Earnings yield – Hva er inntjeningsavkastning og hvordan brukes det?

Hva er Earnings yield?

Earnings yield er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye et selskap tjener per aksje i forhold til aksjekursen. Tallet uttrykkes som en prosent og forteller deg hvor mange kroner selskapet genererer i inntjening for hver krone du investerer i aksjen. For eksempel gir en aksje med en earnings yield på 8 prosent en inntjening på 8 kroner per 100 kroner investert.

Nøkkeltallet er det motsatte av P/E-tallet (price/earnings). Mens P/E viser hvor mange ganger inntjeningen du betaler for aksjen, viser earnings yield hvor stor avkastning inntjeningen gir i prosent. Det er dermed et mer intuitivt mål for investorer som er vant til å tenke i renter og avkastningsprosenter.

Earnings yield kan brukes på tvers av selskaper, bransjer og markeder, men det er viktig å huske at tallet baserer seg på historisk eller estimert inntjening. Fremtidig inntjening kan avvike betydelig, spesielt for selskaper i vekst eller i sykliske bransjer.

Forstå Earnings yield

For å forstå earnings yield må du først kjenne til resultat per aksje (EPS). EPS er selskapets nettoresultat dividert på antall utestående aksjer. Når du deler EPS på aksjekursen, får du earnings yield. Formelen er enkel: Earnings yield = EPS / aksjekurs.

La oss ta et eksempel: Et selskap har EPS på 15 kroner og aksjekurs på 300 kroner. Earnings yield blir da 15 / 300 = 0,05, eller 5 prosent. Det betyr at for hver krone du investerer, genererer selskapet 5 øre i inntjening.

Forholdet til P/E er rett frem: Hvis P/E er 20, er earnings yield 1/20 = 5 prosent. Jo lavere P/E, desto høyere earnings yield. En aksje med P/E 10 har earnings yield på 10 prosent. Dette gjør earnings yield til et nyttig verktøy for å sammenligne aksjer med alternative investeringer som obligasjoner, hvor avkastningen ofte oppgis som en prosent.

Hvordan fungerer Earnings yield?

Earnings yield fungerer som et mål på hvor mye inntjening du får per investert krone, uavhengig av om inntjeningen blir utbetalt som utbytte eller reinvestert i selskapet. Investorer bruker ofte earnings yield for å vurdere om en aksje er rimelig priset sammenlignet med risikofri rente, for eksempel renten på 10-årige statsobligasjoner.

En vanlig tilnærming er å sammenligne earnings yield med obligasjonsrenten. Hvis earnings yield er høyere enn obligasjonsrenten, kan aksjen anses som undervurdert i forhold til obligasjoner, alt annet likt. Dette kalles ofte «yield gap» eller «Fed-modellen». For eksempel, hvis earnings yield er 6 prosent og statsobligasjonsrenten er 3 prosent, er yield gapet 3 prosentpoeng.

Metoden har imidlertid begrensninger. Earnings yield baserer seg på inntjening som kan være volatil, spesielt for sykliske selskaper. I tillegg tar den ikke hensyn til selskapets vekstpotensial eller risiko. Derfor bør earnings yield alltid brukes sammen med andre nøkkeltall og en kvalitativ vurdering av selskapet.

Historisk bakgrunn

Konseptet earnings yield har røtter tilbake til 1930-tallet og Benjamin Graham, som regnes som far til verdiinvestering. Graham argumenterte for at investorer bør kjøpe aksjer når earnings yield er høy, fordi det indikerer at aksjen handles til en lav pris i forhold til inntjeningen.

På 1980- og 1990-tallet ble earnings yield populært som et verktøy for å sammenligne aksjer med obligasjoner. Økonomer som Robert Shiller og John Campbell utviklet «Fed-modellen», som sammenligner earnings yield på S&P 500 med renten på 10-årige statsobligasjoner. Modellen ble mye brukt av investorer og sentralbanker for å vurdere om aksjemarkedet var over- eller undervurdert.

