EBITDA-vekst – forstå vekst i driftsresultat før avskrivninger

Hva er EBITDA-vekst?

EBITDA-vekst er et nøkkeltall som viser hvor mye et selskaps driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og amortisering har endret seg i prosent over en gitt periode. EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization, og representerer et mål på den underliggende driftslønnsomheten uten hensyn til kapitalstruktur og regnskapsmessige avskrivninger.

Når investorer snakker om EBITDA-vekst, refererer de vanligvis til år-over-år-vekst. Tallet er spesielt nyttig fordi det isolerer effekten av driften – altså hvor godt selskapet klarer å generere penger fra sin kjernevirksomhet. For eksempel kan et selskap ha en inntektsvekst på 10 prosent, men hvis kostnadene øker raskere, kan EBITDA-veksten bli lavere eller til og med negativ.

EBITDA-vekst er et populært mål i mange bransjer, særlig i kapitalintensive sektorer som olje og gass, eiendom og telekom. Det brukes ofte i verdsettelsesmodeller og av långivere for å vurdere et selskaps evne til å betjene gjeld. For aksjeinvestorer gir det et bilde av om selskapets kjernevirksomhet blir mer eller mindre lønnsom over tid.

Forstå EBITDA-vekst

For å forstå EBITDA-vekst må man først forstå hva EBITDA er. EBITDA kan ses på som et mål på kontantstrømspotensialet fra driften, før investeringer og finansiering. Veksten i EBITDA kan komme fra to hovedkilder: økte inntekter (volum eller pris) og forbedrede driftsmarginer (lavere kostnader i forhold til inntektene).

La oss se på et enkelt eksempel. Et selskap har inntekter på 1 000 millioner kroner og en EBITDA-margin på 20 prosent, det vil si EBITDA på 200 millioner. Hvis inntektene øker til 1 100 millioner og marginen forblir 20 prosent, blir EBITDA 220 millioner – en vekst på 10 prosent. Hvis selskapet samtidig klarer å øke marginen til 22 prosent, blir EBITDA 242 millioner, en vekst på 21 prosent. Tabellen under illustrerer forskjellen.

Hvordan fungerer EBITDA-vekst?

Beregningen av EBITDA-vekst er enkel: man tar differansen mellom EBITDA i år og EBITDA i fjor, deler på EBITDA i fjor, og multipliserer med 100 for å få prosent. Formelen er:

EBITDA-vekst (%) = ((EBITDA_i år – EBITDA_i fjor) / EBITDA_i fjor) × 100

For å få et pålitelig tall må EBITDA være definert konsistent over periodene. Det innebærer å justere for engangsposter som salg av eiendeler, nedskrivninger eller andre uregelmessige inntekter og kostnader. Mange selskaper rapporterer et justert EBITDA-tall i tillegg til det rapporterte, og det er ofte det justerte tallet som brukes i vekstberegninger.

EBITDA-vekst kan også beregnes over flere år ved hjelp av sammensatt årlig vekstrate (CAGR). CAGR gir et jevnere bilde ved å fjerne årlige svingninger. For eksempel, hvis et selskap har EBITDA på 100 millioner i år 1, 120 millioner i år 2 og 140 millioner i år 3, er den årlige veksten 20 prosent fra år 1 til år 2 og 16,7 prosent fra år 2 til år 3. CAGR over tre år blir ((140/100)^(1/2) – 1) ≈ 18,3 prosent per år.

Historisk bakgrunn

EBITDA som begrep ble først tatt i bruk på 1980-tallet i USA, i forbindelse med leveraged buyouts (LBO). Private equity-selskaper trengte et mål på kontantstrømspotensialet for å vurdere om et selskap kunne betjene den gjelden som ble tatt opp i oppkjøpet. EBITDA ga et bilde av driftsresultatet før finansieringskostnader og avskrivninger, noe som var relevant for långivere.

I Norge ble EBITDA vanlig utover 1990-tallet, særlig i olje- og gassnæringen og i eiendomssektoren. Norske oljeselskaper som Equinor (tidligere Statoil) begynte å rapportere EBITDA i sine kvartalspresentasjoner, og tallet ble raskt et standard nøkkeltall i finansanalyser. EBITDA-vekst ble et sentralt mål for å sammenligne selskaper på tvers av land og bransjer, fordi det fjerner effekten av ulike skatteregimer og avskrivningsmetoder.

