Egne aksjer – hva er det og hvordan fungerer det?

Hva er egne aksjer?

Egne aksjer oppstår når et aksjeselskap kjøper tilbake egne aksjer fra aksjonærene. Disse aksjene blir selskapets eiendom og skilles fra de ordinære aksjene som er i markedet. De kan oppbevares i selskapets egen beholdning for senere bruk, for eksempel til ansatteprogrammer, oppkjøp eller for å bli slettet. I Norge reguleres egne aksjer av aksjeloven (for aksjeselskaper) og allmennaksjeloven (for allmennaksjeselskaper, ofte børsnoterte). Loven setter strenge krav til hvordan og i hvilket omfang et selskap kan erverve og eie egne aksjer. Formålet er å beskytte kreditorene og sikre at selskapet ikke svekker sin økonomiske stilling. Egne aksjer gir ingen organisatoriske rettigheter – de har verken stemmerett eller rett til utbytte. Dette er en viktig forskjell fra ordinære aksjer.

Forstå egne aksjer

Når et selskap kjøper tilbake egne aksjer, reduseres antall aksjer i markedet. Hvis overskuddet forblir det samme, vil resultat per aksje (EPS) øke. Dette kan gjøre aksjen mer attraktiv for investorer. Samtidig signaliserer tilbakekjøp at ledelsen mener aksjen er underpriset eller at selskapet har god kontantstrøm uten bedre investeringsmuligheter. For aksjonærer som ikke selger, øker eierandelen indirekte fordi det totale antallet aksjer synker. For selskapet er tilbakekjøp ofte en mer skatteeffektiv måte å returnere kapital til aksjonærene på enn utbytte. I Norge beskattes utbytte med 22 % kildeskatt (for personlige aksjonærer i selskap) og inngår i alminnelig inntekt, mens tilbakekjøp gir aksjonæren en skattepliktig gevinst ved salg, men med mulighet for skjermingsfradrag. Derfor kan tilbakekjøp være gunstig for aksjonærer som ønsker å realisere verdi uten å vente på utbytte.

Hvordan fungerer egne aksjer?

Prosessen starter med at styret foreslår en fullmakt til å erverve egne aksjer. Fullmakten må godkjennes av generalforsamlingen, ofte med et flertall på to tredjedeler av aksjekapitalen. Fullmakten spesifiserer maksimalt antall aksjer, tidsperiode (normalt inntil 18 måneder) og en prisramme. Deretter kan selskapet kjøpe aksjer i markedet, enten direkte eller via en megler. Kjøpet må finansieres av selskapets frie egenkapital – det vil si egenkapital som ikke er bundet til aksjekapitalen eller andre reserver. I Norge er det en grense på hvor mange egne aksjer et selskap kan eie. For børsnoterte allmennaksjeselskaper (ASA) er grensen 10 % av aksjekapitalen, med mindre generalforsamlingen gir en utvidet fullmakt. For aksjeselskaper (AS) var 10 %-grensen tidligere gjeldende, men etter lovendringer i 2013 er den fjernet, slik at selskapet nå kan eie egne aksjer så lenge aksjekapitalen minus pålydende av egne aksjer overstiger minstekravet på 30 000 kroner. Etter kjøpet føres aksjene som en reduksjon i egenkapitalen i balansen. De kan holdes som egne aksjer eller slettes – sletting reduserer aksjekapitalen permanent.

