Hva er diversifisering? – En komplett guide for norske investorer

Hva er diversifisering?

Diversifisering er en av de mest grunnleggende og viktigste strategiene innen investering. Enkelt forklart går det ut på å ikke legge alle eggene i samme kurv. I stedet for å satse alt på én aksje, ett fond eller én bransje, sprer du pengene dine på flere forskjellige investeringer. Målet er å redusere risikoen for store tap. Hvis én investering går dårlig, kan de andre investeringene veie opp for tapet.

For å forstå hvorfor diversifisering er så viktig, kan du tenke deg at du kjøper aksjer i bare ett selskap. Hvis selskapet går konkurs, mister du hele investeringen. Men hvis du eier aksjer i 20 forskjellige selskaper i ulike bransjer, vil et konkurs hos ett av dem bare utgjøre en liten del av porteføljen din. Resten av aksjene kan fortsatt utvikle seg positivt.

Diversifisering handler ikke bare om å eie mange aksjer. Det handler også om å spre investeringene på ulike aktivaklasser som aksjer, obligasjoner, eiendom og kontanter. Hver aktivaklasse reagerer forskjellig på økonomiske endringer. For eksempel faller ofte aksjekursene i en resesjon, mens obligasjoner kan stige i verdi fordi sentralbanken setter ned renten. Ved å kombinere slike aktiva jevner du ut svingningene i porteføljen din.

Forstå diversifisering

For å virkelig forstå diversifisering må vi se på begrepet korrelasjon. Korrelasjon måler hvordan to investeringer beveger seg i forhold til hverandre. Hvis to aksjer ofte stiger og faller samtidig, har de høy positiv korrelasjon. Hvis den ene stiger når den andre faller, har de negativ korrelasjon. Jo lavere korrelasjon mellom investeringene dine, desto bedre er diversifiseringen.

I praksis betyr dette at du bør velge investeringer som ikke er for like. Norske aksjer og internasjonale aksjer har for eksempel en korrelasjon på omtrent 0,7. Det betyr at de ofte beveger seg i samme retning, men ikke alltid. Aksjer og statsobligasjoner har derimot en korrelasjon nær null eller til og med negativ. Når aksjer faller, søker investorer ofte tryggere havner som obligasjoner, noe som kan øke obligasjonskursene.

En godt diversifisert portefølje kombinerer aktiva med lav innbyrdes korrelasjon. Tabellen under viser omtrentlige korrelasjonstall for typiske investeringer for en norsk investor:

Hvordan fungerer diversifisering?

Diversifisering kan gjennomføres på flere nivåer. Det første nivået er å velge ulike aktivaklasser. En typisk portefølje for en norsk investor kan bestå av aksjer (for vekst), obligasjoner (for stabilitet og inntekt), eiendom (for inflasjonsbeskyttelse) og litt kontanter (for beredskap). Innenfor hver aktivaklasse kan du diversifisere videre.

For aksjer kan du spre investeringene på tvers av bransjer som teknologi, helse, energi, finans og forbruksvarer. Du kan også spre geografisk: norske aksjer, europeiske aksjer, amerikanske aksjer og fremvoksende markeder. I tillegg kan du velge selskaper av ulik størrelse – store, mellomstore og små selskaper. På den måten reduserer du risikoen for at en enkelt bransje eller et enkelt land skal påvirke hele porteføljen negativt.

For de fleste nybegynnere er indeksfond den enkleste måten å oppnå bred diversifisering på. Et globalt aksjefond som følger MSCI World-indeksen gir deg eksponering mot tusenvis av selskaper i over 20 land. Et norsk obligasjonsfond gir deg eksponering mot statsobligasjoner og bedriftsobligasjoner. Ved å kombinere noen få slike fond kan du bygge en solid diversifisert portefølje uten å måtte kjøpe enkeltaksjer.

Historisk bakgrunn

Prinsippet om diversifisering er ikke nytt, men det ble først satt i system av den amerikanske økonomen Harry Markowitz på 1950-tallet. I 1952 publiserte han en artikkel med tittelen «Portfolio Selection», hvor han la frem det som senere ble kjent som moderne porteføljeteori. Markowitz viste matematisk at man kunne redusere risikoen i en portefølje uten nødvendigvis å ofre avkastning, ved å kombinere aktiva med lav korrelasjon.

