Hva er engangsjustert EBIT-margin?

Engangsjustert EBIT-margin er en variant av den tradisjonelle EBIT-marginen, hvor man korrigerer for poster som oppstår en sjelden gang og ikke forventes å gjenta seg. EBIT står for earnings before interest and taxes, altså driftsresultat før renter og skatt. Når man justerer for engangsposter, får man et mer normalisert bilde av hvor lønnsom den ordinære driften egentlig er.

For investorer som analyserer aksjer, er dette et nyttig verktøy fordi det skiller mellom resultater som skyldes underliggende drift og resultater som skyldes spesielle hendelser. For eksempel kan et selskap ha et år med høye omstruktureringskostnader som midlertidig presser driftsresultatet ned. Uten justering vil marginen se svakere ut enn den underliggende trenden tilsier.

Engangsjustert EBIT-margin uttrykkes som en prosentandel av omsetningen, akkurat som vanlig EBIT-margin. Forskjellen ligger i telleren: i stedet for rapportert EBIT bruker man justert EBIT, der engangsposter er lagt til eller trukket fra.

Forstå engangsjustert EBIT-margin

For å forstå verdien av dette nøkkeltallet må man vite hva som regnes som engangsposter. Typiske eksempler er nedskrivninger av goodwill eller anleggsmidler, kostnader ved nedbemanning eller fabrikknedleggelser, gevinst ved salg av datterselskaper, og erstatningsutbetalinger fra rettssaker. Felles for disse er at de ikke gjenspeiler den løpende, daglige driften.

Ved å justere bort disse postene får analytikere og investorer et bedre grunnlag for å sammenligne et selskaps lønnsomhet over tid. Hvis et selskap har hatt store engangskostnader i ett år, vil den justerte marginen være høyere enn den rapporterte, og omvendt hvis det har hatt en stor engangsinntekt.

Det er viktig å merke seg at justeringene ikke er standardiserte. Ulike analytikere kan justere for ulike poster, avhengig av hva de anser som ikke-gjentakende. Derfor bør du alltid sjekke hvilke justeringer som er gjort, for eksempel i en analytikerrapport eller i selskapets egen presentasjon av underliggende resultater.

Hvordan fungerer engangsjustert EBIT-margin?

Beregningen er enkel i teorien. Først finner man rapportert EBIT fra resultatregnskapet. Deretter identifiserer man engangsposter – både inntekter og kostnader – som har påvirket EBIT. Disse legges til eller trekkes fra for å komme frem til justert EBIT. Til slutt dividerer man justert EBIT på omsetningen og ganger med 100 for å få prosent.

Formelen kan skrives slik:

Engangsjustert EBIT-margin = (Rapportert EBIT ± Engangsposter) / Omsetning × 100 %

Engangsposter som reduserer resultatet (kostnader) legges tilbake, mens engangsposter som øker resultatet (inntekter) trekkes fra. Målet er å isolere den underliggende driften.

La oss ta et tallmessig eksempel: Et selskap har omsetning på 500 millioner kroner, rapportert EBIT på 40 millioner kroner, og en engangskostnad på 10 millioner kroner knyttet til omstrukturering. Justert EBIT blir da 40 + 10 = 50 millioner kroner. Den justerte EBIT-marginen blir 50 / 500 = 10 %, mens den rapporterte marginen er 40 / 500 = 8 %. Forskjellen på 2 prosentpoeng viser hvor mye engangsposten påvirket bildet.

Historisk bakgrunn

Behovet for å justere for engangsposter vokste frem på 1990- og 2000-tallet, da regnskapsstandarder som IFRS og US GAAP ble mer detaljerte. Investorer og analytikere oppdaget at rapporterte resultater ofte var preget av store, uregelmessige poster som gjorde det vanskelig å vurdere den underliggende trenden.

Etter finanskrisen i 2008 ble fokuset på «underliggende» eller «justerte» resultater enda sterkere. Mange selskaper begynte å rapportere alternative resultatmål i tillegg til de regnskapsmessige tallene, for å gi et mer rettferdig bilde av driften. Dette førte til at begreper som «justert EBIT» og «justert EBITDA» ble vanlige i analyserapporter.