I Norge har earnings yield også vært et anerkjent nøkkeltall blant profesjonelle investorer, spesielt i forbindelse med verdsettelse av modne selskaper med stabil inntjening. I senere år har lavrentemiljøet ført til at earnings yield på mange aksjer har vært høyere enn obligasjonsrenten, noe som har støttet argumentet om at aksjer er attraktive relativt sett.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med to norske selskaper: Telenor og Equinor. For regnskapsåret 2023 hadde Telenor en EPS på omtrent 10,5 kroner og en aksjekurs på rundt 120 kroner. Earnings yield for Telenor blir da 10,5 / 120 = 8,75 prosent. Equinor hadde en EPS på cirka 38 kroner og en aksjekurs på 300 kroner, noe som gir en earnings yield på 38 / 300 = 12,67 prosent.

Sammenligner vi med renten på norske 10-årige statsobligasjoner, som i 2023 lå rundt 3,5 prosent, ser vi at begge selskapene har en betydelig høyere earnings yield. Yield gapet for Telenor er 5,25 prosentpoeng og for Equinor 9,17 prosentpoeng. Dette indikerer at aksjene kan være undervurdert relativt til obligasjoner, men man må også vurdere risikoen i oljeprisen for Equinor og konkurransesituasjonen for Telenor.

Tabellen under oppsummerer eksemplet:

Fordeler og ulemper

Earnings yield har flere fordeler. For det første er det enkelt å beregne og lett å forstå. For det andre gjør det det mulig å sammenligne aksjer direkte med rentebærende investeringer som obligasjoner. For det tredje er det et nyttig verktøy for verdiinvestorer som ønsker å identifisere aksjer som handles til lav pris i forhold til inntjening.

Ulempene er likevel betydelige. Earnings yield tar ikke hensyn til vekst. Et selskap med høy earnings yield kan ha fallende inntjening, noe som raskt kan gjøre tallet misvisende. I tillegg ignorerer det risiko og gjeld. Et selskap med høy gjeld kan ha høy earnings yield, men også høy finansielle risiko. Videre er earnings yield basert på regnskapsmessig inntjening, som kan påvirkes av engangsposter og regnskapsmessige justeringer.

For å få et mer helhetlig bilde bør earnings yield derfor kombineres med andre nøkkeltall som P/E, EV/EBITDA, gjeldsgrad og kontantstrøm. Spesielt for vekstselskaper kan earnings yield være lav eller negativ, men det betyr ikke nødvendigvis at aksjen er dyr – fremtidig vekst kan rettferdiggjøre prisen.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at earnings yield er det samme som utbytteavkastning. Utbytteavkastning viser hvor mye av inntjeningen som faktisk utbetales til aksjonærene, mens earnings yield viser den totale inntjeningen per aksje, inkludert tilbakeholdt overskudd. Et selskap kan ha høy earnings yield, men betale lavt eller intet utbytte.

En annen misforståelse er at høy earnings yield alltid betyr at aksjen er billig og et godt kjøp. En høy earnings yield kan også skyldes at markedet forventer fallende inntjening, høy risiko eller at selskapet er i en nedgangsbransje. Derfor må du alltid undersøke årsaken bak tallet.

Noen investorer tror også at earnings yield kan brukes alene for å ta investeringsbeslutninger. Det er en farlig forenkling. Nøkkeltallet må alltid sees i sammenheng med selskapets vekstutsikter, konkurranseposisjon, balanse og makroøkonomiske forhold. En grundig fundamentalanalyse er nødvendig for å gjøre en god vurdering.

Oppsummering

Earnings yield er et nyttig nøkkeltall som gir deg et raskt bilde av hvor mye inntjening du får per investert krone i en aksje. Det er enkelt å beregne og kan sammenlignes med renter på obligasjoner for å vurdere relativ verdi. For verdiinvestorer er earnings yield et sentralt verktøy i jakten på undervurderte aksjer.

Samtidig har earnings yield klare begrensninger. Det tar ikke hensyn til vekst, risiko eller bærekraften i inntjeningen. Derfor bør du aldri basere en investeringsbeslutning utelukkende på earnings yield. Bruk det som en del av en bredere analyse sammen med andre nøkkeltall og kvalitative vurderinger.

Husk at ingen nøkkeltall alene kan fortelle hele historien. Earnings yield er et godt utgangspunkt, men du må alltid grave dypere for å forstå selskapet og markedet det opererer i.