Hva er Elsertifikat?

Elsertifikat er et finansielt instrument som ble innført for å gjøre det mer lønnsomt å produsere strøm fra fornybare energikilder. Ordningen er et felles norsk-svensk marked der produsenter av fornybar elektrisitet får utstedt ett elsertifikat for hver megawatt-time (MWh) de produserer. Sertifikatene kan deretter selges til strømleverandører, som er pålagt å kjøpe en viss andel elsertifikater basert på hvor mye strøm de selger.

Elsertifikatene er et bevis på at strømmen er produsert fra fornybare kilder som vann, vind, sol eller bioenergi. Ordningen er teknologinøytral, noe som betyr at alle typer fornybar kraftproduksjon kan kvalifisere. Formålet er å øke andelen fornybar energi i det totale kraftsystemet og redusere klimagassutslippene.

For investorer og kraftprodusenter representerer elsertifikatene en ekstra inntektsstrøm i tillegg til salg av selve strømmen. Dette gjør investeringer i fornybar kraft mer attraktive, spesielt i perioder med lave strømpriser. Ordningen administreres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Norge og Energimyndigheten i Sverige.

Forstå Elsertifikat

For å forstå elsertifikatordningen er det nyttig å tenke på den som en kombinasjon av en støtteordning og et marked. Produsentene får to inntektskilder: én fra salg av strøm på kraftbørsen og én fra salg av elsertifikater. Dette reduserer risikoen for produsentene og gjør det lettere å finansiere nye prosjekter.

Strømleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater tilsvarende en bestemt prosentandel av strømsalget. Denne prosentandelen kalles kvoteplikten og fastsettes årlig av myndighetene. Dersom en leverandør ikke kjøper nok sertifikater, må de betale en avgift som er høyere enn markedsprisen. Dette sikrer at etterspørselen opprettholdes.

Kostnaden for elsertifikatene blir i praksis betalt av sluttbrukerne – altså deg som strømkunde. Strømleverandøren inkluderer kostnaden i strømprisen, enten som et eget påslag eller som en del av det faste påslaget på spotprisavtaler. For forbrukeren utgjør elsertifikatkostnaden en svært liten del av den totale strømregningen, ofte under 1 øre per kWh i dagens marked.

Hvordan fungerer Elsertifikat?

Elsertifikatordningen fungerer i praksis gjennom flere trinn. Først må et produksjonsanlegg for fornybar energi godkjennes av NVE. Anlegget må være nytt eller ha gjennomgått en opprusting som øker produksjonen. Etter godkjenning får eieren tildelt elsertifikater for hver MWh som produseres og måles.

Sertifikatene registreres i et felles elektronisk register kalt NECS (Norwegian-Swedish Electricity Certificate System). Her kan de handles mellom produsenter og strømleverandører. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, akkurat som i andre finansielle markeder. Historisk har prisen variert mye, fra over 200 SEK per sertifikat i starten til under 1 SEK de siste årene.

Strømleverandørene må årlig dokumentere at de har kjøpt tilstrekkelig antall elsertifikater for å oppfylle kvoteplikten. Overskuddssertifikater kan de selge videre eller spare til neste år. For produsentene er inntekten fra elsertifikater garantert i 15 år fra anlegget ble godkjent, noe som gir langsiktig forutsigbarhet.

Historisk bakgrunn

Elsertifikatordningen ble innført 1. januar 2012 som et felles marked mellom Norge og Sverige. Målet var å bygge ut 28,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon innen utgangen av 2020. Dette tilsvarer omtrent 20 prosent av Norges årlige strømforbruk. Senere økte Sverige sitt nasjonale mål med ytterligere 18 TWh, slik at det samlede målet ble 46,4 TWh innen 2030.

Allerede våren 2021 ble dette utvidede målet nådd, mye takket være stor utbygging av vindkraft både på land og til havs. Som en følge ble det besluttet å ikke godkjenne nye anlegg for elsertifikater etter 1. januar 2022. Eksisterende anlegg fortsetter imidlertid å motta sertifikater i hele sin 15-årsperiode, slik at markedet vil eksistere frem til 2035.

