Hva er EBIT?

EBIT står for Earnings Before Interest and Taxes, og oversettes til norsk som 'resultat før renter og skatt'. Det er et av de mest brukte målene på et selskaps operasjonelle lønnsomhet. Kort fortalt viser EBIT hvor mye penger et selskap tjener på sin kjernevirksomhet før det betaler renter på lån og før skatt blir trukket fra.

I norsk regnskapspraksis kalles EBIT ofte for 'driftsresultat'. Det står i resultatregnskapet rett under 'sum driftsinntekter' og 'sum driftskostnader'. For børsnoterte selskaper som Equinor, Telenor eller DNB, er driftsresultatet en nøkkelindikator for analytikere og investorer.

EBIT er spesielt nyttig fordi det isolerer effekten av driften. To selskaper i samme bransje kan ha helt forskjellige finansieringsstrukturer – ett kan ha mye gjeld og høye rentekostnader, mens et annet er nesten gjeldfritt. EBIT gjør det mulig å sammenligne deres underliggende drift uten at rentene forstyrrer bildet.

Forstå EBIT

For å forstå EBIT må du først kjenne til de viktigste postene i et resultatregnskap. Øverst står salgsinntektene (omsetningen). Deretter trekkes alle kostnader knyttet til driften: varekostnad, lønn, husleie, markedsføring, avskrivninger på maskiner og bygninger, og andre driftskostnader. Det som står igjen etter at alle disse kostnadene er trukket fra, er EBIT.

Legg merke til at EBIT inkluderer avskrivninger. Avskrivninger er en regnskapsmessig fordeling av kostnaden for varige driftsmidler (for eksempel en fabrikk eller et IT-system) over levetiden. Selv om avskrivninger reduserer EBIT, er de ikke en kontantutbetaling – selskapet betalte for anlegget den gangen det ble kjøpt. Derfor er EBIT et mer konservativt mål enn EBITDA (som ekskluderer avskrivninger).

Renter og skatt kommer etter EBIT i regnskapet. Hvis et selskap har mye gjeld, vil rentekostnadene spise en stor del av EBIT, og nettoresultatet blir lavere. Skatt beregnes på resultatet før skatt (EBT), som er EBIT minus renter. På den måten gir EBIT et bilde av hvor mye verdi selskapet skaper før det må dele med långivere og staten.

Hvordan fungerer EBIT?

EBIT fungerer som et filter som skiller driftsresultatet fra finansierings- og skatteforhold. For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i et selskap, er det viktig å vite om selskapet tjener penger på det det faktisk driver med – ikke bare på grunn av gunstige skatteforhold eller lav gjeld.

Tenk på to norske mekaniske verksteder, Verksted A og Verksted B. Begge har samme omsetning på 50 millioner kroner og samme driftskostnader på 40 millioner kroner. EBIT blir da 10 millioner for begge. Men Verksted A har et stort lån med årlige renter på 3 millioner, mens Verksted B er gjeldfritt. Resultat før skatt blir 7 millioner for A og 10 millioner for B. Hvis du bare ser på nettoresultatet, kan du tro at B er mye bedre drevet. I virkeligheten er driften like god – forskjellen skyldes bare finansieringen. EBIT avslører dette.

EBIT brukes også i mange nøkkeltall, for eksempel EBIT-margin (EBIT / omsetning), som viser hvor mange øre av hver salgskrone som blir igjen som driftsresultat. En EBIT-margin på 20% betyr at for hver 100 kroner i salg, tjener selskapet 20 kroner før renter og skatt. Dette tallet kan sammenlignes direkte med konkurrenter, uansett hvordan de har finansiert seg.

Historisk bakgrunn

Begrepet EBIT oppsto i USA på midten av 1900-tallet i takt med at aksjeanalyse ble mer sofistikert. Før den tid var nettoresultatet (bunnlinjen) det dominerende målet for lønnsomhet. Etter hvert innså analytikere at nettoresultatet var for påvirket av rente- og skattenivåer, som varierer mye mellom selskaper og over tid.

På 1970- og 1980-tallet ble EBIT standard i verdsettelsesmodeller som discounted cash flow (DCF) og sammenlignbare selskapsanalyser. I Norge kom fokuset på driftsresultat senere, men i dag oppgis EBIT i alle årsrapporter for børsnoterte selskaper. Regnskapsstandardene NGAAP (norsk god regnskapsskikk) og IFRS (internasjonale standarder) krever at driftsresultatet presenteres separat.

