Hva er emerging markets? En komplett guide for norske investorer

Hva er Emerging markets?

Emerging markets – på norsk ofte kalt fremvoksende markeder – er nasjoner som befinner seg i en overgangsfase fra å være lavinntektsøkonomier til å bli mer industrialiserte og utviklede. De kjennetegnes av økonomisk vekst, urbanisering og en voksende middelklasse, men har samtidig lavere BNP per innbygger og mindre modne institusjoner enn utviklede markeder.

Eksempler på store emerging markets er Kina, India, Brasil, Russland, Sør-Afrika, Mexico, Indonesia og Tyrkia. I tillegg kommer land som Vietnam, Filippinene og Nigeria, som raskt tar igjen de mer etablerte. Ifølge Verdensbanken utgjør disse økonomiene over 80 % av verdens befolkning, og målt i kjøpekraft står de for mer enn halvparten av globalt BNP.

For norske investorer er emerging markets interessante fordi de tilbyr en annen vekstdynamikk enn det vi finner i Norge eller andre utviklede land. Mens norsk økonomi er sterkt preget av olje og gass, er fremvoksende markeder ofte mer diversifiserte og har større potensial for rask vekst i forbruk, infrastruktur og teknologi.

Forstå Emerging markets

For å forstå emerging markets må vi se på hva som skiller dem fra utviklede markeder. Felles for de fleste fremvoksende økonomier er at de har bygget opp en fysisk finansiell infrastruktur: banker, en børs og en felles valuta. De har også ofte en ung og voksende arbeidsstyrke, noe som kan drive produktiviteten oppover.

Samtidig er det store forskjeller innad i kategorien. Kina er verdens nest største økonomi og har en svært avansert teknologiindustri, mens et land som Kenya er i en tidligere fase med mindre industrialisering. Derfor deler mange investorer emerging markets videre inn i undergrupper som «frontier markets» (endelig markeder) – land som Bangladesh, Vietnam og Nigeria, som er enda mindre utviklet.

En viktig faktor er politisk og regulatorisk risiko. I noen emerging markets kan regler endres raskt, eiendomsretten være svakere, og korrupsjon mer utbredt. Valutarisiko er også sentral: svingninger i lokal valuta mot norske kroner kan både øke og redusere avkastningen for en norsk investor.

Hvordan fungerer Emerging markets?

Emerging markets fungerer som en egen aktivaklasse i globale porteføljer. Investorer kjøper aksjer, obligasjoner eller eiendom i disse landene for å dra nytte av den høye veksten. Ofte skjer investeringene via børshandlede fond (ETF-er) eller verdipapirfond som følger indekser som MSCI Emerging Markets Index.

Når rentene i utviklede økonomier som USA og Europa synker, blir det billigere å låne penger. Det fører ofte til at investorer flytter kapital til emerging markets på jakt etter høyere avkastning. Lavere renter gjør også at selskaper i fremvoksende markeder kan låne billigere, noe som stimulerer økonomien ytterligere.

For en norsk investor er det flere veier inn. Du kan kjøpe aksjer i norske selskaper som har stor virksomhet i emerging markets, for eksempel Yara International (gjødsel) eller Kongsberg Gruppen (forsvar og maritim teknologi). Du kan også investere direkte i globale fond som Storebrand Global Multifactor eller KLP AksjeGlobal, som begge har en andel i fremvoksende markeder. En populær ETF er iShares MSCI Emerging Markets ETF (ticker: EEM), som gir eksponering mot over 800 selskaper i 24 land.

Det er viktig å være klar over at emerging markets ofte har lavere likviditet enn utviklede børser. Det betyr at det kan være vanskeligere å kjøpe og selge store posisjoner uten å påvirke kursen. I tillegg kan informasjonsflyten være mindre transparent, noe som stiller større krav til investorens egen research.

Historisk bakgrunn

Begrepet «emerging markets» ble først tatt i bruk av Verdensbanken på 1980-tallet, men fenomenet er eldre. Etter andre verdenskrig opplevde flere asiatiske land som Sør-Korea, Taiwan og Singapore en eksplosiv vekst og ble etter hvert klassifisert som utviklede markeder. I dag kalles de gjerne «Asian Tigers».

På 1990-tallet åpnet Kina og India seg for utenlandske investeringer, og store deler av Øst-Europa ble markedsøkonomier etter Sovjetunionens fall. Dette førte til en bølge av interesse fra vestlige investorer. Asiakrisen i 1997–1998 viste imidlertid at emerging markets kunne være svært sårbare for kapitalflukt og valutaspekulasjon.

De siste tiårene har fremvoksende markeder blitt stadig mer integrert i verdensøkonomien. Kina er i dag verdens største eksportør og en av de viktigste handelspartnerne for Norge. India har blitt et knutepunkt for IT-tjenester, og Brasil er en gigant innen råvarer. I 2024 fikk Vietnam oppgradert status til emerging market av indeksleverandøren FTSE, noe som forventes å trekke milliarder av dollar i nye investeringer til landet.

