Hva er economic profit?

Economic profit, også kalt økonomisk profitt, er et mål på en bedrifts lønnsomhet som går utover det tradisjonelle regnskapsmessige overskuddet. Mens regnskapsmessig overskudd kun trekker fra eksplisitte kostnader som lønn, materialer og renter, tar economic profit også hensyn til implisitte kostnader – spesielt alternativkostnaden for egenkapitalen. Alternativkostnaden representerer den avkastningen investorene kunne fått ved å plassere pengene sine i en annen investering med tilsvarende risiko.

For å forstå economic profit må du se på selskapet som en helhet: Inntektene må dekke ikke bare driftskostnadene og finansieringskostnadene, men også et rimelig avkastningskrav på all kapital som er bundet opp i virksomheten. Hvis selskapet tjener mer enn dette kravet, skaper det økonomisk verdi. Hvis det tjener mindre, ødelegger det verdi, selv om regnskapet viser et positivt resultat.

I praksis brukes economic profit ofte som et verktøy for å vurdere om ledelsen skaper aksjonærverdier. Det er et sentralt begrep i verdibasert ledelse og ligger til grunn for mål som Economic Value Added (EVA). For investorer gir det en mer nyansert forståelse av et selskaps sanne lønnsomhet.

Forstå economic profit

Kjernen i economic profit er alternativkostnad. Når du investerer penger i et selskap, forventer du en viss avkastning som kompensasjon for risikoen du tar. Denne forventede avkastningen kalles avkastningskravet. Hvis selskapet gir lavere avkastning enn dette kravet, taper du i realiteten penger i forhold til alternativet – selv om selskapet går med regnskapsmessig overskudd.

Tenk deg at du investerer 1 million kroner i en aksje. Hvis avkastningskravet ditt er 10 % per år, forventer du 100 000 kroner i årlig avkastning. Hvis selskapet bare gir 80 000 kroner i overskudd, har det et regnskapsmessig overskudd på 80 000, men en economic profit på minus 20 000. Du har tapt 20 000 i forhold til alternativet.

Economic profit er derfor et bedre mål på om selskapet faktisk skaper verdi. Et selskap kan ha flere år med positivt regnskapsresultat, men samtidig ha negativ economic profit fordi kapitalkostnaden er høy. Dette er vanlig i kapitalintensive bransjer som olje, kraft og eiendom, der store investeringer binder mye kapital.

Hvordan fungerer economic profit?

Economic profit kan beregnes på to måter. Den enkleste er å ta totalinntekt og trekke fra alle eksplisitte og implisitte kostnader. Implisitte kostnader inkluderer da avkastningskravet på egenkapitalen. I praksis brukes ofte følgende formel:

Economic profit = NOPAT - (Investert kapital × WACC)

Her er NOPAT (Net Operating Profit After Tax) driftsresultatet etter skatt. Investert kapital er summen av egenkapital og rentebærende gjeld som er bundet opp i selskapet. WACC (Weighted Average Cost of Capital) er den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden, som inkluderer både egenkapitalkostnad og gjeldsrente.

Når vi multipliserer investert kapital med WACC, får vi kapitalkostnaden – det minimumsbeløpet selskapet må tjene for å dekke investorenes krav. Trekker vi dette fra NOPAT, får vi economic profit. Hvis resultatet er positivt, skaper selskapet verdi. Hvis det er negativt, ødelegger det verdi.

Tabellen under viser forskjellen mellom regnskapsmessig overskudd og economic profit for et tenkt selskap:

MålBeløp (NOK)
Driftsinntekter10 000 000
Driftskostnader7 000 000
Driftsresultat (EBIT)3 000 000
Skatt (25 %)750 000
NOPAT2 250 000
Investert kapital20 000 000
WACC10 %
Kapitalkostnad2 000 000
Regnskapsmessig overskudd (nettoresultat)1 500 000 (antatt rentekostnad 500 000)
Economic profit250 000
I dette eksemplet har selskapet et regnskapsmessig overskudd på 1,5 millioner, men economic profit er bare 250 000. Det betyr at selskapet knapt dekker kapitalkostnaden.

Historisk bakgrunn

Begrepet economic profit har røtter tilbake til klassisk økonomisk teori. Allerede på 1800-tallet skilte økonomer som Alfred Marshall mellom regnskapsmessig overskudd og økonomisk overskudd. Marshall definerte økonomisk profitt som det overskuddet som gjenstår etter at alle produksjonsfaktorer, inkludert kapital, har fått sin normale godtgjørelse.

På 1990-tallet fikk begrepet fornyet oppmerksomhet gjennom konsulentselskapet Stern Stewart & Co, som lanserte Economic Value Added (EVA) som et varemerke. EVA er i praksis en praktisk anvendelse av economic profit, tilpasset selskapsanalyse og lederlønninger. Mange store internasjonale selskaper, som Coca-Cola og Siemens, tok i bruk EVA som styringsverktøy.

