Hva er emisjon?

En emisjon er en prosess der et børsnotert selskap utsteder nye aksjer for å hente inn penger fra investorer. Dette er en av de vanligste måtene for selskaper å skaffe kapital på, ved siden av banklån og obligasjonslån. Når selskapet utsteder nye aksjer, øker antall aksjer i markedet, og hver eksisterende aksje utgjør en mindre andel av selskapet. Dette kalles utvanning.

Emisjoner kan ha ulike formål. Noen selskaper trenger kapital for å finansiere vekst, for eksempel investeringer i ny teknologi, oppkjøp eller ekspansjon til nye markeder. Andre ganger brukes emisjoner til å styrke balansen etter tap eller for å unngå konkurs. Derfor er det viktig for investorer å forstå hvorfor selskapet gjennomfører en emisjon.

I Norge reguleres emisjoner av verdipapirhandelloven og Oslo Børs' regler. Selskapet må offentliggjøre en børsmelding med detaljer om emisjonen, inkludert tegningskurs, antall aksjer og tidsplan. Dette gir investorer mulighet til å ta stilling til om de vil delta.

Forstå emisjon

For å forstå emisjon må man først forstå aksjekapital. Et aksjeselskap har en aksjekapital som er fordelt på et bestemt antall aksjer. Når selskapet gjennomfører en emisjon, øker det aksjekapitalen ved å utstede nye aksjer. Investorene betaler tegningskursen, og selskapet får inn friske penger.

Utvanningseffekten er sentral. Eier du 1 prosent av selskapet før emisjonen, og selskapet utsteder like mange nye aksjer som det allerede finnes, synker din eierandel til 0,5 prosent – med mindre du selv tegner deg for nye aksjer. Derfor har eksisterende aksjonærer ofte forkjøpsrett i en fortegningsemisjon.

Emisjoner kan også påvirke aksjekursen. Siden nye aksjer utstedes til en kurs som ofte er lavere enn gjeldende markedskurs (rabatt), kan det oppstå et press på kursen i etterkant. Samtidig kan en vellykket emisjon som finansierer lønnsom vekst, føre til høyere kurs på sikt.

Hvordan fungerer emisjon?

Prosessen starter med at styret i selskapet foreslår en emisjon. Deretter kaller de inn til ekstraordinær generalforsamling der aksjonærene stemmer over forslaget. Hvis forslaget vedtas, offentliggjøres en børsmelding med emisjonsvilkårene. Investorene får en tegningsperiode, vanligvis noen dager eller uker, der de kan tegne seg for aksjer.

Det finnes to hovedtyper emisjoner:

  • Rettet emisjon: Aksjene tilbys til en begrenset gruppe investorer, for eksempel institusjonelle investorer eller en strategisk partner. Dette er raskt og gir mindre administrativt arbeid, men utelukker vanligvis småaksjonærer.
  • Fortegningsemisjon: Eksisterende aksjonærer får førsterett til å tegne nye aksjer i forhold til sin eierandel. Dette er mer rettferdig, men tar lengre tid og koster mer.
Etter tegningsperioden tildeles aksjene, og selskapet mottar betaling. De nye aksjene registreres i Verdipapirsentralen (VPS) og blir omsettelige på børsen. Ofte settes en såkalt 'ex-rett' dato, der aksjen handles uten rett til å delta i emisjonen.

Historisk bakgrunn

Emisjoner har vært en del av aksjemarkedet siden de første børsene ble etablert på 1600-tallet. I Norge ble aksjeselskaper vanlig på 1800-tallet, og emisjoner ble brukt for å finansiere alt fra skipsfart til industriutbygging. Den første norske børsen, Christiania Børs, åpnet i 1819, og emisjoner var en viktig aktivitet der.

I moderne tid har reguleringene blitt strengere. Etter finanskrisen i 2008 har myndighetene stilt krav om mer åpenhet rundt emisjoner. Oslo Børs har egne regler for prospekter og børsmeldinger, og Finanstilsynet fører tilsyn med at informasjonen er korrekt.