For norske investorer har interessen for emerging markets økt markant siden 2000-tallet, spesielt i forbindelse med oljeprisfall og behov for geografisk spredning. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har en betydelig andel i emerging markets, og mange private fond tilbyr egne fremvoksende markedsporteføljer.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med en norsk investor, Kari, som ønsker å investere 100 000 kroner i emerging markets. Hun vurderer to alternativer:

1. Kjøpe andeler i et globalt emerging markets-fond, for eksempel DNB Emerging Markets Indeks. Dette fondet følger MSCI Emerging Markets Index og har en årlig kostnad på 0,30 %. 2. Kjøpe enkeltaksjer i et norsk selskap med stor eksponering, for eksempel Yara International.

Kari velger fondet fordi det gir bred diversifisering. Hun investerer 100 000 kroner i januar 2024. I løpet av året stiger MSCI Emerging Markets Index med 15 % i lokal valuta, men samtidig svekker flere fremvoksende valutaer seg mot norske kroner med 5 %. Netto avkastning for Kari blir derfor omtrent 10 % (15 % vekst minus 5 % valutatap). Hadde hun investert i et norsk selskap, ville valutaeffekten uteblitt, men hun ville hatt en mer konsentrert risiko.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Høyere vekstpotensial: Emerging markets har ofte høyere BNP-vekst enn utviklede markeder, noe som kan gi bedre aksjeavkastning over tid.
• Demografisk fordel: Mange fremvoksende land har en ung befolkning som bidrar til økt produktivitet og forbruk.
• Diversifisering: Investeringer i emerging markets kan redusere porteføljerisiko fordi de ikke alltid beveger seg i takt med norske eller europeiske markeder.
• Rimeligere verdsettelser: Aksjer i emerging markets handles ofte til lavere pris/inntjening (P/E) enn i utviklede markeder, noe som kan gi en verdifordel.

Ulemper:

• Politisk risiko: Endringer i regjering, lover eller skatteregler kan påvirke investeringer negativt.
• Valutarisiko: Svingninger i lokal valuta kan spise opp gevinsten eller forsterke tapet for norske investorer.
• Svakere selskapsstyring: Mindre transparent rapportering og lavere investorbeskyttelse kan føre til overraskelser.
• Likviditetsrisiko: Noen markeder har lav omsetning, noe som gjør det vanskelig å selge store poster uten prispåvirkning.
• Korrupsjon og byråkrati: Dette kan øke kostnadene og usikkerheten for selskaper som opererer i regionen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Alle emerging markets er like. Sannheten er at forskjellene er store. Kina er en teknologigigant med streng statlig kontroll, mens India er et demokrati med en raskt voksende tjenestesektor. Brasil er råvarebasert, og Sør-Korea har for lengst blitt regnet som et utviklet marked av flere indeksleverandører.

Misforståelse 2: Emerging markets er bare for risikovillige investorer. Riktignok er risikoen høyere, men mange investorer bruker emerging markets som en liten del av en ellers konservativ portefølje for å øke avkastningen over tid. En andel på 5–15 % kan være fornuftig for de fleste med lang horisont.

Misforståelse 3: Du må være ekspert for å investere i emerging markets. I dag finnes det en rekke fond og ETF-er som gir bred eksponering uten at du trenger å velge enkeltaksjer. For eksempel kan du kjøpe KLP AksjeGlobal som har en naturlig andel emerging markets, eller et dedikert indeksfond.

Misforståelse 4: Emerging markets gir alltid høyere avkastning. Historisk har emerging markets hatt perioder med svært høy avkastning, men også dype korreksjoner. Fra 2010 til 2020 var avkastningen i MSCI Emerging Markets Index lavere enn i S&P 500. Det er ingen garanti for fremtidig outperformance.

Oppsummering

Emerging markets er en spennende og viktig del av den globale økonomien. For norske investorer gir de mulighet til å delta i veksten i land som Kina, India, Brasil og Vietnam, samtidig som de bidrar til å spre risikoen i porteføljen. Veien inn kan gå via indeksfond, ETF-er eller enkeltaksjer i norske selskaper med internasjonal eksponering.

Det er imidlertid viktig å være klar over de ekstra risikoene: politisk uro, valutasvingninger og svakere selskapsstyring. Derfor bør emerging markets normalt utgjøre en begrenset andel av en ellers veldiversifisert portefølje. En tommelfingerregel er å starte med 5–10 % og øke etter hvert som du blir mer komfortabel med aktivaklassen.

Ved å kombinere kunnskap om de enkelte markedene med en langsiktig horisont, kan emerging markets være en verdifull kilde til avkastning og diversifisering for norske investorer.