Etter at målet ble nådd, har tilbudet av elsertifikater vært langt større enn etterspørselen. Dette har presset prisen ned til svært lave nivåer – i 2023 og 2024 har prisen ofte ligget under 1 norsk øre per sertifikat. For produsenter som allerede er inne i ordningen, utgjør inntekten fra elsertifikater nå en marginal del av totalinntekten.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel for å illustrere hvordan elsertifikater påvirker økonomien til et vindkraftverk. Et vindkraftverk med en kapasitet på 50 MW produserer omtrent 150 GWh per år (avhengig av vindforhold). For hver MWh (1000 kWh) får eieren ett elsertifikat. Med en årlig produksjon på 150 000 MWh får de 150 000 elsertifikater.

Anta at prisen på elsertifikater er 1 kr per stk. Da får kraftverket 150 000 kr i ekstra årlig inntekt. Til sammenligning kan strøminntekten ved en gjennomsnittlig strømpris på 40 øre/kWh være 60 millioner kroner. Elsertifikatinntekten utgjør da bare 0,25 prosent av totalinntekten. I ordningens tidlige år, da prisen var over 200 kr per sertifikat, kunne elsertifikatene stå for en betydelig andel av inntektene.

For strømkunden betyr dette at kostnaden knyttet til elsertifikater er svært liten. Med en kvoteplikt på for eksempel 10 prosent og en sertifikatpris på 1 kr per MWh, utgjør kostnaden 0,1 øre per kWh. På en årsregning på 20 000 kWh blir dette 20 kroner – en ubetydelig del av totalregningen.

Fordeler og ulemper

Elsertifikatordningen har flere fordeler. Den har vært effektiv for å stimulere til rask utbygging av fornybar kraft, spesielt vindkraft, i både Norge og Sverige. Ordningen er teknologinøytral, noe som gir rom for innovasjon og konkurranse mellom ulike fornybare kilder. Markedsbasert prising sikrer at støtten går dit den gir mest verdi. I tillegg gir den forutsigbare inntekter i 15 år, noe som letter finansiering av prosjekter.

Ulempene er også tydelige. Kostnadene bæres av strømkundene, og ordningen har i perioder ført til høyere strømpriser. Da prisen på elsertifikater var høy, kunne tilleggskostnaden utgjøre flere øre per kWh. Videre har overetablering av kapasitet ført til at prisen nå er så lav at ordningen i praksis ikke gir noe insentiv for nye investeringer. Dette har skapt diskusjon om hvorvidt ordningen har vært for dyr i forhold til nytten.

For investorer er det viktig å være klar over at elsertifikatinntekter ikke kan regnes med i fremtidige kalkyler for nye prosjekter, siden ordningen er stengt for nye anlegg. For eksisterende anlegg er inntekten usikker og avhenger av markedsprisen, som historisk har vært svært volatil.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at elsertifikater er en skatt eller avgift som staten krever inn. I realiteten er det en pålagt kostnad som strømleverandørene må bære, men som de velter over på kundene. Kostnaden er ikke en inntekt for staten, men går til produsentene av fornybar kraft.

Mange tror også at elsertifikater er det samme som CO₂-kvoter. Mens CO₂-kvoter setter en pris på utslipp og har som mål å redusere klimagasser, er elsertifikater en støtteordning for fornybar energi. De to ordningene er komplementære, men fungerer helt forskjellig.

En tredje misforståelse er at elsertifikater er en subsidie som staten betaler ut fra skattekassen. Ordningen er i stedet en markedsbasert mekanisme der kostnaden fordeles på alle strømkunder. Det er altså forbrukerne, ikke staten, som finansierer støtten til fornybar kraft.

Oppsummering

Elsertifikatordningen har vært en sentral driver for utbygging av fornybar energi i Norge og Sverige siden 2012. Den har gitt produsenter en ekstra inntektskilde og bidratt til å nå ambisiøse mål for fornybar kraftproduksjon. For investorer har elsertifikater vært en viktig faktor i lønnsomhetsberegninger for vind-, vann- og solkraftverk.

I dag er ordningen i en avviklingsfase. Nye anlegg får ikke lenger sertifikater, og prisen er svært lav på grunn av overtilbud. For strømkunder utgjør kostnaden en minimal del av regningen. Likevel er det viktig å forstå mekanismen, særlig for investorer som vurderer eksisterende fornybarprosjekter eller som ønsker innsikt i hvordan politiske virkemidler påvirker energimarkedet.

Selv om elsertifikatordningen avsluttes, vil den ha satt varige spor i det norske og svenske kraftsystemet gjennom en betydelig økning i fornybar kapasitet. For fremtidige investorer er det relevant å følge med på eventuelle nye støtteordninger som kan erstatte elsertifikatene.