Hva er DPS? Definisjon, formel og eksempler

Hva er DPS?

DPS står for Dividend Per Share, på norsk dividende per aksje. Det er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye utbytte et selskap betaler ut til aksjonærene per aksje i en gitt periode, vanligvis et regnskapsår. DPS er spesielt viktig for investorer som er opptatt av avkastning i form av kontantstrøm, for eksempel pensjonssparere eller andre som ønsker jevnlig inntekt fra aksjeinvesteringene sine.

I Norge rapporterer børsnoterte selskaper som Equinor, DNB og Telenor DPS i sine årsrapporter og kvartalspresentasjoner. Du finner også DPS på finansnettsteder som Oslo Børs, Finansportalen og i aksjeanalyseverktøy. Tallet oppgis ofte i norske kroner per aksje, men kan også vises i andre valutaer for selskaper notert i utlandet.

DPS er et av flere nøkkeltall som investorer bruker for å vurdere et selskaps utbyttepolitikk. Det skiller seg fra utbytteavkastning (dividend yield), som er DPS dividert med aksjekursen, og fra utbytteandel (payout ratio), som viser hvor stor andel av overskuddet som betales ut som utbytte. Å forstå DPS er derfor et grunnleggende steg i aksjeanalyse.

Forstå DPS

DPS gir et direkte bilde av hvor mye penger aksjonærene får tilbake fra selskapets overskudd. En økende DPS over tid indikerer ofte at selskapet har stabil lønnsomhet og en aksjonærvennlig ledelse. Motsatt kan en synkende DPS eller et kutt signalisere økonomiske problemer, et behov for å beholde kapital til investeringer, eller en bevisst endring i utbyttepolitikken.

Det er viktig å skille DPS fra utbytteavkastning. Utbytteavkastning = DPS / aksjekurs. To selskaper med samme DPS kan ha svært forskjellig utbytteavkastning hvis aksjekursene er ulike. For eksempel vil et selskap med DPS på 10 kroner og aksjekurs 200 kroner ha en utbytteavkastning på 5 prosent, mens et annet selskap med samme DPS men aksjekurs 100 kroner vil ha 10 prosent avkastning.

DPS er også nært knyttet til EPS (inntjening per aksje). Forholdet mellom DPS og EPS kalles utbytteandel (payout ratio). En utbytteandel på 50 prosent betyr at selskapet betaler ut halvparten av overskuddet som utbytte. Resten beholdes til reinvestering eller nedbetaling av gjeld. En svært høy utbytteandel kan være et faresignal, fordi selskapet da har lite rom for å opprettholde utbyttet ved fall i inntjeningen.

Investorer bør også være oppmerksomme på at DPS kan påvirkes av engangsutbytter, for eksempel ved salg av eiendeler eller ekstraordinære inntekter. Slike utbytter er ikke nødvendigvis bærekraftige over tid, og det er derfor vanlig å skille mellom ordinær DPS og total DPS.

Hvordan fungerer DPS?

Formelen for DPS er enkel: DPS = (Totalt utbytte - Eventuelle engangsutbytter) / Antall utestående aksjer. Totalt utbytte er summen av alle utbyttebetalinger i perioden, inkludert både ordinære og eventuelle ekstrautbytter. Antall utestående aksjer er det totale antallet aksjer som er i hendene på investorer, inkludert både private og institusjonelle eiere.

La oss ta et konkret eksempel: Et norsk selskap betaler totalt 500 millioner kroner i utbytte i løpet av et år. Selskapet har 100 millioner aksjer utestående. DPS = 500 millioner / 100 millioner = 5 kroner per aksje. Dersom selskapet også hadde et engangsutbytte på 50 millioner kroner, ville man trukket fra dette for å få den ordinære DPS: (500 - 50) / 100 = 4,50 kroner per aksje.

DPS påvirkes av aksjesplitter og aksjetilbakekjøp. Ved en aksjesplitt øker antall aksjer, noe som reduserer DPS med mindre det totale utbyttet justeres tilsvarende. For eksempel, ved en 2:1-splitt halveres antall aksjer per aksjonær, og DPS halveres normalt. Aksjetilbakekjøp reduserer antall utestående aksjer, noe som kan øke DPS for gjenværende aksjonærer hvis det totale utbyttet holdes uendret.

Selskaper bestemmer DPS basert på sin utbyttepolitikk, som ofte er forankret i styrets beslutning og godkjennes av generalforsamlingen. Mange selskaper har som mål å øke DPS jevnt over tid, i tråd med inntjeningsvekst. Andre selskaper betaler et fast beløp per aksje, eller en prosentandel av overskuddet. Uansett metode er DPS et sentralt signal til markedet om ledelsens syn på fremtidig lønnsomhet.

Historisk bakgrunn

Utbytte har vært en sentral del av aksjeinvesteringer siden aksjemarkedets opprinnelse. I Norge har tradisjonen med årlige utbytter vært sterk, spesielt i modne selskaper som banker, forsikringsselskaper og oljeindustrien. Allerede på 1800-tallet betalte norske selskaper som Norges Bank og private banker utbytte til sine aksjonærer.

På 1990- og 2000-tallet ble det mer vanlig med aksjetilbakekjøp som alternativ til utbytte, spesielt i USA. I Norge har imidlertid utbytte fortsatt å være den dominerende måten å returnere kapital til aksjonærene. Dette skyldes delvis skatteregler og en kultur for å prioritere kontant utbytte fremfor tilbakekjøp.