I Norge har flere børsnoterte selskaper, som Equinor, Telenor og Yara, lenge presentert justerte resultater. Regulatorer som Oslo Børs og Finanstilsynet har også satt søkelys på at slike alternative mål ikke må være misvisende, og at de må forklares tydelig. I dag er engangsjustert EBIT-margin et standardverktøy i verktøykassen til de fleste aksjeanalytikere.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Tech AS», som utvikler programvare. Selskapet har hatt følgende tall over tre år:

ÅrOmsetning (MNOK)Rapportert EBIT (MNOK)Engangsposter (MNOK)Justert EBIT (MNOK)Rapportert marginJustert margin
202220030-5 (nedskrivning)3515,0 %17,5 %
202325040+10 (gevinst salg)3016,0 %12,0 %
20243004504515,0 %15,0 %
I 2022 hadde selskapet en nedskrivning på 5 MNOK som reduserte rapportert EBIT. Justert margin på 17,5 % viser at den underliggende driften var bedre enn det rapporterte tallet ga inntrykk av. I 2023 solgte selskapet en patent og fikk en engangsinntekt på 10 MNOK. Rapportert margin på 16 % så bra ut, men justert margin på 12 % avslørte at kjernevirksomheten faktisk hadde lavere lønnsomhet. I 2024 var det ingen engangsposter, så marginene var like.

En graf som viser utviklingen av rapportert og justert margin over tid ville tydeliggjort hvordan engangsposter kan skjule eller forsterke trender. I dette eksemplet ser man at justert margin faktisk falt i 2023, mens rapportert margin steg – en viktig innsikt for en investor.

Fordeler og ulemper

Engangsjustert EBIT-margin har flere fordeler, men også noen ulemper. Her er en oppsummering i tabellform:

FordelerUlemper
Gir et mer sammenlignbart bilde av drift over tidJusteringene kan være subjektive og variere mellom analytikere
Fjerner støy fra ekstraordinære hendelserKan brukes til å «pynte» på resultatet hvis justeringene er aggressive
Nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransjeKrever innsikt i regnskapet for å forstå hva som er justert
Hjelper investorer å fokusere på kjernevirksomhetenGir ikke nødvendigvis et bedre bilde hvis engangsposter er en del av forretningsmodellen (f.eks. for oppkjøpsselskaper)
Den største ulempen er at det ikke finnes en universell standard for hva som skal justeres. Derfor bør du alltid lese fotnotene og ledelsens forklaringer. En god tommelfingerregel er å sammenligne justert margin med rapportert margin over flere år for å se om justeringene følger et mønster.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at engangsjustert EBIT-margin er det samme som kontantstrøm. Det stemmer ikke – EBIT er et resultatmål, ikke et kontantstrømmål. Justeringer for engangsposter bringer det nærmere underliggende drift, men tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapital eller investeringer.

En annen misforståelse er at en høy justert margin alltid er bra. Det kan være at selskapet har justert bort for mye, eller at den underliggende driften faktisk er svak, men justeringene skjuler dette. Sammenlign alltid med bransjen og historiske tall.

En tredje misforståelse er at justeringene er objektive. I realiteten kan ledelsen ha insentiver til å fremstille resultatene i best mulig lys. Derfor er det lurt å være kritisk og se etter konsistens i justeringspraksisen over tid.

Oppsummering

Engangsjustert EBIT-margin er et nyttig supplement til den tradisjonelle EBIT-marginen, spesielt for investorer som ønsker å forstå den underliggende driftslønnsomheten i et selskap. Ved å fjerne effekten av engangsposter får man et renere bilde av hvordan kjernevirksomheten presterer.

Husk at justeringene krever skjønn, og at du bør sette deg inn i hva som er justert. Bruk nøkkeltallet sammen med andre mål som EBITDA-margin, fri kontantstrøm og avkastning på sysselsatt kapital for en helhetlig analyse. For norske investorer er dette et vanlig verktøy i rapporter fra meglerhus og i selskapers kvartalspresentasjoner.

Ved å mestre dette begrepet blir du bedre rustet til å vurdere om et selskaps resultater er bærekraftige eller om de er preget av tilfeldige hendelser.