I Norge ble economic profit og EVA populært på 2000-tallet, særlig i forbindelse med verdibasert ledelse i børsnoterte selskaper. Flere norske konsulentselskaper og finansmiljøer begynte å bruke målet for å vurdere om ledelsen skapte aksjonærverdier. I dag er economic profit et standardbegrep i corporate finance og investeringsanalyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Norsk Teknologi AS». Selskapet utvikler programvare og har følgende nøkkeltall for 2023:

  • Driftsinntekter: 50 000 000 NOK
  • Driftskostnader (inkl. lønn, lisenser): 35 000 000 NOK
  • Driftsresultat (EBIT): 15 000 000 NOK
  • Skattesats: 22 %
  • NOPAT: 15 000 000 × (1 - 0,22) = 11 700 000 NOK
  • Investert kapital (egenkapital + gjeld): 100 000 000 NOK
  • WACC: 9 % (basert på egenkapitalkostnad 12 % og gjeldsrente 4 % etter skatt)
Kapitalkostnaden blir: 100 000 000 × 9 % = 9 000 000 NOK.

Economic profit = 11 700 000 - 9 000 000 = 2 700 000 NOK.

Regnskapsmessig nettoresultat (etter rentekostnad på 2 000 000 og skatt) blir: (15 000 000 - 2 000 000) × (1 - 0,22) = 10 140 000 NOK.

Selskapet har altså et regnskapsmessig overskudd på over 10 millioner, men economic profit er bare 2,7 millioner. Det betyr at det skaper verdi, men ikke så mye som regnskapet antyder. Hvis WACC hadde vært 12 % i stedet, ville kapitalkostnaden vært 12 millioner, og economic profit ville vært negativ (-300 000), selv med et solid regnskapsresultat.

Eksemplet viser hvor viktig kapitalkostnaden er. For investorer er det avgjørende å vurdere om et selskap tjener mer enn kapitalkostnaden, ikke bare om det går med overskudd.

Fordeler og ulemper

Economic profit har flere fordeler som analyseverktøy. For det første gir det et mer korrekt bilde av verdiskaping enn regnskapsmessig overskudd, fordi det inkluderer alternativkostnaden for egenkapitalen. For det andre kan det brukes til å sammenligne selskaper på tvers av bransjer og størrelser, siden det normaliserer for kapitalstruktur. For det tredje er det et viktig mål for ledelsesavlønning, fordi det belønner beslutninger som skaper langsiktig aksjonærverdi.

Ulempene er knyttet til kompleksitet og estimatusikkerhet. WACC er ikke direkte observerbar, men må estimeres basert på markedsdata og forutsetninger. Små endringer i WACC kan gi store utslag i economic profit. I tillegg krever beregningen detaljert informasjon om investert kapital, som kan være vanskelig å hente ut fra offentlige regnskaper.

En annen ulempe er at economic profit er et historisk mål. Det sier noe om fortiden, men ikke nødvendigvis om fremtidig verdiskaping. Investorer bør derfor kombinere economic profit med fremtidsrettede analyser, som kontantstrømsmodeller. Til tross for begrensningene er economic profit et nyttig supplement til tradisjonelle nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at economic profit er det samme som regnskapsmessig overskudd, bare med et annet navn. Som vi har sett, er forskjellen at economic profit trekker fra en kapitalkostnad som regnskapet ikke fanger opp. Mange investorer tror at et selskap som leverer positivt resultat hvert år, automatisk skaper verdi, men det er ikke nødvendigvis sant.

En annen misforståelse er at economic profit alltid er positivt for lønnsomme selskaper. I virkeligheten kan et selskap med høy avkastning på egenkapital likevel ha negativ economic profit hvis avkastningskravet er enda høyere. Dette skjer ofte i bransjer med høy risiko, der investorer krever en høy premie.

Noen forveksler også economic profit med kontantstrøm. Mens economic profit er et periodiseringsbasert mål (som regnskapet), er kontantstrøm et likviditetsmål. Et selskap kan ha positiv economic profit, men likevel slite med likviditeten, for eksempel hvis det investerer tungt i varelager eller kundefordringer. Det er derfor viktig å bruke begge målene sammen.

Oppsummering

Economic profit er et kraftig verktøy for å måle om et selskap virkelig skaper verdi for aksjonærene. Ved å inkludere alternativkostnaden for kapitalen gir det et mer realistisk bilde av lønnsomhet enn regnskapsmessig overskudd. For investorer er det nyttig å beregne economic profit for å vurdere om et selskap tjener mer enn kapitalkostnaden, og dermed om aksjen er en god investering.

Husk at economic profit krever estimater for WACC og investert kapital, og at det er best å bruke det sammen med andre analyseverktøy. Positiv economic profit er et godt tegn, men det er ingen garanti for fremtidig suksess. Ved å forstå dette begrepet får du en dypere innsikt i hvordan selskaper skaper – eller ødelegger – verdier.