I nyere tid har vi sett en økning i bruken av rettede emisjoner, særlig blant mindre selskaper. Dette har vært omdiskutert fordi det kan favorisere store investorer på bekostning av småsparere. Samtidig har fortegningsemisjoner blitt sjeldnere på grunn av høyere kostnader og lengre tidshorisont.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel fra norsk børs. I juni 2023 gjennomførte bioteknologiselskapet Zelluna ASA en emisjon bestående av en rettet emisjon og en detaljistemisjon (rettet mot private investorer via Nordnet). Detaljistemisjonen ble fulltegnet og innbrakte omtrent 3,2 millioner kroner gjennom utstedelse av 170 985 nye aksjer. Tegningskursen var dermed cirka 18,71 kroner per aksje.

Type emisjonAntall aksjerTegningskursTotalt beløp
Detaljistemisjon170 98518,71 NOK3 200 000 NOK
Rettet emisjon (antatt)1 000 00020,00 NOK20 000 000 NOK
Merk: Tallene for den rettede emisjonen er estimerte for å illustrere et realistisk forløp. Detaljistemisjonen er basert på offentliggjort informasjon.

I dette tilfellet ble emisjonen brukt til å finansiere videre forskning og utvikling. Investorer som deltok i detaljistemisjonen fikk kjøpt aksjer til en rabatt sammenlignet med markedskursen før emisjonen. Eksisterende aksjonærer som ikke deltok, opplevde en utvanning av sin eierandel.

Fordeler og ulemper

Emisjoner har både positive og negative sider, avhengig av hvem du spør. Her er en oversikt:

FordelerUlemper
Selskapet får tilgang til kapital uten å betale renter eller stille sikkerhet.Eksisterende aksjonærer får sin eierandel utvannet hvis de ikke deltar.
Kan tiltrekke seg strategiske investorer som bringer kompetanse og nettverk.Rettede emisjoner kan oppleves som urettferdige og svekke tilliten til selskapet.
Emisjoner kan gjennomføres raskt, spesielt rettede emisjoner.Aksjekursen kan falle i perioden etter emisjonen på grunn av økt aksjetilbud.
Styrker selskapets egenkapital og reduserer gjeldsrisiko.Emisjoner kan signalisere at selskapet har økonomiske problemer, noe som kan skremme investorer.
For investorer er det viktig å veie disse faktorene opp mot hverandre. En emisjon som finansierer en lønnsom vekst, kan være positiv for aksjekursen på lang sikt. Men hvis emisjonen skyldes akutt behov for penger, kan det være et faresignal.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Emisjon er alltid negativt. Mange investorer frykter emisjoner fordi de fører til utvanning. Men emisjoner kan også være et sunnhetstegn. Hvis selskapet henter kapital for å investere i lønnsomme prosjekter, kan det føre til høyere inntjening og aksjekurs på sikt.

Misforståelse 2: Du må alltid delta i en emisjon. Nei, du har ikke plikt til å tegne deg for nye aksjer. I en fortegningsemisjon får du en rett, men du kan også selge tegningsrettene på børsen. I en rettet emisjon får du kanskje ikke mulighet i det hele tatt.

Misforståelse 3: Kursen faller alltid etter en emisjon. Kursen kan falle på kort sikt på grunn av utvanning og økt tilbud, men det avhenger av markedets vurdering av emisjonens formål. Hvis investorene tror pengene vil bli brukt godt, kan kursen faktisk stige.

Misforståelse 4: Emisjoner er bare for store selskaper. Små og mellomstore selskaper bruker emisjoner like ofte, spesielt i vekstfasen. Mange bioteknologi- og teknologiselskaper på Oslo Børs er avhengige av emisjoner for å finansiere forskning og utvikling.

Oppsummering

En emisjon er et kraftig verktøy for børsnoterte selskaper som trenger kapital. For investorer er det viktig å forstå mekanismene bak utvanning, tegningsrettigheter og forskjellen mellom rettede emisjoner og fortegningsemisjoner. Emisjoner kan være både positive og negative, avhengig av selskapets situasjon og formålet med kapitalinnhentingen.

Som investor bør du alltid lese børsmeldingen nøye, vurdere om emisjonen er i tråd med selskapets strategi, og avgjøre om du ønsker å delta. Husk at du ikke må delta, men at du kan tape på utvanning hvis du ikke gjør noe. Hold deg oppdatert på selskapets utvikling og bruk emisjoner som en anledning til å vurdere investeringen din på nytt. Relaterte begreper inkluderer fortegningsemisjon, rettet emisjon og utvanning.