner og oppkjøp, der store transaksjonskostnader og nedskrivninger kunne forvrenge bildet.

I Norge har begrepet fått fotfeste blant annet gjennom analyser av selskaper på Oslo Børs. For eksempel har oljeselskaper som Equinor og tjenesteselskaper som Telenor periodevis hatt store engangsposter knyttet til nedskrivninger eller salg av virksomheter. Analytikere i meglerhus som DNB Markets og ABG Sundal Collier publiserer jevnlig justerte nøkkeltall, inkludert engangsjustert gjeldsgrad, for å gi investorer et mer nyansert bilde.

Samtidig har regnskapsstandardene (IFRS) blitt stadig mer detaljerte når det gjelder å opplyse om engangsposter. Notene i årsregnskapene gir investorer mulighet til å identifisere og kvantifisere slike poster. Likevel er det ingen standardisert metode for å beregne engangsjustert gjeldsgrad, noe som betyr at ulike analytikere kan komme frem til ulike tall avhengig av hva de anser som engangsposter.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med et fiktivt norsk selskap, Norsk Fisk AS, som driver oppdrett av laks. Selskapet har følgende tall for 2023 (alle tall i millioner kroner):

• Total gjeld: 1 200
• Egenkapital: 800
• Vanlig gjeldsgrad: 1 200 / 800 = 1,5

Engangsjustert egenkapital = 800 + 200 = 1 000 Engangsjustert gjeldsgrad = 1 200 / 1 000 = 1,2

Forskjellen er betydelig: 1,5 vs 1,2. En investor som bare ser på vanlig gjeldsgrad, kan tro selskapet er høyere belånt enn det underliggende driften tilsier. Engangsjustert gjeldsgrad gir et mer rettferdig bilde.

For å illustrere bedre kan vi sette opp en tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med engangsjustert gjeldsgrad er flere. For det første gir den et mer stabilt og sammenlignbart bilde av selskapets finansielle risiko over tid. Investorer kan lettere se om gjeldsgraden faktisk er på vei opp eller ned, uten å bli forstyrret av engangshendelser. For det andre hjelper den ved sammenligning av selskaper i samme bransje, fordi man kan fjerne effekten av selskapsspesifikke engangsposter.

Ulempene er knyttet til subjektivitet og manglende standardisering. Ulike analytikere kan ha ulike oppfatninger av hva som er en engangspost. For eksempel kan noen anse en nedskrivning som en engangshendelse, mens andre mener den reflekterer en permanent verdiforringelse. Dette kan føre til at engangsjustert gjeldsgrad blir mindre pålitelig som sammenligningsgrunnlag.

Videre kan selskaper ha insentiv til å definere negative hendelser som engangsposter for å fremstå sunnere, mens positive engangsposter kan bli fremhevet. Regnskapsregler krever riktignok at vesentlige engangsposter opplyses separat, men det er fortsatt rom for skjønn. Derfor bør investorer alltid lese notene i årsregnskapet og forstå hvilke justeringer som er gjort.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert gjeldsgrad alltid er lavere enn vanlig gjeldsgrad. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis selskapet har hatt en engangstap (for eksempel en nedskrivning), vil justeringen øke egenkapitalen og senke gjeldsgraden. Men hvis selskapet har hatt en engangsgevinst, vil justeringen redusere egenkapitalen og dermed øke gjeldsgraden. Engangsjustert gjeldsgrad kan altså være både høyere og lavere enn den vanlige.

En annen misforståelse er at engangsjustert gjeldsgrad er et objektivt tall. Som nevnt er det avhengig av skjønn. To analytikere kan komme frem til ulike justeringer basert på samme regnskap. Derfor bør man alltid spørre: hvilke engangsposter er justert for, og hvorfor? Å stole blindt på ett tall uten å forstå justeringene kan være farlig.

Noen investorer tror også at engangsjustert gjeldsgrad erstatter behovet for å analysere kontantstrømmen. Det er feil. Selv om gjeldsgraden gir et bilde av finansiell struktur, sier den ingenting om selskapets evne til å generere kontanter til å betjene gjelden. En kombinert analyse av gjeldsgrad, rentedekningsgrad og fri kontantstrøm er nødvendig for en helhetlig vurdering.

Oppsummering

Engangsjustert gjeldsgrad er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se bakenom engangshendelser og vurdere selskapets underliggende gjeldsbelastning. Ved å justere for ekstraordinære poster får man et mer konsistent bilde over tid, noe som er spesielt verdifullt i bransjer med volatile regnskapsposter.

Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene: subjektivitet i hva som defineres som engangsposter, manglende standardisering, og behovet for å supplere med andre nøkkeltall. For norske investorer er det relevant å se etter engangsposter i årsrapporter og kvartalspresentasjoner, spesielt i selskaper som Equinor, Norsk Hydro eller oppdrettsselskaper som Mowi og Salmar.

Bruk engangsjustert gjeldsgrad som et supplement til vanlig gjeldsgrad og andre finansielle mål. Husk at et tall alene sjelden gir hele sannheten – kontekst og forståelse av selskapets forretningsmodell er like viktig.