For dette arbeidet fikk Markowitz Nobelprisen i økonomi i 1990. Teorien hans er fortsatt grunnlaget for mye av dagens investeringsrådgivning. Den effisiente fronten, som er en sentral del av teorien, viser den beste kombinasjonen av risiko og forventet avkastning for en gitt portefølje. Poenget er at du ikke bør ta mer risiko enn nødvendig for å oppnå ønsket avkastning.

I Norge har diversifisering blitt stadig viktigere ettersom flere har fått tilgang til internasjonale markeder gjennom fond og aksjesparekontoer. Før i tiden var mange nordmenn overinvestert i norske aksjer og spesielt i oljerelaterte selskaper. Finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014 viste hvor sårbar en slik konsentrert portefølje kan være. Diversifisering er derfor en sentral del av en sunn investeringsstrategi.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med en norsk investor som har 100 000 kroner å investere. Vi sammenligner to porteføljer: en udiversifisert og en diversifisert.

Udiversifisert portefølje: Investoren setter alle 100 000 kronene i én enkelt aksje, for eksempel Equinor. Hvis Equinor-aksjen faller 30% på grunn av lavere oljepris, taper investoren 30 000 kroner. Porteføljen er ekstremt sårbar for selskapsspesifikke hendelser.

Diversifisert portefølje: Investoren fordeler pengene slik:

• 60 000 kroner i et globalt aksjefond (forventet årlig avkastning 7%, risiko 15%)
• 30 000 kroner i et norsk obligasjonsfond (forventet avkastning 3%, risiko 5%)
• 10 000 kroner i et norsk eiendomsfond (forventet avkastning 5%, risiko 10%)

Ved å bruke enkle vektede gjennomsnitt får vi:

• Forventet avkastning: (0,6 × 7%) + (0,3 × 3%) + (0,1 × 5%) = 4,2% + 0,9% + 0,5% = 5,6%
• Omtrentlig risiko (forenklet): (0,6 × 15%) + (0,3 × 5%) + (0,1 × 10%) = 9% + 1,5% + 1% = 11,5%

Fordeler og ulemper

Diversifisering har mange fordeler, men også noen ulemper. Her er en oversikt:

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at diversifisering garanterer mot tap. Det stemmer ikke. Diversifisering reduserer risikoen, men den eliminerer den ikke. I en global finanskrise kan alle aktivaklasser falle samtidig, slik vi så i 2008. Likevel vil en diversifisert portefølje falle mindre enn en konsentrert portefølje.

En annen misforståelse er at jo flere aksjer du eier, desto bedre. Forskning viser at diversifiseringseffekten avtar etter omtrent 15-20 aksjer. Å eie 50 aksjer gir liten ekstra risikoreduksjon sammenlignet med 20, men kan øke administrasjonskostnadene. For de fleste er det mer effektivt å bruke indeksfond som gir bred eksponering med én enkelt investering.

Mange tror også at det å eie flere fond automatisk gir god diversifisering. Men hvis fondene investerer i de samme aksjene, får du overlapp og mindre spredning enn du tror. Sjekk alltid fondenes beholdninger for å unngå dette. Til slutt: diversifisering er ikke bare for store investorer. Småsparere kan enkelt oppnå god spredning gjennom fond og aksjesparekontoer med lave minimumsbeløp.

Oppsummering

Diversifisering er en av de viktigste verktøyene en investor har for å håndtere risiko. Ved å spre investeringene på ulike aktivaklasser, bransjer og geografiske områder kan du dempe svingningene i porteføljen og oppnå en mer stabil avkastning over tid. Selv om diversifisering ikke kan eliminere all risiko, reduserer den sjansen for store tap betydelig.

Husk at diversifisering ikke er en engangshandling. Du bør jevnlig rebalansere porteføljen din for å opprettholde ønsket risikonivå. For eksempel hvis aksjer har steget mye og utgjør en større andel enn planlagt, kan du selge noen aksjer og kjøpe mer obligasjoner. Slik holder du risikoen i sjakk.

For nybegynnere anbefales det å starte med et par brede indeksfond som dekker globale aksjer og norske obligasjoner. Etter hvert som kunnskapen øker, kan du utvide med eiendom, råvarer eller andre aktivaklasser. Uansett hvilken vei du velger, vil diversifisering være din beste venn på veien mot en tryggere investeringshverdag.