Historisk bakgrunn

Tilbakekjøp av egne aksjer ble først utbredt i USA på 1980-tallet, etter at Securities and Exchange Commission (SEC) innførereglene som gjorde det enklere. I Norge var reglene lenge restriktive. Det var først etter aksjelovrevisjonen i 1997 at aksjeselskaper fikk lov til å erverve egne aksjer i begrenset omfang. Senere liberaliseringer, særlig i 2013, ga større fleksibilitet for ikke-børsnoterte selskaper. I dag er tilbakekjøp et vanlig verktøy for norske børsnoterte selskaper. For eksempel har Equinor og DNB gjennomført flere tilbakekjøpsprogrammer de siste årene. Internasjonalt har tilbakekjøp blitt kritisert for å kunne brukes til å manipulere aksjekursen eller øke ledelsens bonusmål knyttet til EPS. Likevel er det bredt akseptert som en legitim måte å returnere overskuddskapital til aksjonærene.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, Norsk Industri ASA. Selskapet har 100 millioner aksjer utestående og et årsoverskudd på 500 millioner kroner. EPS er dermed 5,00 kroner. Styret får fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 10 millioner aksjer til maksimalt 50 kroner per aksje. I løpet av tre måneder kjøper de 5 millioner aksjer til en gjennomsnittspris på 45 kroner, totalt 225 millioner kroner. Etter kjøpet har selskapet 95 millioner aksjer i markedet og 5 millioner egne aksjer. Overskuddet er fortsatt 500 millioner kroner, så EPS stiger til 5,26 kroner – en økning på 5,2 %. Aksjonærene som ikke solgte, får dermed en høyere andel av overskuddet. Tabellen under viser effekten:

Fordeler og ulemper

Fordelene med egne aksjer og tilbakekjøp er flere. For det første kan det øke EPS og dermed aksjeverdien for gjenværende aksjonærer. For det andre signaliserer det ledelsens tillit til selskapets fremtid. For det tredje er det en skatteeffektiv måte å returnere kapital på, sammenlignet med utbytte. I tillegg gir egne aksjer fleksibilitet: de kan brukes til å finansiere oppkjøp, belønne ansatte eller støtte aksjekursen i nedgangstider.

Ulempene inkluderer at tilbakekjøp kan være et signal om at selskapet ikke har lønnsomme investeringsmuligheter. Det kan også føre til at selskapet tar opp gjeld for å finansiere kjøpene, noe som øker finansiell risiko. Kritikere hevder at tilbakekjøp kan brukes til å manipulere kortsiktige mål som EPS, på bekostning av langsiktig verdiskaping. I tillegg reduserer egne aksjer egenkapitalen, noe som kan svekke selskapets kredittverdighet. En sammenligning av utbytte og tilbakekjøp kan oppsummeres slik:

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at egne aksjer gir stemmerett. Det stemmer ikke – aksjeloven §5-3 tredje ledd slår fast at egne aksjer ikke gir stemmerett på generalforsamlingen. En annen misforståelse er at egne aksjer mottar utbytte. Selskapet kan ikke utbetale utbytte til seg selv, så egne aksjer har ingen rett til utbytte. Noen tror også at tilbakekjøp alltid er positivt for aksjekursen. I virkeligheten avhenger effekten av markedets tolkning. Hvis selskapet betaler for mye for aksjene, kan det ødelegge verdi. En tredje misforståelse er at selskapet kan kjøpe ubegrenset med egne aksjer. Som nevnt er det begrensninger i loven, både når det gjelder antall (10 % for ASA) og finansiering (kun fri egenkapital). Endelig tror noen at egne aksjer er det samme som uutstedte aksjer. Uutstedte aksjer er ikke opprettet ennå, mens egne aksjer har vært utstedt og er kjøpt tilbake.

Oppsummering

Egne aksjer er et viktig verktøy for norske selskaper for å styre kapitalstruktur og signalisere tillit. De oppstår ved tilbakekjøp, gir ingen rettigheter, og kan brukes til mange formål. For investorer er det nyttig å forstå hvordan tilbakekjøp påvirker EPS, egenkapital og skatt. Selv om det finnes både fordeler og ulemper, er egne aksjer en etablert praksis i finansmarkedet. Ved å følge med på selskapets fullmakter og tilbakekjøpsprogrammer kan du få innsikt i ledelsens syn på verdien og fremtidsutsiktene.