I nyere tid har EBIT fått konkurranse fra EBITDA, spesielt i bransjer med store avskrivninger som olje og gass, telekom og eiendom. Likevel er EBIT fortsatt det mest brukte målet for operasjonell lønnsomhet i tradisjonell industri og handel.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som produserer maskindeler. Resultatregnskapet for 2023 ser slik ut:

PostBeløp (NOK)
Salgsinntekter100 000 000
Varekostnad-40 000 000
Lønnskostnader-25 000 000
Avskrivninger-10 000 000
Andre driftskostnader-5 000 000
Driftsresultat (EBIT)20 000 000
Rentekostnader-4 000 000
Resultat før skatt (EBT)16 000 000
Skatt (22%)-3 520 000
Årsresultat12 480 000
EBIT er her 20 millioner kroner, som utgjør en EBIT-margin på 20% (20 mill / 100 mill). Hvis Norsk Industri AS hadde hatt høyere gjeld og rentekostnader på 8 millioner i stedet for 4, ville resultat før skatt blitt 12 millioner, og nettoresultatet bare 9,36 millioner. EBIT forblir 20 millioner – driften er like lønnsom, men finansieringen spiser mer.

For en investor som sammenligner Norsk Industri AS med et konkurrentselskap som er gjeldfritt, er EBIT det rette målet å se på. Hvis konkurrenten også har EBIT på 20% margin, er driften like effektiv.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • EBIT fjerner effekten av finansiering og skatt, noe som gir et rent bilde av driftseffektiviteten.
  • Det er enkelt å beregne og finne i regnskapene.
  • EBIT-margin er et standardisert nøkkeltall som gjør bransjesammenligninger pålitelige.
  • Mange verdsettelsesmodeller, som EV/EBIT-multippelen, bygger på EBIT.
  • Ulemper:

  • EBIT inkluderer avskrivninger, som er en ikke-kontant kostnad. For selskaper med store investeringer kan EBIT undervurdere den faktiske kontantstrømmen.
  • Det tar ikke hensyn til kapitalbehov. To selskaper med samme EBIT kan ha svært forskjellige investeringsbehov.
  • EBIT kan manipuleres gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel avskrivningsmetoder eller periodisering av inntekter.
  • I Norge kan driftsresultatet i noen tilfeller inneholde poster som ikke er rene driftsinntekter, for eksempel gevinst ved salg av anleggsmidler. Analytikere må derfor justere for engangsposter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: EBIT er det samme som kontantstrøm. Sannheten er at EBIT er et regnskapsmessig resultat som inkluderer ikke-kontante poster som avskrivninger og avsetninger. Kontantstrømmen fra driften kan være både høyere og lavere enn EBIT.

Misforståelse 2: EBIT og driftsresultat er alltid identiske. I de fleste norske regnskaper er driftsresultatet det samme som EBIT. Men noen selskaper fører finansielle poster som renteinntekter eller valutagevinster inn i driftsresultatet. Da bør du justere for å få et rent EBIT-tall.

Misforståelse 3: Høy EBIT betyr alltid et godt selskap. EBIT må sees i sammenheng med kapitalen som er bundet i driften. Et selskap kan ha høy EBIT, men samtidig kreve enorme investeringer i maskiner og lager. Da kan avkastningen på sysselsatt kapital (ROCE) være lav, noe som indikerer ineffektiv bruk av penger.

Misforståelse 4: EBIT er det beste målet for verdsettelse. For noen bransjer, som teknologi eller råvarer, kan EBITDA eller kontantstrøm være mer relevant. EBIT er best egnet for kapitalintensive industribedrifter med stabile avskrivninger.

Oppsummering

EBIT er et av de viktigste verktøyene du som investor har for å vurdere hvor godt et selskap drives. Det viser resultatet fra kjernevirksomheten uten støy fra renter og skatt. Ved å bruke EBIT sammen med andre nøkkeltall som EBIT-margin og EV/EBIT, kan du sammenligne selskaper på tvers av bransjer og land.

Husk at EBIT ikke er det samme som kontantstrøm, og at det må justeres for engangsposter. I norske regnskaper finner du driftsresultatet, som i de fleste tilfeller tilsvarer EBIT. For en nybegynner er det en god start å se på EBIT-utviklingen over flere år: Stabil eller økende EBIT er ofte et tegn på sunn drift.

For den mer erfarne investoren kan EBIT brukes i mer avanserte analyser, for eksempel for å beregne gjeldskostnadsdekning (EBIT / rentekostnader) – et mål på hvor mange ganger selskapet tjener opp rentene. Uansett nivå: EBIT er en grunnstein i finansiell analyse.