Etter finanskrisen i 2008 kuttet mange norske selskaper utbyttet for å styrke balansen. For eksempel reduserte DNB sitt utbytte betydelig i 2009. Siden da har DPS gradvis økt igjen for mange selskaper, drevet av god lønnsomhet og lave renter. I dag har Oslo Børs en rekke selskaper med stabile og økende DPS, som Orkla, Yara International og Telenor.

Historisk sett har DPS i norske aksjer fulgt konjunkturene. I oppgangstider øker utbyttene, mens de kuttes i nedgangstider. Investorer som studerer DPS over flere tiår kan derfor få innsikt i både selskapets sykliske natur og ledelsens evne til å opprettholde utbytte gjennom kriser.

Praktisk eksempel

La oss se på Equinor, Norges største børsnoterte selskap. Under er en tabell som viser DPS for Equinor de siste fem årene (tallene er illustrative og basert på trender, men realistiske for perioden):

En investor som eier 1000 aksjer i Equinor ville fått 12 000 kroner i utbytte i 2023 (1000 * 12). Over femårsperioden ville den totale utbytteinntekten vært 9,00 + 6,50 + 8,00 + 10,50 + 12,00 = 46,00 kroner per aksje, eller 46 000 kroner for 1000 aksjer.

Dette eksemplet illustrerer hvordan DPS gir et konkret mål på kontantstrømmen til aksjonærene. Samtidig viser det at DPS kan være volatilt i sykliske selskaper. Investorer bør derfor ikke basere seg utelukkende på historisk DPS, men også vurdere fremtidsutsiktene for selskapet og bransjen.

Fordeler og ulemper

Fordeler med DPS: Det er et enkelt og intuitivt mål på utbytte per aksje. Investorer kan raskt se hvor mye kontantstrøm de får per aksje, noe som er nyttig for å planlegge inntekt. DPS er også nyttig for å sammenligne utbyttepolitikk over tid for samme selskap, og for å vurdere om selskapet opprettholder eller øker utbyttene.

Ulemper: DPS tar ikke hensyn til aksjekursen, så det kan være misvisende alene. To selskaper med samme DPS kan ha helt forskjellig avkastning for investoren avhengig av kjøpskurs. DPS kan også påvirkes av engangsutbytter som ikke gjentar seg, noe som kan gi et falskt bilde av den underliggende utbyttepolitikken.

Videre fanger ikke DPS opp aksjetilbakekjøp, som også returnerer verdi til aksjonærene. Et selskap som kjøper tilbake aksjer i stedet for å betale utbytte, kan ha lav DPS, men likevel være svært aksjonærvennlig. DPS alene sier heller ikke noe om bærekraften; et selskap kan opprettholde DPS ved å låne penger, noe som er uholdbart på sikt.

Til slutt bør investorer være klar over at DPS ikke er sammenlignbart på tvers av bransjer. Forsyningsselskaper og eiendomsselskaper har ofte høy DPS, mens teknologiselskaper og vekstselskaper ofte betaler lite eller intet utbytte. Derfor må DPS alltid vurderes i kontekst av selskapets bransje, vekstfase og kapitalbehov.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy DPS alltid betyr god avkastning. Dette er feil fordi en høy DPS kan komme på bekostning av investeringer i vekst. Et selskap som betaler ut nesten alt overskuddet har mindre kapital til å ekspandere, noe som kan hemme fremtidig verdivekst. Investorer bør derfor se på utbytteandel og vekstpotensial.

En annen misforståelse er at DPS er det samme som utbytteavkastning. Som nevnt er utbytteavkastning = DPS / aksjekurs. To selskaper med samme DPS kan ha svært forskjellig utbytteavkastning hvis aksjekursene er ulike. For eksempel vil et selskap med DPS på 10 kroner og aksjekurs 100 kroner ha 10 prosent avkastning, mens et annet med aksjekurs 200 kroner har 5 prosent.

Mange tror også at DPS kan sammenlignes direkte på tvers av bransjer. Det er ikke tilfelle. Ulike bransjer har ulik utbyttepolitikk. For eksempel betaler teknologiselskaper ofte lite eller intet utbytte fordi de reinvesterer overskuddet i vekst, mens forsyningsselskaper betaler høyt utbytte fordi de har stabile inntekter og begrensede vekstmuligheter.

Endelig er det en misforståelse at DPS alltid er stabilt. Mange selskaper har som mål å øke DPS jevnt, men det kan kuttes ved økonomiske problemer eller strategiske endringer. Investorer bør derfor ikke ta DPS for gitt, men følge med på selskapets utvikling og utbyttepolitikk.

Oppsummering

DPS er et sentralt nøkkeltall for aksjeinvestorer, spesielt for de som søker inntekt i form av utbytte. Det viser hvor mye utbytte du får per aksje, og er enkelt å beregne og forstå. For å få et helhetlig bilde bør DPS ses i sammenheng med EPS, utbytteandel og utbytteavkastning.

Historisk har DPS i norske selskaper vært relativt stabilt, men det kan variere med konjunkturene og selskapets lønnsomhet. Ved å analysere DPS over tid kan investorer få innsikt i selskapets utbyttepolitikk og finansiell helse. Det er imidlertid viktig å være klar over begrensningene: DPS alene sier ikke alt, og det må alltid vurderes i lys av selskapets strategi, bransje og fremtidsutsikter.

For nybegynnere er DPS et godt sted å starte når man skal vurdere aksjer med utbytte. Kombiner det med andre nøkkeltall, og du vil få et bedre grunnlag for å ta informerte investeringsbeslutninger. Husk at historisk DPS ikke er en garanti for fremtidige utbytter, men det er et nyttig verktøy i verktøykassen.