I dag er EBITDA-vekst et av de mest brukte lønnsomhetsmålene i aksjeanalyse, men det har også møtt kritikk. Kritikere peker på at EBITDA kan overvurdere lønnsomheten i kapitalintensive selskaper fordi det ignorerer nødvendige reinvesteringer. Til tross for dette forblir EBITDA-vekst et viktig verktøy for investorer som ønsker å måle underliggende driftsutvikling.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Fjordkraft Produksjon AS. Selskapet driver med produksjon av fornybar energi og har investert tungt i nye vindmøller. Resultatene for de to siste årene er vist i tabellen under.

For en investor som bare ser på nettoresultatet, kan selskapet se svakere ut enn det faktisk er. EBITDA-veksten avslører at kjernevirksomheten går bedre, men den sier ingenting om hvorvidt investeringene i nye vindmøller er lønnsomme på sikt. Derfor bør investoren også analysere fri kontantstrøm og avkastning på investert kapital (ROIC) for å få et fullstendig bilde.

Fordeler og ulemper

EBITDA-vekst har flere fordeler som gjør det til et populært nøkkeltall blant investorer. For det første eliminerer det effekten av ulike finansieringsstrukturer og avskrivningsmetoder, noe som gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av land og bransjer. For det andre fokuserer det på kontantstrømspotensialet fra driften, noe som er relevant for både eiere og långivere. For det tredje er det enkelt å beregne og forstå.

Samtidig har EBITDA-vekst klare ulemper. Den viktigste er at det ignorerer investeringsbehov (CAPEX). Et selskap kan ha høy EBITDA-vekst samtidig som det må bruke store summer på vedlikehold og nyinvesteringer, noe som kan svekke kontantstrømmen. EBITDA-vekst tar heller ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, for eksempel økte kundefordringer eller varelager. I tillegg kan EBITDA manipuleres gjennom klassifisering av kostnader som engangsposter.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at EBITDA-vekst er det samme som kontantstrømvekst. Det stemmer ikke. EBITDA er et regnskapsmessig resultatmål, mens kontantstrøm påvirkes av investeringer, endringer i arbeidskapital og skattebetalinger. Et selskap kan ha høy EBITDA-vekst, men negativ fri kontantstrøm hvis det investerer tungt.

En annen misforståelse er at høy EBITDA-vekst automatisk betyr at selskapet er lønnsomt på bunnlinjen. Som eksemplet med Fjordkraft viste, kan nettoresultatet falle samtidig som EBITDA-veksten er positiv. Dette skjer ofte i vekstselskaper som tar opp mye gjeld eller foretar store avskrivninger.

Mange investorer tror også at EBITDA-vekst alltid er organisk. Vekst kan imidlertid komme fra oppkjøp, der selskapet kjøper andre virksomheter og konsoliderer deres EBITDA. Slik vekst er ikke nødvendigvis bærekraftig og kan skjule svakheter i den opprinnelige driften. Derfor bør man skille mellom organisk og uorganisk EBITDA-vekst når man analyserer et selskap.

Oppsummering

EBITDA-vekst er et nyttig nøkkeltall for å vurdere utviklingen i et selskaps underliggende driftslønnsomhet. Det gir investorer et bilde av om kjernevirksomheten blir mer eller mindre lønnsom over tid, uavhengig av regnskapsmessige avskrivninger og finansieringsstruktur.

Samtidig har EBITDA-vekst begrensninger. Det tar ikke hensyn til investeringsbehov, arbeidskapital eller engangsposter, og kan derfor gi et misvisende bilde hvis det brukes isolert. For å få en helhetlig forståelse av et selskaps prestasjoner bør EBITDA-vekst analyseres sammen med andre nøkkeltall som EBITDA-margin, fri kontantstrøm, inntektsvekst og nettoresultatvekst.

Som investor er det viktig å være kritisk til tallene og forstå hva som driver veksten. Er det organisk vekst eller oppkjøp? Forbedres marginene eller øker kostnadene? Ved å stille disse spørsmålene kan du bruke EBITDA-vekst som et effektivt verktøy i din aksjeanalyse.